HJARTDAL (hovedkirke), gnr. 12 Holm (Hjartdal sogn). En stavkirke ble revet 1809 samtidig med at ny kirke i tømmer og med korsformet grunnplan, den nåværende ble bygget (Swensen 1940:124). Nåværende kirke er oppført av byggmester Halvor Høgkasin etter samme skjema som tre kirker tegnet av Jarand Aasmundson Rønjom. Den nye kirken står på (gnr. 12) Holm, på nordsiden av veien, mens den gamle, langovale kirkegården ligger rett på sydsiden på en odde ut i Hjartdøla. Rett vest for nåværende tun på Døsjå øvre heter det Klokkarmyra. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Retterstedet: I 1540 var det et stort bondeopprør i Ambjørndalen, der bønder fra hele øvre Telemark samlet seg i opprør mot kongen. Bakgrunnen var at bergverksfolk tok seg grundig til rette på gårdene. Da bøndene la ned våpnene for å forhandle ble de tatt til fange og seks bondeledere ble dømt til døden. Den ene fikk leve mot at han utførte henrettelsene. Retterstedet var på Bråråker som ligger rett ved kirkegården.
Drøye 100 m vest for Hjerkinn gård og fjellstue er det en lokalitet kalt Eysteinskyrkja, men dette er et nybygd kapell. Middelalderkirken skal derimot ha stått rett ned for nåværende gårdstun, jf. ID 11607 - Kirkebakken.
Nåværende kirkested ligger omlag 700 m nordøst for den middelalderske kirkelokaliteten og på nordsida av Bondalselva. Hjørundfjord stavkirke 1 sto på (gnr. 144) Hustad fram til 1580-tallet (1581 alt. 1584), jf. ID 214955. Da ble kirkestedet flyttet til Sæbø etter at kirken på Hustad nær var gått med i elvebrudd pga. flom. Det ser ut til at selve kirkebygningen ble demontert etter elvebruddet og deretter flyttet til Sæbø sammen med kirkens inventar. ”På Sæbø fekk kyrkja tuft i søraustre hjørnet av noverande kyrkjegard, og tre år etter elvebrotet stod ho ferdigreist”. Ifølge vitneopptak i 1715 var kirken da et stavbygg med langskip, kor og våpenhus, og rundt kirken var det svaler. I 1711-13 ble det bygd til en korsarm i tømmer mot sør, svalene ble revet og kirken fikk utvendig panel. I 1766 ble den sådan beskrevet: ”en af Staver bestaaende Kors-Kirke, der i Længde holder 26 og i Bredde 22 Skridt, foruden Choret, som er 10 Skridt langt, og har en Tilbygning af et lide Sacristie, hvori findes nogle gamle og ubetydelige Bøger, blant andet en gammel Gradual, i hvilken Kirkens Skæbne er optegnet”. I 1880 ble nåværende kirke bygd og samme året ble stavkirken revet. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkgårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
HOBØL STA. MARGARETA (hovedkirke), gnr. 106 Hobøl prestegård (Hobøl sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning (NK 17) står på (gnr. 106) Hobøl prestegård hvis opprinnelige navn er Hobøl (NG 383). Ca. 1400 ble det ikke ført prestbol til kirken, men Hobole alt med skyldstørrelse ble ført først i fortegnelsen over mensalgods (RB 122). I 1402 utferdiget presten sira Simon et brev i Hobøløs stofwo a prestgardenom (DN IV:722), hvilket antyder at det var først rundt 1402 at det ble opprettet prestbol på Hobøl. Dette vises også i et brev 1420 der det ble gitt gave ¿til boenahalz firi fyrnæmfdæn bondæ sin prestonom til bordheldis a Hoboele hwan æfter annen¿ (DN I:667). På 1570-tallet lå en skyldpart i Stennbøll til mensa ved Hobøl kirke, men den hadde inntil nylig ligget til fabrica (St. 13) og er i ettertid gått inn under Hobøl prestegård (NG 391). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til prestegården og Stenbøl, begge nevnt i RB (Hobøle, Steinsbøle s. 126), også (dagens gnr. 59) Hovin ha ligget til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. I 1400 skulle biskopen under visitas ligge her a Hobøle ij neter og han tok 4 huder i katedratikum (RB 549). 1487 skulle biskopen på visitas liggia ij nætter a Hobøøll (DN V:809). 18 mars 1391 var trolig biskop Eystein på visitas på Hobøl (DN I:530), likeså 19 februar 1403 (DN V:427). 1426 avsa biskop Jens dom i saken mellom prestene på Vestby og Hobøl ang. Gardha kirkio prestlighæ rentor: "prestenn a Hobøle hafue firi starf sitt ok thionesto sem han ther gerer tidhakaup landskyld ok offer alt sæm ther fæller tha han ther messo sægher vttan fyrnempda ij dagha" (DN I:711). Mesteparten av tjenesten ved Garder kirke ble tydeligvis da gjort av Hobølpresten. Kirken har en romansk døpefont i kleber (NK 324).
