HUSTAD, gnr. 18 (=91) Hustad (Hustad sogn). Eldste sikre omtale av kirken er i 1589 (Hustadt kircke, Thr.R. 65). Nåværende kirke står på bnr. 42 av (gnr. 91) Hustad, inn for Nerlandsbukta innenfor havstykket Hustadvika. Gården er (trolig) nevnt i Soga om Magnussønene (kap. 23) i 1123, da kong Øystein i august dette året brått døde under veitsle ”på Stim på Hustad”. En gård ved navn Stim er ikke kjent fra de skriftlige kilder, men refererer vel til landskapet sørvest for fjellet Stemshesten kort vei nordøst for Hustad. Hustad var trolig forlent krongods i middelalderen, for ved juletider i 1329 holdt slekta til hr. Peter på Edøy til der (DN II:172). Det skal finnes en nedtegnelse fra 1539 om en stavkirke på gården, og i kirkestolen 1646 omtales to kirker samtidig: en stavkirke og en tømmerkirke med tilnærmet (?) korsformet grunnplan. Tømmerkirken brant ved lynnedslag i 1718, og først i 1738 sto en ny tømmerkirke med korsformet grunnplan med de indre mål 15,7x14,5 m (ø-v hhv. n-s) ferdig på tuftene etter den forrige. På 1870-tallet ble denne kirken funnet for liten. Materialene ble solgt ved auksjon og tufta ryddet i 1876, og i 1875 sto nåværende kirke ferdig, en langkirke i tømmer. Denne ble reist utenfor men helt inntil den gamle kirkegården. Ut fra utskiftningskartet 1865 ser det ut til at nykirken ble reist inntil/sør for daværende kirkegård. Kirkegården ble i 1873 og 1903 utvidet med 2 mål mot sørøst, den første utvidelsen ved tvangstakst for å få plass til nykirken; i 1923 videre mot sørøst og seinest i 1989 (Haugsgjerd 1974:13ff, Farstad 2000:35ff). I 1539 er Hustad nevnt som hovedkirke (DN XI:652), men i 1589 ble den ført som anneks til Aukra (Thr.R. 65). I 1755 ble Bud og Hustad skilt fra Aukra som eget prestegjeld med Bud som hovedkirke (Aas 1985:14ff). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegråder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
HUSTAD, gnr. 198. 199 Hustad (Hustad sogn). Nåværende Hustad kirke, en langkirke av tømmer, står på (gnr. 206) Hegstad dit kirkestedet ble flyttet 1887. Steinkirken på (199) Hustad, noen kilometer nord for Hegstad, ble overdratt til Fortidsforeningen og restaurert i perioden 1905-07. Eldste omtale av den middelalderske steinkirken er i 1533 (Hustad kircke, OE s. 84). Den har tårnfot/forhall i vest, rektangulært skip og et smalere, rektangulært kor. Dendrokronologiske dateringer fra kirken viser at tømmer i takverket i skipet ble hogd i 1162/63. Ut fra muringsteknikk og stiltrekk ved portalene kan det konkluderes med at kirken ble påbegynt i første halvdel av 1100-tallet og ferdigstilt rundt 1163, mens tårnfoten stod ferdig ca. 1180. Koret og skipet er murt i en rundbuet romansk stil med kvader delvis i lokal marmor og delvis i kleber fra bruddet øst for Mære kirke (Slipsteinsberget). Det forhold at det også ved Hustad kirke tidligere fantes utskårne dyrehoder og masker på stikkbjelkene over skipets murkrone gjør det riktig å plassere denne kirken i gruppe med de øvrige hvor det også finnes slike (Alstahaug, Mære, Værnes). I følge Holmsen må Hustad være blant de høvdinggårdene som i den tidlige rikssamlingstiden ble konfiskert av kongen, i og med at Tore Skjegg fra Husabø på Inderøya var blant de høvdinger som skulle tvinge kong Håkon den gode til å delta i blotgilde. Fra 1100- og 1200-tallet var gården trolig sete for den kjente Standalætta fra Sunnmøre, og kannik seinere erkebiskop (1224-26) Peter Brynjolvsson hørte muligens hjemme på Hustad. Peter var kongsvenn og Håkon Håkonsson promoterte ham for paven ved valget til erkebiskop. Peter ble vigslet av paven i Roma i 1225. I 1589 lå Hustadt som anneks under Sakshaug hovedkirke i Inderøy prestegjeld. Også i 1774 var Hustad anneks under Sakshaug, i 1909 var Hustad eget sogn i Inderøy prestegjeld (Brendalsmo 2006:627ff m/ref.). Det er ingen antydninger til et tidligere prestebol til kirken på Hustad. Ingen av topografene har opplysninger om fornminner på Hustad i nærheten av kirken eller tunet. Likevel finnes det indikasjoner på at det har vært et gravfelt på gården. På midten av 1800-tallet ble det funnet 7 sølvbarrer svøpt i bjørneskinn i en haug under et av husene på gården, men dette depotfunnet er gått tapt (Møllenhus 1973:53). Rett ut for kirkegårdsporten i vest ligger hva som muligens kan være restene av en liten gravhaug. På gården blir det hevdet at det tidligere er blitt funnet et vikingtids sverd på eller nær tunet, samt et par spinnehjul nede på åkeren i sørvest. Den om lag 3 m lange og flate steinen som er murt inn i ytterveggen i skipet på kirken skal i følge tradisjonen være en bautastein. Kirke med kirkegård ligger i tett kontakt med nåværende gårdstun, og slik skal det etter tradisjonen ha vært tidligere også. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).
