Lokalisering og avgrensing av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov stedsfesting av kirkestedet er NIKUs registrering i 2010 samt dette: HOLSEN, gnr. 9 Holsen (Holsen sogn). Eldste omtale av kirken er ca. 1330 (capellau a Holl, BK 22a). Nåværende kirken bygd 1861 står på (gnr. 9) Holsen. Middelalderkirken var en stavbygning som ble revet kort tid etter 1722 da ny kirke sto ferdig om lag 100 m opp/nordvest for det middelalderske tuftstedet. Dette stedet ligger fuktlendt og utsatt til for flom, nede på flata ved Holsavatnet, og lokaliteten kalles Gjerdslene. Nykirken var en liten langkirke i tømmer, og denne ble i 1861 erstattet med den nåværende på samme sted, og som også er en liten langkirke i tømmer (Aaraas & al 2000a:226f). Kirken ble ca. 1330 benevnt kapell, men det ser ut til at det da hadde egen prest, da det dro landskyld både til fabrica og mensa samt tok tiende (BK 22a), og det er ikke – som for kapellet på Vie ført rett over i BK – nevnt at prest annet sted tar landskylden. Det lå kun få skyldparter til mensa hhv. fabrica på dette tidspunkt. Bergen bispedømmes jordebok veksler mellom kapell og kirke, men ca. 1600 dro kirken landskyld til både fabrica og mensa, og den tok tiende, og den lå da som anneks til hovedkirken på Førde (JBB 121ff). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Den første kirken på dagens kirkested var en liten langkirke i tømmer fra ca. 1720. Denne ble i 1861 erstattet med den nåværende på samme sted, og som også er en liten langkirke i tømmer (Aaraas & al 2000a:226f). Holsen stavkirke 1 sto på det gamle kirkestedet, jf. ID 84611.
HOLT (hovedkirke), gnr. 33 Prestegården (Holt sogn). Kun skipet av den (trolig) romanske steinkirken er bevart. En del av kirken ble revet på 1750-tallet, og ved påbygg øst for skipet fikk kirken korsformet grunnplan (Ekroll 1997:242). Trolig var det et smalere, rektangulært (?) kor som ble revet, for i den bevarte del av kirken er en sørportal plassert helt i vest. Dermed kan det ikke være på tale med en kirke med rektangulært grunnplan, for da ville sørportalen stått i østre del av den bevarte del av bygningen. Kirken står på (gnr. 33) Prestegården hvis opprinnelige navn er Holt (NG 45). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Prestegården også (dagens gnr. 30) Lilleholt, (31) Solberg østre og (32) Solberg vestre kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. I en krans rundt kirken mot nord, vest og sør finnes navnene Klokkerkollen, Preståsen og Bispeheia. 30 juni 1374 var det muligens visitas på Holt (DN I:427). Under 100 m vest for kirken finnes rester av et gravfelt, og det er i nyere tid flyttet dit steinene i en ”dommerring” fra et annet gravfelt i bygda. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235/21, oppdatert tekst i 2014)
HOLTER ST. LAVRANS, gnr. 60 Holter søndre (Holter sogn). Kirken står på (gnr. 60) av Holter søndre, midt mellom dette tunet og det til (59) Holter nordre slik at det hele danner et langt tunområde med kirken midt på. Den nåværende kirken er trolig bygd på 1600-tallet og sannsynligvis på samme sted som middelalderkirken (NK 307). I 1393 ble prestbolet ført som af Løykini prestboleth alt og uten skyldstørrelse (RB 424), og det var da rimligvis et bruk steint og reint av denne. På 1570-tallet lå det en bygselpart i Løckenn til mensa ved Nannestad hovedkirke (St. 104). Løykini er identisk med (dagens gnr. 61) Løken (NG 399) og nabogård i sør til Holter. Til vanlig er navn som Løken (leikr + vin) av en eldre type enn Holter (flt. av holt n.), men de kan også være av yngre dato (jfr. gnr. 28 Guri i Tjølling, Vestfold). En slik tolkning for Løken/Holter sin del kan finne støtte i lokaltopografien idet gårdene samlet dekker et platå avgrenset ved bekkeraviner (ref. DN II:876), og ved at det ligger et gravfelt midt mellom de to gårdene. Om lag 300 m sør for kirken, på en liten odde i landskapet over Løken ligger restene av et gravfelt med navnet Korsbakkhaugen. Her går en bakke ned fra platået med kirken og gårdstunet, og navnet refererer trolig til et tidligere kors i friluft.
