HOFF ST. ANDREAS (ØSTRE TOTEN, hovedkirke), gnr. 94 Prestegården (Hof sogn). Hoff kirke er en treskipet basilika med et smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning. Skipet har tverrskip mot nord og sør i møtet med koret, og over korsskjæringen et tårn. Den har rundbuede portaler i skipet mot sør og vest og i koret mot sør. Stilen er enkel romansk, og kun på skipets utvendige sørøsthjørnekvader er det figurdekor i høyt relieff. Utvendig på apsiden i øst er det innhogd et innvielseskors i lavt relieff, og et tilsvarende finnes innvendig på sørveggen i koret. Utvendig på apsidens sørside er det hogd en hånd i høyt relieff, og på en søylebase i skipets vestportal er det hogd en bjørn i høyt relieff. En datering til første halvdel av 1100-tallet faller rimelig. Rundt 1700 ble sentraltårnet revet og nytt tårn bygd til i vest. Samtidig ble de ytre langvegger i skipet ble bygd høyere slik at sideskipenes tak fluktet med hovedskipet, og søylene mellom hoved- og sideskipene ble fjernet og skipet fikk flatt tak. En middelaldersk alternisje i skipets østvegg på nordsiden, gjenmut 1895, ble åpnet under restaureringsarbeider i 1951-52 (Informasjonsbrosjyre, 1974). Kirken står på et felleseie mellom (gnr. 172) Hoffsvangen og (94) Prestegården hvis opprinnelige navn er Hoff (NG 64). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
HOL (Hol gamle), gnr. 19 Nerol (Hol sogn). Nåværende Hol kirke reist 1924 står på (gnr. 9, jf. ID 84595) Søre Holshagen i sørenden av Holsfjorden. Hol stavkirke, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning, står på (19) Nerol ved bredden av Holsfjorden i nordenden. Kirken er over tid kraftig om- og påbygd, og det er kun skipet bevart av den opprinnelige kirken. Kirkegården ble utvidet mot nord 1880, og da ble inngangen (tidl. i vest) flyttet mot sør. Kirkegårdsmuren ble i 1891 erstattet med stakitt, for seinere å bli erstattet med ny mur (NG 150ff, 167). Hol er trolig navnet på en storenhet som har omfattet området rundt Holsfjorden, derunder (11) Sindrol og (9) Holshagen. 13 april 1511 var biskopen på visitas ved Hol kirke (DN III:1051). Ned fjellet fra nordnordvest løper et gammelt veifar, Kyrkjevegen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
HOL, gnr. 68 Hol (Hol sogn). Eldste omtale av sognet, og av kirken på (gnr. 68) Hol, er i 1417 (Hols kirkyo sonk, DN II:641). I 1666 beskrives kirken som heller brøstfeldig, og ved besiktigelsen i 1725 var tilstanden uopprettelig. Innen 1734 var ny kirke reist – eller den gamle var demontert og nybygd med gjenbruk av anvendbart tømmer fra gammelkirken. Under en visitas i 1770 ble kirken beskrevet som en langkirke med et tilbygd kors på skipet mot nord, uten tårn eller sakristi. Dens samlede lengde var ca. 17 m, skipets bredde ca. 7 m. I 1804-06 ble nåværende kirke reist, en tømmerbygning med korsformet grunnplan. På denne tid var Hol enkesete, etablert som slikt i 1792. I 1830 beskrev prosten under visitas kirkegårdsmuren som forfallen, og slik hadde den vært i uminnelige tider. De døde ble på denne tid brakt til Buksnes kirkegård tvers av sundet, da Hol kirkegård var våt og til dels for grunn. I 1859 ble kirken tatt ned og gjenoppført med stort sett det samme tømmer, supplert med noe nytt. Østre korsarm ble ved denne anledning innredet til kor og sakristi ved en avdeling av den østligste delen. I tillegg hadde den våpenhus og takrytter over korsskjæringen (Berg 1971:546ff). Det kan se ut til at samtlige kirker er blitt reist på samme lokalitet (Gabrielsen 1998:48). I 1589 lå Hol som anneks til Buksnes hovedkirke (Thr.R. 85), og det samme var tilfellet i 1743 (Mordt 2008:190). Rett sør for kirken ligger høydedraget Kjerkhaugen. Noen kilometer sørvest for kirken, ute på Holsneset, ligger ei nausttuft med målene 44x10 m, datert til vikingtid og trolig restene av leidangsnaustet for Hålogalands nordre lut (Simonsen 1991:73). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).
