Lokaliseringen er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: HOP, gnr. 24. *1 (= 10) Ytterhop (Nordkinnhalvøya; Gamvik sogn). ”Hop Kirke nævnes ikke i Reformatsen 1589. Den anføres af Paus for 1620. I 1694 heder det: ’Forrige Tider har her staaet en Kirke og boet mange Folk, men nu ingen Kirke’. Kirken skal ha vært ”en herlig kirke med 3 taarne”. Den stod paa Ytre Hop” (NG 233). Eneste samtidskilde til en kirke på Ytterhop er et kart fra 1713-16, der Hoop kirke er avmerket (Trædal 2008:268). Trædal vil likevel holde Hop for et sagnkirkested, da den ifølge arkivmaterialet fra 1694 for lengst var nedlagt – kartet må således inneholde en anakronisme. At den ikke omtales i 1589 er ikke et tilstrekkelig bevis for at en form for kirkebygning ikke kan ha stått i Ytterhop også inn i nyere tid, da for eksempel Namdalsbeskrivelsen 1597 nevner en rekke korshus som Reformatsen av 1589 ikke har med. Ytre Hop ligger ytterst i sørøst på Nordkinnhalvøya. I Ytterhopbukta, på Ytterhopshalsen, ligger en større kirkegård fra nyere tid i bakkant av gårdshaugene nede ved sjøkanten. Ruinene skal ha vært synlige i 1766, men i 1891 kunne ikke Nicolaissen observere noen form for tuft. ”Den nåværende kirkegård (ca. 70x80 m) med solid steinmur rundt, ligger på øverste terrasse, ca. 6-8 m opp fra sjøen i Ytre Hop. Der kirkegården ligger er nokså flatt terreng, som så skråner nedover etpar hundre meter mot Indre Hop (…) Den gamle bebyggelsen i Ytre Hop har tydeligvis stått mot S i vika, og her såges til dels kraftige tufter, men en del av disse skal og være jamna noe utover (…) Den nåværende kirkegård skal visstnok ligge der den gamle låg, men der var på stedet ingen sikker tradisjon om kirkeplassen. Noen meinte kirka hadde stått N for kirkegården, andre S for den, men der er nå ingen antydning til tufter utover de som er bemerka” (H.D. Bratrein 13/8 1968). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA ska 06/02235-81)
HOPPERSTAD (VIK), gnr. 39 Hopperstad (Vik sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian a Hopreks stodum, BK 50a), av prest i 1322 (Kolbein prestr j Vik, DN II:147). Vik er et bygdenavn (NG 150), og det framgår ikke eksplisitt hvilken kirke som menes – Hopperstad eller Hove. Det mest sannsynlige er likevel at førstnevnte var hovdkirke også i seinmiddelalderen, noe flere av brevene tyder på (DN XII:150, 1413; DN XII:182, 1426; VII:170, 171, 176, 1340; jfr. også NG 171). Hopperstad stavkirke er bygd i andre fjerdedel av 1100-tallet og kraftig restaurert i 1885-91 som Fortidsforeningens eiendom. Dens opprinnelige eksteriør er i hovedsak ikke kjent. Skipet har portaler i vest og sør, koret i nord. Daterte fundamenteringstømmer, gjenanvendt i stavkirken, samt fragmenter med dekor i Urnesstil antyder en eldre kirke på stedet fra ca. 1060. Sognene til Hopperstad og Hove ble nedlagt i 1875 og ny kirke bygd på (gnr. 40) Vik prestegard i 1877. Stavkirken på (39) Hopperstad og steinkirken på (26) Hove ble likevel stående, og kirkgården på Hopperstad er fortsatt i bruk (Aaraas & al 2000b:129ff). Nykirken på Vik står ca. 500 m nordøst for Hopperstad kirke. Før ca. 1340 lå det høvelig med landskyldparter til både mensa og fabrica, og også her er det påfallende at det lå mange parter i andre kirkesogn (Tjugum, Kvamsøy, Tenol, Fresvik, Njøs, Arnafjord, BK 50a-b). Skyldparten j Grof j abølet (den seinere prestegård) ble ikke da ført først (Inprimis) i fortegnelsen over mensalgods, så muligens ble Grof på dette tidspunkt bygslet bort. Også i 1522 var Grof bortbygslet (NRJ III:408), så trolig ble ikke skyldparten etablert som prestebol før Hopperstad ble hovedkirke ved reformasjonstiden. Ca. 1600 var Hopperstad hovedkirke med annekser på Hove, Kvamsøy, Arnafjord, Austreim og Jostedal (JBB 158ff). I 1743 var Hopperstad (Vik) hovedkirke med fire annekser, derunder Hove (de øvrige unevnt) (Løyland 2006:301f). Brevet i 1340 (DN VII:170), der biskopen påla presten i Vik å kreve inn katedratikum og småtiende, er interessant mht. at de som det skulle kreves av var prestar eðr adrer kirkna vmbods menn. Disse ”andre” bør trolig i første rekke forstås som høgendeskirkeeiere, selv om også kirkeombudsinstitusjonen på denne tiden var begynt å bli etablert. En jordebok for Munkeliv fra 1427 (DN XII:190) omtaler gården (36) Bø som liggende i Sogne i Uikabygdh. Også (32) Espesete og (34) Midlag er nevnt på 1480-90 tallet å ligge j Vikebygdi (DN XII:257). Trolig viser dette til et gammelt hovedbøl (Bø) for nåværende gårder vest for elva Hopra, og der Hopperstad er en av utskillingene. Bnr. 12 under Hopperstad heter Klokkargarden. Et område av fjellsida vest for dalen, og som ligger til prestegården, heter Prestberget. Fra Hopperstad er det kjent et stort antall arkeologiske funn fra yngre jernalder, og gården må ha vært av de mektigste i Vik i middelalderen (Anker 2000:133 m/ref.). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69).
