Jakob kirke - Kulturkirken Jakob - Hausmanns gate 14
opphav
Riksantikvaren, Hovedkontor
informasjon
Jakob kirke var opprinnelig sognekirke for Jakob menighet (nedlagt 1985). Kirken ligger ved det tidligere Ankertorget/Ankerløkken Kirkegaard. Et forslag om riving av kirka i 1985 medførte at kirka og et området rundt kirka ble fredet i 1991. Fredningen omfatter kirkebygningens eksteriør og interiør med fast inventar som prekestol, alterring og altertavle med Eilif Peterssens maleri med ramme.
Kirken er oppført i rød tegl etter tegninger av stadskonduktør G.A. Bull. Den sto ferdig i 1880. Den brukes i dag som kulturkirke.
Beskrivelse fra lokalitet:
Noen Jacobskirke i Bergen ikke nevnt i m.a.kilder, men på 1500-tallet omtales flere kirker/kapeller med dette navnet. Et Jakobskapell kan ha vært anlagt i seinmiddelalderen i forbindelse at Korsveien ble anlagt. En annen Jakobskirke på Nordnes. Ingen eksakt lokalisert.
Beskrivelse fra Kirke:
Det dreier seg sannsynlig om to kirker eller kapeller, men lite eller inget er kjent om dem.
JELSA (hovedkirke), gnr. 38 (=137) Jelsa (Jelsa sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 137) Jelsa er i 1280 (Jalza kirkiu, DN I:70). Nåværende kirke bygd 1647 erstattet en eldre stavkirke på samme tuftsted, og det er funnet merker i tårnfoten etter de gamle stavene. Vestgavlen ser ut til å være bygd av staver fra den eldre kirken (Foldøy 1981:214ff). Rundt 1620 lå presten i uskiftet sameie med bøndene på gården, og det samme gjaldt utmarka, mens skogen ser ut til å ha vært beite utelukkende for bøndene. Jelsa var til samme tid hovedkirke med kirken på Sand som anneks (St.S. 107). Nåværende (139) Bergje, trolig del av opphavsgården Jelsa (jf. DN IV:344), var prestegård seinest fra rundt 1620 (St.S. 107). I 1842 fantes det ifølge Kraft på sletta rundt kirken en rekke mindre gravhauger, og i en større nær kirken ble det ved graving funnet to runde, rødlige steinkuler på ¾ alen, og disse ble i ettertid plassert på kirkeporten som dekorasjon. (kartreferanse: AN 032-5-4). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)
JEVNAKER, gnr. 140 Jevnaker prestegård (Jevnaker sogn). Den eldste kjente kirke på (gnr. 104) Jevnaker var en romansk steinkirke med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med muret hvelv. En besiktigelse 1694 viser til kun to portaler: vest i skipet og sør i koret; sannsynligvis var da en portal i skipets sørvegg allerede gjenmurt. I 1691 ble korets sør- og vestvegger tatt ned, likeså også den meget smale korbuen og skipets sørøsthjørne, og alt ble gjenoppmurt, samtidig som korhvelvet ble fjernet. Kort etter 1740 ble plassmangel i kirken løst ved at skipet ble utvidet ved at sørveggen ble fjernet og et tilbygg reist mot sør. Kirken ble revet i 1832, og den nåværende kirken, en tømmerkirke med grunnplan som en avlang åttekant ble innviet i 1834 (Bugge 1932). Det ser ut til at denne kirken ble reist på tuftene av den forrige. Prestegårdselva renner mot vest forbi kirken og prestegården. En stor mo i åsen nord for kirken kalles Prestmoen, lik også et område nede ved kirken. Et bruk av Hensrud kalles (137/2) Presthagen. Rundt 100 m nord for kirken ligger rester av et gravfelt. Nabogården (139) Bratval var setegård for Ludvik Munks gods på 1590-tallet. Et område under Bratval heter (139/5) Klokkermarka. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
JONDAL, gnr. 28, Prestegard (Jondal sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 28) Prestegard, på auren der Jondalselvi munner ut i Jondalsviki. En middelaldersk stavkirke med svaler rundt hele ble revet i 1725 og erstattet med en tømmerkirke reist i 1727. Da tømmerkirken ble revet fant man under og i golvet rester av stavkirken, samt en rekke mynter i massene under golvet. Nåværende kirke er bygd i 1888 (Bendixen 1884:31, 1904:39). Laftekirken fikk samme lengde som stavkirken og ser ut til å ha blitt reist på den samme grunnmuren. Materialene fra den gamle kirken ble auksjonert bort før nybygget ble reist. Da nykirken ble bygd måtte 25-30 graver flyttes for at denne skulle få plass (Gulestøl & Kristensen 1988:28f, 33). Disse gravene lå trolig øst for kirken. Det kan videre se ut til at også nåværende kirke er blitt reist på det samme sted som de to eldre kirkene, da det under den nåværendes sørvesthjørne er blitt observert en eldre (?) grunnmur (Eide 1978). Kirkegården ble utvidet i 1874 og ved nybygget i 1888 (Kolltveit 1954:256), og i 1964 i den nordlige kanten og mot nord i 1983 (Gulestøl & Kristensen 1988:109ff). Det skal være sogneprest Ole Gjerdrum ved Strandebarm kirke som i 1726 lot bygge ny kirke i Jondal (Bendixen 1891:15f). Ifølge tradisjonen skal Jondal en periode ha vært anneks under Vikør kirke før den i 1585 kan dokumenteres å ligge til Strandebarm (Olafsen 1903:21). Ca. 1330 lå det høvelig med skyldparter til mensa, til fabrica kun én part, og presten dro inntektene av kirkens 15 kyr (BK 82a-b). At Præst husum ikke ble ført først under mensalgodset ca. 1330, kan antyde at bruket ble bygslet bort og at det da ikke var prest ved kirken. Således i biskop Audfinns brev av 1329 om pavetiende fordelt på de forskjellige prester og kirker, mangler for tre kirkesteder presiseringen ”firir sik ok kirkiu sina luki prester”. I stedet heter det kun ”af Jona dale Vikoeyium ok Odda halfa mork (DN I:206), hvilket bør forstås som at det da ikke var egne prester ved disse kirkene. Også i 1521 (NRJ III:134) var bruket bortbygslet. Ved utvidelse av kirkegården i forbindelse med nybygging av kirke på 1880-tallet ble det under det eldre gjerdet funnet en kvinnegrav fra yngre jernalder og to andre graver (Bendixen 1889:16, 80). I tillegg fantes ”lige ved indgangen til kirken” ei røys med diameter 15,5 m og høyde 2 m, datert til 500-tallet; på og nedenunder terrassen der kirken ligger ute mot kanten har det vært et større gravfelt av røyser og hauger (Bendixen 1884:30). ”I 1882 ble det gravet ut i en gravhaug. Denne haugen lå like utenfor kirkegården på nedre side” (Olsen 1942:114). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)