Holtålen/Haltdalen stavkyrkje har sidan 1937 stått på Sverresborg, hjå Trøndelag Folkemuseum. Kyrkja er lita og består av eit rektangulært skip i vest og eit lågare rektangulært kor i aust. Haltdalen er ei kyrkje i si klåraste og enklaste form, med veggsvillar på steinfundament, fire hjørnestavar som ber stavlegjene i skipet, og mellom svillane og legjene står dei vertikale veggplankane. Kyrkja har vore flytt ei rekkje gonger. Då den nye kyrkja i Haltdalen stod ferdig i 1881, vart den attverande delane av den gamle stavkyrkja kjøpt av Fortidsminneforeningen. Dei unike kuleforma basane til hjørnestavane skil seg frå andre stavkyrkjer. Dendrokronologiske undersøkingar viser at delar av virket er hogd ein gong etter 1159. I 2015 vart kyrkja sett i stand gjennom Riksantikvaren sitt stavkyrkjeprogram.
HOLUM, gnr. 17 (=99) Holmegård (Holme sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 99) Holmegård, hvis opprinnelige navn er Holum (NG 88), er i 1307 (ecclesie de Holeim, DN IV:73). Et kart fra 1749 viser hva som vel må være en langkirke i tømmer, der nåværende kirke står. Denne tømmerkirken ble sannsynligvis bygd i 1550- eller 1560 årene. Den ble revet i 1823 og nåværende kirke, en tømmerkirke med korsformet grunnplan, sto ferdig på den gamle kirkens tuft året etter og ble vigslet i 1825 (Nomedal 1975:7ff). Ifølge lokal tradisjon skal likevel den eldste kirken ha stått på Monen, et tidligere tørrlendt område under Holum om lag 800 meter sør og ned for nåværende kirke, innved Mandalselva, og «navnet Kjørkehauen peker i samme retning» (Nomedal 1975:6). I 1307 lå kallsretten til Holum kirke med capella de Hargnarstadum (ecclesie cum capella sibi annexa) til biskopen i Stavanger (DN IV:73; ang dette kapellet, se gnr. 57 Hennestad i Vigmostad sogn). Biskopen hadde da tapt sin kallsrett til Holum kirke, og erkebiskopen innsatte av den grunn en prest ved Stavanger domkirke til vikar ved Holum. Vikaren skulle samtidig betale ¼ av Holum kirkes inntekter til kannikene ved Stavanger domkirke (jf Daae 1899:92). I 1492 ble det gjennomført en jordehandel på Holum, a kirkiumesso aftan (DN V:942). Utgiverne av DN V mener dato for denne kirkemessen skal være Mathiasmessen 24. februar. Rundt 1620 var Halså hovedkirke med annekser på Holum, Øyslebø, Laudal og Harkmark (St.S. 225f). Til samme tid ble hovedkirkeprestens tiende fra Holum og Harkmark svart i korn eller laks, men fra Øyslebø og Laudal kom den som «redegierdt» (reide) i form av smørlauper (St.S. 230). Kirkegården ved Holum ble i 1852 utvidet med 3 favner mot nord og med tilsvarende i 1859, og nordmuren har fortsatt denne avgrensning. I 1870 foretok man igjen en utvidelse (Nomedal 1975:29f). Et kort stykke nord for kirken heter det Kjørkelia (tidligere bnr. 6) og rett øst for dette Kjørkefjellet. Sør for kirken og gårdstunet nede ved Mandalselva heter det Tingfjellet, en mulig referanse til tingsamlinger. Et bruk av Holum nede ved elva heter Krossen, muligens en referanse til et tidligere kors i friluft. På gården skal det i middelalderen ha stått et «kloster» (Daae 1899:334), altså et herberge for reisende. Holum skal ha vært adelig setegård og deretter krongods, for så å bli lagt til lagmannen i 1525 (NG 88). Dette er likevel kun lokal tradisjon fra amtmann P. Holm på 1790-tallet, hvilket samstemmer lite med at de øvrige gårder i området samtlige lå til kronen så langt tilbake det er kilder. Holum på 1400-tallet er belagt som sted der brev ble skrevet og/eller bevitnet av presten på Holum (DN VII:353) eller