HOLDHUS [gamle](HÅLANDSDALEN), gnr. 48 Holdhus (Hålandsdalen sogn). Kirken ligger strengt tatt midt i møtet mellom gårdsgrensene for (gnr. 46) Håland, (48) Holdhus og (49) Haugen. Den eldste kirken var trolig en stavkirke. Denne fikk i 1618 erstattet koret med et nytt i tømmer. Den nåværende kirke har kortilbygget fra 1618 samt et tømret skip fra rundt 1726 (NK I/2:8ff). I 1890 ble kirkestedet flyttet flere kilometer sørøstover til (72) Eide, men gammelkirken er fortsatt i bruk. Kirken er i Fortidsforeningens eie (Bendixen 1904:319), til hvilken den ble solgt i 1900. Kirkegården rundt gamlekirken, som i flere omganger har blitt påfylt, er omgitt av en steingard (NK I/2:24). Den var fortsatt i bruk rundt 1990. I 1306 lå det 14 skyldparter foruten parten i åbølet samt kyr til mensa, men kun 8 parter til fabrica (BK 67a-b). Rett inntil/øst for kirken ligger en gravhaug. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
HOLE (hovedkirke), gnr. 45 (=224) Hole prestegård (Hole sogn). Den opprinnelig romanske steinkirken hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. På slutten av 1600-tallet ble det bygd til tårn i vest og sakristi på korets nordside, og ved en kraftig ombygging og utvidelse 1736-37 fikk kirken korsformet grunnplan. Av kirken fra middelalderen står kun skipet tilbake, som del av vestre korsarm. Kirkegården er flere ganger utvidet mot sør samt mot øst i søndre del (NK 88ff, 103). På 1570-tallet ble Hole oppført som hovedkirke med annekser på Bønsnes, Stein og Lunder (St. 195f), mens den i 1590-årene beskrives som anneks til Norderhov, dog med egen sogneprest og eget anneks på Nes (JN 17). I tillegg fantes det på 1590-tallet en annekskirke på Bønsnes og et kapell på Stein, men sistnevnte hadde ingen tjeneste. At Hole Prestegardt ble bortbygslet på 1570-tallet betyr trolig at sognepresten da (så også på 1590-tallet?) bodde i prestegården på Norderhov kort vei unna. At prestebolet, mot sedvane, lå til fabrica og ikke mensa kan skyldes nettopp det forhold at kirkens fabrica var svært liten. Dette kan være en rimelig forklaring dersom Hole var anneks til Norderhov også på 1570-tallet, for selv om presten til Hole titulært var sogneprest var han trolig i praksis kapellan på fastlønn. Og dermed var det sognepresten på Norderhov som disponerte landskylden (med biskopens godkjennelse). Kirken står på (gnr. 224) Hole prestegård. Et bruk av prestegården heter (224/13) Kirkevoll, et annet (224/12) Kirkenær og et tredje (224/2) Klokkerplassen. Øst for kirken under prestegården ligger området Prestemoen. Drøye 100 m sør for kirken ligger rester av et gravfelt. På Helgeland ligger et område kalt ”Kong Rings ridebane”. (kartreferanse: CJ 049-5-2) (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
ALNES (HOLLEBY), gnr. 59 (=2059) Holleby (Tune sogn). Sarpsborg kommune. Rygh mener Alnes er det gamle navnet på Tuneøya og at det var et sogn med dette navnet rundt en kirke på den nordre del av Tuneøya. Han vil identifisere den i 1397 omtalte Alnes kirkia (RB 500) med det seinere kjente Holdeby capel (JN 10f) på (dagens gnr. 2059) Holleby (NG 303). Gårdene det gjelder er (dagens gnr. 2005) Blakkestad (Blakastadum i Alnese, RB 491, 1397), (2016) Stang (Stonghe ligghendes i Alnesse her i samme sogn, DN VIII:727, 1535) og (2057) Kolstad (Koolstadum j Aalnesi, RB 493, 1397) i dagens Tune sogn. Kolstad og Blakkestad er nabogårder til Holleby i nord og øst, mens Stang ligger inne på fastlandet vest for Tuneøya. Rygh har trolig ikke vært klar over diplomene fra 1426, men i disse blir Borg, Glemmen og Holleby nevnt som kapeller/annekser under sognekirken i Tune. Dermed er trolig hans hypotese om at Alnes og Holleby er to navn på samme kirke bekreftet. Christie slutter opp om Ryghs antagelse om at Holleby kan være kirkested for Alnes kirke og viser samtidig til lokalitetsnavnet Kirkeløkken på et jorde like sør for våningshusene på Holleby gods, og hvor det fram til 1937 stod en lund. I denne lunden er det ved grøftegraving blitt funnet kleberkvader med uthogde figurer og løvverkdekor (NK 232f). Selv om det i NK hevdes at en kirke med så rik utsmykning ikke kan ha stått på Holleby, men at steinene nok er kommet fra Sarpsborg, er det strengt tatt ingen grunn til å gå ut fra annet enn at det har stått en rikt dekorert steinkirke på Holleby, blant annet fordi gården var adelsgods i seinmiddelalder (jfr. DN I:1038). Det ble ikke ført prestbol til Alnes kirke i 1397 (RB 500), og det lå heller ingen bygselpart i Holleby til mensa ved Tune hovedkirke på 1570-tallet (St. 41f) og som kunne indikert et tidligere prestbol til Holleby kirke. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).