INGEDAL, gnr. 114 (=1114) Bø østre / 115 (=1115) Bakke (Ingedal sogn). Den romanske steinkirken hadde opprinnelig rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Ca. 1730 ble koret revet og kirken utvidet mot øst i skipets bredde (NK 148ff). Kirken står på et felleseie mellom (gnr. 1114) Bø østre og (1115) Bakke. Ifølge Rygh er kirkestedsgårdens navn opprinnelig Ingrardalr, jfr. det lokalt benyttede navn Ingedalsbø om (113. 114) Bø vestre og østre (NG 249). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør opphavsgården i tiden da kirken ble reist foruten Bø og Bakke ha inkludert også flere av de følgende gårder: (dagens gnr. 109) Jørstad, (110) Melleby, (111) Rød, (112) Utengen, (116. 117) Besberg øvre og nedre. Både Jørstad og Besberg har jord som strekker seg tett opp mot kirken. I 1397 ble det ikke ført prestbol til kirken (RB 510), og det lå heller ingen bygselparter i verken Bø eller Bakke til mensa ved Skjeberg hovedkirke på 1570-tallet (St. 30f) og som eventuelt kunne ha indikert et tidligere prestbol ved Ingedal kirke. Under 100 m øst og sørøst for kirken ligger rester av et større gravfelt.
Kirkestedet var tidligere oppe i tunet på Hilde øst for der nåværende kirke står, og lokaliteten kalles Kyrkjeækra. Kirkestedet – og trolig også kirkebygget – ble flyttet ned mot fjorden i 1580 (Aaland 1932:93ff). Før det sto Innvik stavkirke sto på Hilde kirkested, jf. ID 223581. Nåværende tømmerkirke med åttekantet grunnplan, bygd 1822, står på (gnr. 122) Hilde nede på strandvollen der Floelva munner ut i Innvikfjorden.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Der er ingen indikasjoner om hvor kirkestedet kan ha ligget. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: Istre, gnr. 70.71. Istre nordre og søndre (Tjølling sogn). I 1398 ble det ikke ført verken mensalgods eller prestbol til Istre kirke (RB 54), og det lå heller ingen bygselparter i Istre til mensa ved Tjølling hovedkirke på 1570-tallet (St. 57f) og som kunne ha gitt indikasjon på et tidligere prestbol ved Istre kirke. Kirken ble seinest fra 1320 betjent fra Tjølling kirke. På et tidspunkt før dette hadde nemlig biskop Håkon overført det aller meste av kirkens landskyld til St. Stefans hospital i Tunsberg, unntatt en liten skyldpart som var blitt liggende til presten på Tjølling som kompensasjon for messehold på Istre (herra Hakon biskuper haffuer skipath vndher fyrnemdan spithaall aller ther ægner sum till Jstro kirkiu liggia nema thet v markabooll er prester fyr theker ær synnger a Thyodlingh for thet ath han veither [thionosto] ath kirkiu, DN II:139). En av fjerdingene i Tjølling sogn bar navn etter gården (1439: Istre fierdungh j Þiodelingh sokn, DN I:769).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kirken ble seinest fra 1320 betjent fra Tjølling kirke. På et tidspunkt før dette hadde nemlig biskop Håkon overført det aller meste av kirkens landskyld til St. Stefans hospital i Tunsberg, unntatt en liten skyldpart som var blitt liggende til presten på Tjølling som kompensasjon for messehold på Istre.
IVELAND, gnr. 33 Birketveit (Iveland sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 33) Birketveit er i 1426 (Ivilanzdh kirkiu, DN XV:56). Både Birketveit og (32) Hiltveit er skilt ut fra (31) Iveland (NG 179). Nåværende kirke, en tømmerkirke med korsformet grunnplan, ble bygd i 1837. Den ble reist på samme sted som en eldre kirke, en langkirke i tømmer, og som ble revet året før: «Den nye kyrkja kunne nå settast på den gamle tomta, men litt blei ho flytt (…) kom så mykje lenger mot sør at ein som dei kalla for ’Jon Vestlending’, blei liggande under preikestolen. Han hadde blitt gravlagd under ufsedropane på den gamle kyrkja» (Øina 1987:6, Fjermedal 1969:12f). Rundt 1620 var Evje hovedkirke med annekser på Hornnes, Iveland og Vegusdal (St.S. 179f). Det forhold at hovedkirkepresten på Evje i 1548 solgte ødegården Iveland, og som da lå til Evje kirkes mensa, kan muligens indikere at gården – eller deler av den – tidligere hadde vært prestebol (DN XXI:924 jfr. IV:1130). Denne skyldparten (1 hud) lå ca. 1620 fortsatt som inntekt til Evjepresten (St.S. 182). Dalføret som går opp/nordøst for kirken heter Kyrkjedalen. Under 100 m sørvest hhv. nord for kirken ligger rester av et større gravfelt som nok har strukket seg videre nord- og nordvestover. Gravfeltet heter Kyrkjemyra. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkiregårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
Fornminne: Rundrøys. Lite synlig i terrenget, uklart markert. Består av stein som kan kjennes under tett mose og lyngdekke. Lav forsenkning i sentrum (diameter 1 meter, dybde inntil 0,2 meter). Sterkt overvokst av lyng og mose. Mål: diameter 4-5 m, h. opptil 0,3 m.