BØ (HORDABØ), gnr. 24 Bø (Bø sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 24) Bø. Middelalderkirken var trolig en stavbygning. Trolig ble koret nybygd i tømmer på 1640-tallet, skipet muligens før dette. I 1721 omtales kirken som en nyoverhalt tømmerbygning. Denne ble i 1875 erstattet av nåværende kirke (NK III:159ff). Det framgår ikke av NK hvorvidt samtlige kirker er reist på samme tuftområde. Ut fra ØK kan det se slik ut, da nåværende kirke står nede i kirkegårdens sørøstre hjørne. Gravplassen er i nyere tid utvidet mot nord og vest, og den er omgitt av en steingard (NK III:164). En eldre avgrensing mot nord vises rett nord for kirken, der steingarden løper noen meter mot nordvest og så bøyer i rett vinkel videre mot nordøst. Noen titalls meter mot sør ligger en separat kirkegård, trolig en tidligere koleragravplass. Før 1350 lå det 4,5 lauper til mensa, og 2 lauper og 11 kyr til fabrica (BK 56a). Rett nordøst for kirken, ute på en odde i Bøosen, heter det Korsneset. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
Fornminne: Gravrøys. På høyeste punktet på øya: Rundrøys, uklart markert, sees bare som en svak forhøyning, helt overgrodd med gress og skiller seg fra vegetasjonen omkring - som er mest mose og lyng. Prøvestikk i siden av røysa viste at den besto av liten til stor rundkamp, lagt på fjell. Mål: diameter ca 2 meter, høyde opptil 0,3 m.
Den første kirken på dagens kirkested ble reist i 1670, og ble erstattet av dagens kirke i 1893. Den første kirken i Horg sogn sto på Grinni, Horg Gamle kirkested, jf. ID 46100.
KIRKHORN (HORNINDAL), gnr. 38 (=205) Kirkhorn (Hornindal sogn). Eldste omtale av kirken er ca. 1330 (kirkian j Hornymudall, BK 18b, reg.). Nåværende kirke bygd 1856 står på (gnr. 205) Kirkhorn. Den erstattet en liten langkirke i tømmer og som trolig ble reist rundt 1600. Kirken før dette var trolig en stavkirke (Aaraas & al 2000a:110ff). Tømmerkirken skal ha vært noe lengre enn nåværende kirke men lavere og smalere. Nykirken ble reist like nord for den gamle og parallelt med denne, og tømmerkirken var i bruk fram til den nåværende sto ferdig: ”Det skal ha vore sovidt ein mann kunde smyga imillom” (Hatlelid & al 1956:14, 24, 28). En lokal antagelse er at ”Fyrr gamlekyrkja vart bygd på 1600 talet, var det ei stavkyrkja umlag på same staden, kanskje litt lenger aust” (Hatlelid & al 1956:12), men denne påstanden er ikke grunngitt med referanse til tradisjon eller annet. Ca. 1330 lå det godt med skyld til mensa men kun to kyr og ei geit til fabrica (BK 18b-19a). Til fabrica lå det ca. 1600 ingen landskyld, kun inntektene av 6 kirkekuer samt kirkeparten av tienden, og kirken lå da som anneks under hovedkirken på Eid (JBB 105). Rett nord for kirken heter det Prestegardskroken og Prestegardsøyane. I 1856 var det kirkegård kun på sørsida av nåværende kirke, mot nord skal grensa ha gått like inntil kirken. ”Mot sud meiner ein at grensa gjekk der porten er i dag og beint mot elvi i vest. Inngangsporten var den gongen mot sud, truleg litt nedanum midten av muren (…) Den nordre porten låg nokre stig lenger aust enn i dag, og herifrå gjekk grensa i ein spiss mot det sud-austre hyrna. Berre for få år sidan kunde ein sjå leivingar etter muren, og millom denne og muren i dag, var der merker etter gamle graver. Det nye sakristiet ligg soleis på den gamle kyrkjegarden. Kva tid muren var flytt nærare kyrkja, hev det vore uråd å få greide på (…) Etter 1856 vart tomti etter gamlekyrkja og heile kyrkjegarden elles påfylt eller ’kasta um’ som dei gamle sa” (Hatlelid & al 1956:91f). På gården, ned for tunet, ble det i 1898 gjort et gravfunn fra eldre jernalder (Aaland 1909:50). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan >brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