et større eller mindre antall lagrettemenn (DN XIII:152), og i 1492 er fogden i Mandalen på Holum på kongsstevne (DN VI:614). I 1525 ble Holum forlent lagmannen på Agdesiden (DN XXI:748), og det fortsatte den å være ut 1500-tallet. En mer sannsynlig forklaring kan derfor være at Holum var hovedgård i et godskompleks som ble konfiskert under for eksempel rikssamlingen, og at den hele tida var et administrativt senter for kronen. Navneendringen fra Holum til Holmegård skjedde på 1600-tallet, da det ble populært blant eliten å foreta slike moteskifter (NG 88). I 1861 ble det behov for reparasjon av kirkegårdsmuren, og tanken var å ta materiale fra den store gravhaugen ved kirkegårdens nordøstre hjørne, alternativt fra den lille rett nedenfor (Nomedal 1975:29f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendlasmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
Det ble innenfor selve planområdet ikke påvist kulturminner under befaringen. Det ble imidlertid registrert 4 kulturminner like nord for planområdet på en tidligere kultivert gresslette. Kulturminnene består av en fjøstuft og 3 gammetufter. Fjøstuften er av nyere dato, mens gammetuftene antas å være over 100 år. Det ble i samtlige gammetufter påvist trekullfragmenter ned til 11 cm under torva. Fornminne 1: Fjøstuft, 7 x 4 m, orientert NNØ-SSV. Består av 2 inndelinger, hvorav det største rommet ligger lengst mot N. Syllen består av støpt mur. Gressbevokst. Fornminne 2: Gammetuft, sirkelrund, med en diameter på 6 m. Vollhøyde ca 30 cm, vollbredde ca 50 cm. Godt markert i terrenget, med tydeligst vollkant i vest og nord. Gressbevokst. Fornminne 3: Gammetuft, rektangulær, 7 x 5 m, orientert NNØ-SSV. Vollhøyde 40 cm, vollbredde 80 cm. Godt markert, med tydeligst vollkanter i NV, S og SV. Gressbevokst. Fornminne 4: Gammetuft. Tegner seg som en oval forhøyning i terrenget, godt markert, 4 x 3 m, orientert Ø-V. Høyde ca 80 cm. Gressbevokst. Ettersom tuftene ligger utenfor planområdet vil de ikke bli berørt. Det bør likevel utvises varsomhet fordi tuftene ligger såpass nært opp til de planlagte hyttene.
Ved befaringen 17.08.2000:
Området er tidligere befart i 1998 i forbindelse med tomt for 7 hytter rett sør for omsøkte tiltak. Etter nye registreringer er følgende kulturminner endret og beskrevet som nedenfor:
K1: Tidligere registrert som fjøstuft. Denne er omregistrert som rester etter et toroms hus hvor tørrmur fortsatt er synlig. 7 x 4 m, orientert NNØ-SSV.
K2: Tidligere registrert som gammetuft. Etter prøvestikk både med spade og jordbor ble det ikke gjort funn av trekull eller spor etter humus og anna kulturpåvirka jord. Formen på forsenkningen var såpass uregelmessig uten klare voller. Kantene i NV og N så ut til å ha vært kuttet med spade. Antar at forsenkningen er rester etter torvuttak. Forsenkningen lå også helt i kanten av strandvollen som heller bratt ned til fjæra, en gammetuft har skjelden en slik form for plassering.
K3: Gammetuft, rektangulær, 7 x 5 m, orientert NNØ-SSV. Vollhøyde 40 - 50 cm. Vollbredde ca 70 - 80 cm. godt markert, gressbevokst. Ligger ca 10 - 15 m SSØ for K1, midt på jordet og lunt til. Prøvestikk viste fete kulturlag og det var masse trekullrester etter ildsted. Gammetufta kan også ha vært en to-roms tuft med en bolig og en fjøsdel.
K4: Tidligere registrert som gammetuft. Tegner seg som en oval forhøyning i terrenget, godt markert. 4 x 4 m, orientert Ø-V. Høyde ca 80 cm. Gressbevokst. Denne var så pass ny av dato, at den trolig er sjå eller uthus tilknyttet gården.