20.09.2012 Per Erik Gjesvold, ØFK:
Kilder:
DN I brev 278 (1342) «Arne Halwardzson prestr a Hobæle».
DN III 1104 (1526) jordsalg på vegne av kirken Sancte Margith i Hobøl.
R. B. 122, 549.
HOF (hovedkirke), gnr. 41 Prestegården (Hof sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor, står på (gnr. 41) Prestegården hvis opprinnelige navn er Hof (NG 53). Flere av nabogårdene foruten Prestegården bør kunne regnes til opphavsgården da kirken ble reist. Fordi det mangler enkelte blader i RB (s. 86) kjenner vi ikke jordegodset til Hof kirke ca. 1400. Prestbolet i middelalderen var likevel her som ellers et bruk av kirkestedsgården, for rundt midten av 1300-tallet het prestbolet Brænne prestgardenom (DN I:319, V:267) og var rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Ca. 1900 var dette et jorde under Prestegården (NG 61). I 1723 bestod prestegården av Hoff Præstegaard med Brende, Bredset og Lille Hof samt Wiige nordre og Stien (NG 53). Både nord og sør for kirken finnes navnene Kirkebrekka, og i nord ligger Prestegårdshagen. Sør for kirken, delvis innenfor og utenfor kirkegården, ligger flere steder rester av et større gravfelt. Gården var stevnegård (DN III:474). Ved domfellelsen 1367 (DN V:257) var biskop Halvard tilstede, trolig i forbindelse med visitas, hvilket er eksplisitt nevnt 1387 (DN III:474). Ved biskopens dom 1497 ble ei mølle i en foss kalt Prestbollfosz tildelt prestbolet (DN VIII:440 jfr. VIII:544). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Nåværende kirke står på (gnr. 180) Hof. I 1597 ble kirken lokalisert: "(...) til Haaffs kircke oc en bondegaard ligger strax hoss synden for, heder Haaff, den haffde wi paa den høyre haand ret om husen oc kircken paa den venstre haand, saa fore wi i øster til prestegaarden, som ligger strax Østen for kircken 1 pilskud" (JN 458). I 1739 ble kirken beskrevet som "en korsbygning i reisverk kledd utenpå med oppreiste tynne planker og innvendig kledd med sagbord med gammeldags maling". I vest sto et våpenhus og inntil koret i nord et sakristi, begge i tømmer (Trøseid 1983:97ff). Denne bygningen ble revet i 1858, og ny kirke på samme sted - den nåværende, en teglsteinsbygning med korsformet grunnplan - ble innviet på "tomten på nordsiden av den gamle kirke" i 1860 (Austad 1973:32-35). Rester av portaler fra en stavkirke, datert til 1200-tallet er bevart, og muligens var ¿reisverket¿ i 1739 uttrykk for en stavbygning med korsformet grunnplan (jf Austad 1973:28ff). I 1394 ble prestbolet ført som Thinghaugh abudh prestens og med skyldstørrelse, og ifølge en dom 1388 skulle presten gjøre åbud hvert tredje år (RB 454, 455 note 3, 553). Prestebolet var rimeligvis del av Hof (jfr. NG 271). I 1400 skulle biskopen under visitas ha 4 nattleger samlet for Hof, Mo, Åsnes og Våler kirker, og han tok (samlet) æi mæira en 6 huder i katedratikum (RB 554). I 1597 var Hof hovedkirke med annekser på Åsnes og Våler (JN 459). Ute på odden rett øst for kirke og prestegård ligger Presttjernet.
Fornminne: Fjernet røys. Her skal ha ligget inntil 1959 ei røys. Fjernet under nydyrkingsarbeide. Røysa skulle ha rundaktig og bestående av til dels store stein. Intet ble funnet under fjærningen av røysa, som ble kastet ned i sjøen. Kan muligens ha vært rydningsrøys. Opplysninger ved Martin Nøsten, 15.7.1975.