HORNNES, gnr. 14 Faret (Hornnes sogn). Eldste og eneste skriftlige omtale i middelalderen av kirke på (gnr. 14) Faret er i 1328 (ecclesia de Ornes, PN 24). Kirken har en døpefont i kleber, datert til 1150-1200 (Solhaug 2001:54). Rundt 1620 var Evje hovedkirke med annekser på Hornnes, Iveland og Vegusdal (St.S. 179f). Nåværende kirke er en tømmerkirke med åttekantet grunnplan bygd 1828. Det kan se ut til at det var en sterkt om- og påbygd stavkirke som da ble revet. «Den gamle kyrkja stod truleg litt lenger borte frå elva, på den andre sida av vegen [vestsiden] framfor den noverande kyrkja» (Danielsen & Kallhovd 1928:8ff, jubileumsskriftet Hornnes kyrkje 150 år, Uleberg 1969:318). Kirken står inntil/på nordsida av en bekk som danner grense mot (15) Hornnes. Eldste omtale av Faret er i 1668 (NG 186), så denne gården er klart skilt ut fra Hornnes lenge etter at første kirken på stedet ble reist (jfr. Uleberg 1969:318). Gårdsnavnet står i bestemt form og betyr stedet der det var overfart (over Otra) (NG 186). Noen hundre meter vest for kirken heter det Kjørkåsen. Ved veiarbeid i 1940-42 ble det på et åkerstykke nordvest for kirkegården funnet rester av flere førkristne graver fra rundt år 1000. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
MJØS (HOSANGER), gnr. 20 (=89) Mjøs (Hosanger sogn). Nåværende kirke med kirkegård står ute på en odde i Mjøsvågen på (gnr. 88) Holme (=Prestegarden). Middelalderkirken var mest trolig en stavkirke. Denne ble rundt 1600 erstattet av en tømmerkirke, som i 1795 brant som følge av lynnedslag. Ny kirke ble bygd i løpet av 1796, en rektangulær steinbygning uten innsnevret korparti. I 1865 var kirken utvidet mot vest med 12 alen (NK III:137ff). ”Hosanger kirke og prestegård ligger på et nes innerst i Mjøsvågen på nordsiden av Osterøy. Kirken lå opprinnelig på en flate øverst på neset, men den utvidede del av bygningen ligger i et bakkehell ned mot sjøen” (NK 139). Likevel; funnet av restene av den brannskadde middelalderske døpefonten under golvet i nåværende kirke mer enn antyder at nåværende kirke er reist på samme sted som (i alle fall) tømmerkirken fra ca. 1600. Den eldste kirkegården strakte seg ca. 8 m øst for korgavelen på nåværende kirke, avgrenset ved en murt terrasse. Mot nord avgrenses gravplassen ved en steingard om lag 11 m ut fra kirken, og dette er skillet mellom kirkegården og prestegårdens hage. Mot vest er utvidelser skjedd ved murte terrasser ned mot sjøen. Mot sør løper en steingard parallelt med kirken i ca. 6 m avstand. Gravplassen er i nyere tid utvidet betraktelig mot øst og sørøst (NK III:144). En kirkegård rundt 500 m sørsørøst for nåværende kirke, på (gnr. 89) Mjøs litt opp i den grunne dalen inn for Mjøsvågen, ble etablert i 1855 (Hole 1950:83). 12. mai 1329 var trolig biskop Audfinn på visitas på Hosanger (DN IV:188). Før 1350 lå det høvelig med skyldparter og kyr til så vel mensa som fabrica og krossen (BK 59b-60a). (kartreferanse: AJ 060-5-1).
(Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKI ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48 - oppdatert tekst 2016)