HVAL ST. HALLVARD, gnr. 40 Hval (Frogner sogn). Nedlagt kirkested. Kirken sto på (gnr. 40) Hval, en gård som på slutten av 1300-tallet lå til bispesetet og som i 1617 var fogedgård i Bragernes fogderi (NG 313). Hval er nabogård i sør til kirkestedsgården Frogner. Kirken er ikke ført i stiftsboka på 1570-tallet, og på 1590-tallet ble det notert at det skjedde ”undertiden tienniste før reformasjonen” (JN 3). Det ble ikke ført prestbol til kirken ca. 1400 (RB 97), og det lå ingen bygselparter i Hval til Frogner hovedkirkes mensa på 1570-tallet (St. 92f) og som kunne ha indikert et tidligere prestbol til Hval kirke. I 1400 skulle biskopen under visitas ha 4 nattleger firi Fraunar, Syllingadall ok capellur og han tok 8 huder i katedratikum (RB 551). Hval bør da ha vært ett av disse kapellene. (kartreferanse: CJ 042-5-4). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Fornminne 1: Heller med bred åpning mot NØ. Nivået ved hulens åpning ligger ca 3,5 meter over terrenget nedenfor. Bunnen skråner ca 3 meter innenfor dråpefallet og ligger der ca 1 meter lavere. Selve bunnen er dekket av utsprengt stein, som dekker kulturlaget. En del stein som ligger i åpningen og ned mot flaten nedenfor, synes være nyutsprengt. Hulens bredde er ca 8 meter, høyde til dråpefall 5 meter, avstand fra åpningen til bunnen av hulen er 7 meter. Ca 9 meter NV for fornminne 1: Fornminne 2: Hule med funn fra eldre jernalder. Åpning mot Ø. Hulen er dypere og trangere enn nr 1. Mål på vedlagte skisse. Hulens bunn er til dels dekket av nedraste blokker av varierende størrelse, forøvrig har gulvpartiet et ganske jevnt sand- og jordlag. I åpningen vokser en del gress og brennesle. Området utenfor hulen er i samme nivå, men ca 8 meter ØNØ for åpningen skråner terrenget ned mot idrettsplassen. Ca 10 meter VNV for fornminne 2: Fornminne 3: Hule med åpning mot ØNØ. Mindre hule, se tegning og mål på vedlagte skisse. Selve huleåpningen er formet som en rund trakt mot et større rom (2,8 x 2 meter) i noe lavere nivå enn bakken utenfor (ca 0,6 meter lavere). Bunnen består av jord og sand og er forholdsvis fri for stein. Terrenget rett utenfor huleinngangen er en mindre flate (ca 2 x 2 meter) beskyttet av et overheng (3 x 1,5 meter). I SØ-delen av denne flaten fantes ved E. Høvdings undersøkelse i 1926 et ildsted fylt med skjell og andre matrester. Utenfor denne flaten skråner terrenget nedover mot NØ. N for huleåpningen i nr 3 dreier berget brått mot VSV.
HVALER (hovedkirke), gnr. 3 Hvaler prestegård (Hvaler sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og rektangulært, smalere kor med apsidal avslutning står på (gnr. 3) Hvaler prestegård hvis opprinnelige navn er Brimnes. I 1397 ble prestbolet ført som Prestbolet Brimnes men med skyldstørrelse (RB 513), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården og identisk med dagens Hvaler prestegård (jfr. NG 259). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper kan Brimnes ha vært bruk av (dagens gnr. 23) Rød store i tiden da kirken ble reist. Det er ikke usannsynlig at kirkestedsgården bar navnet Hvaler. Kirken har en døpefont i kalkstein fra ca. 1300 (NK 173). Rett opp/nordøst for kirken ligger Kirkås. Ei bukt sør for kirken og Prestegårdsskogen heter Prestesand. Lokal tradisjon refererer et kirkeflyttingssagn mht. et opprinnelig byggested på Asmaløy.
HVARNES ST. OLAV, gnr. 132 Hvarnes vestre (Hvarnes sogn). Kirken står på bnr. 4 under (132=2132) Hvarnes vestre. Til opphavsgården må videre iregnes (dagens gnr. 133=2133) Hvarnes østre. I 1398 ble prestbolet ført som alt prestbolet uten navn men med skyldstørrelse (RB 48), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. På 1570-tallet lå en bygselpart i Huarrenes til mensa ved Hedrum hovedkirke (St. 60), trolig tilsvarende det tidligere prestbolet. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)