Kant i kant og SSV for gårdsvei: Fornminne: Rundrøys, jordblandet. Lite synlig i terrenget, uklart markert. Ujevn overflate. Ikke noe krater i sentrum, men røysa er en del forstyrret. Avgrenses i N av en NØ-SV-gående grøft. Overvokst av bjørk, einer og gress. Mål: diameter ca 5,5 meter, høyde ca 0,6 meter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Augustinerkloster, kan være opprettet ca 1150, viet Johannes Døperen. Lite kjent om klosteret, men det ble gradvis avfolket på 1400-tallet og brant trolig i 1489. I 1552 fikk Bergen by bruksretten til kirke og kirkegård. Klosteret brent og delvis revet 1561. Kirketårnet ble vektertårn og sto til 1712, og mange av de hvelvede kjellerene var i bruk opp til 1800-tallet. 1823 tegnet L.D. KLüwer en planskisse over synlige bygningsrester. Klosterkirken påtruffet ved gravearbeider i 1895. Kirkegården har ligget N og Ø for kirken i området ned mot Strandgaten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kloster med hvelvede kjellerrom og hvelvet steinkirke, bygget ca 1180-90. Sannsynligvis få rester igjen i grunnen.
JORANGER, gnr. 2 (= 94) Prestegarden (Joranger sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian a Ierungum, BK 38a). Joranger kirke på (gnr. 94) Prestegarden ligger etpar kilometer nordøst for en annen kirkestedsgård, (111) Fet. Nåværende kirke på Prestegarden er bygd ca. 1620 til erstatning for en eldre stavkirke. Materialer fra denne finnes gjenanvendt i den stående kirken, som har rektangulært skip (11,5x8 m) og smalere, kvadratisk kor (5,5x5,5 m). På 1960-tallet ble det lagt grunnmur under kirken, da den etter hvert hadde fått store råteskader (Aaraas & al 2000b:217f). Trolig er nåværende kirke bygd på samme tuft som den foregående. Før ca. 1340 lå det høvelig med skyld til mensa men kun fire parter til fabrica, og tre av disse lå i andre kirkesogn enn det egne (Fortun, Gaupne, Årdal, BK 38a-b) – noe som er nær enestående for en lokalkirke i Sogn og Fjordane. Ca. 1600 lå Joranger som anneks til hovedkirken på Hafslo (JBB 143ff). Joranger var adelig setegård og lå en periode til familien Benkestok (Heiberg 1970:31). Bnr. 14 av Joranger øvre heter Krosshaug, en antydning om et tidligere kors i friluft. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
JOSTEDAL, gnr. 8 (=193) Jostedal prestegard (Jostedalen sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian j Iostru dall, BK 39a), men prest nevnes allerede i 1322-23 (Asle prest af Jostrudall, DN VII:98). Nåværende kirkje står på (gnr. 193) Jostedal prestegard hvis opprinnelige navn trolig er Breiðeimr (NG 3). Fram til ca. 1550 ser det ut til at det sto en stavkirke på stedet, og også den neste kirken (revet ca. 1660) skal ha vært en stavbygning. Det ble i 1656 avgitt edfestet erklæring av lagmennene på at daværende kirke, som sto til forfalls, var bygd 100 år tidligere. Denne ble så revet da ny kirke, en liten langkirke i tømmer, sto ferdig i 1660. Denne var 12 m lang og 11 omfar høy. Gjennom 1700-tallet ble denne kirken suksessivt utvidet og ombygd, dog slik at det som tidligere var koret skal være framre del av skipet i nåværende kirke. Folk i dalen skal tidligere ha sognet til Dale kirke, og fra gammelt av går det en vei dit over Vigdal. Materialer fra gamlekirken er blitt gjenanvendt i den nåværende. Da golvet i nåværende kirke ble skiftet ut i 1960 ble det funnet flere graver, samt ei stor steinhelle man mente var den gamle alterplata (Aaraas & al 2000b:229f). Plasseringen av kirken som ble revet ca. 1600 er ukjent, men ut fra det ”vanlige mønster” for nybygg rundt 1600 er det sannsynlig at nykirken er blitt bygd på samme sted. På den annen side antydes det i den lokale tradisjon at det kan være en viss – om ikke stor – avstand fra der nåværende kirke står til der middelalderkirken sto: ”Da Justedalens Nybyggere efter den sorte Død skulde bygge en ny Kirke, valgte de dertil en Slette tæt ved Prestegaarden, som endnu kaldes Kirkestein; men alt hva man byggede om Dagen, blev om Natten nedrevet og fundet paa en nærliggende Bakke, hvor man da tilsidst blev enige om at bygge Kirken. Da man begynte at rydde Skoven, stødte man heel uventet paa den gamle Kirkeklokke, som endnu findes i Kirken (…) Endnu i det 16de Aarhundrede kaldes Justedal ’Kongens Ødemark’, og ifølge en Matrikul af 1661 hørte alle Dalens Gaarde den gang til det saakaldte Apostel-Gods” (Faye 1948:129). Lokaliteten Kyrkjesteinen skal være rett sør for nåværende kirke (Aaraas & al 2000b:229). Dette er et regulært flyttingssagn, men det viser trolig til et mindre kapell (korshus) for reisende og ikke til en flytting av lokaliteten for sognekirken. Før ca. 1340 lå det kun fire skyldparter til mensa samt xix kyr ok halft kyrlagh, til fabrica kun 12 kyr (BK 39a). Det var prest ved kirken på 1300-tallet (DN VII:98, I:432), og navnet Prestøygarden oppe i lia nordvest for nåværende prestegård viser trolig til det middelalderske prestebolet. Ca. 1600 heter det at bosettingen i dalen nylig var tatt opp igjen, men fordi avlingene frøys var det ingen inntekter å hente for kirken (JBB 161f). I et lite sidedalføre drøye 500 m nordvest/opp fra kirke og prestegård heter det Prestøygarden, rimeligvis stedet der den tidligere prestegården lå, og rett opp/sørvest for prestegården heter det Prestegardsli. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)