Klinga kirkested / Klinga kirke 3 - tidligere Klinga kirke 2
opphav
Riksantikvaren, Hovedkontor
informasjon
Beskrivelse fra lokalitet:
Eldste omtale av en kirke er ved sognet i 1563 (Syuiick sogen, DN XI:710). Middelalderkirken sto på (gnr. 21) Sævik ca, 2,7 km nordøst for dagens kirkested, jf. ID 162244 - "Klinga gamle kirkested". Klinga stavkirke 1 og klinga kirke 2 har feilaktivg vært registrert på dagens kirkested. Begge disse kirkene sto på Sævik kirkested. Informasjonen om begge disse kirkene er flyttet til ID 166244. Dagens kirke er følgelig Klinga kirke 3 - tidligere kalt Klinga kirke 2.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I 1863 ble det ved kongelig resolusjon vedtatt å flytte kirkestedet i Sævik til (gnr. 5=23) Klinga noen kilometer (2,7 km) mot sørvest og reise et nybygg der. Den nåværende kirken på Klinga er en langkirke av tømmer innviet i 1866. Det gamle kirkebygget på Sævik ble solgt til en privatmann som rev det og gjenoppførte det som brygge/sjøbod inne i Namsos i 1872.
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: KLYVE STA. MARGARETA, gnr. 23 Klyve østre (Solum sogn). Nedlagt kirke. Kirken stod mest trolig på (gnr. 23) Klyve østre (Refsdal 2001:35f), selv om Rygh (NG 162) har den på (7) Klyve vestre. Gjone (1965:297f) argumenterer derimot for sannsynligheten av Klyve vestre. Det er uvisst hvor på Klyve kirken stod, og området i dag er i det store og hele forstadsbebyggelse til Porsgrunn. I 1401 foretok biskop Eystein en deling av det lille som var av kirkens landskyld på mensa hhv. fabrica (RB 19), og i tiden fram til 1570-tallet kom det kun inn etpar skyldparter. I stiftsboken 1574-77 ble det notert at ¿Kloffues Capels er aff Claus Huittfeld Och Mester Franndtz [biskop] med hindis goedtz laugh thill schienn Presteboell¿ (St. 53), hvilket betydde at kirken var nedlagt og at det dermed ikke lenger ble holdt tjeneste der. 20 år seinere nevnes ikke kapellet av JN, så bygningen må da ha stått til forfalls. Det ble ikke ført prestbol til kirken i 1401 (RB 19), og heller ikke på 1570-tallet gis det indikasjoner på et slikt gjennom bygselparter i Klyve til mensa ved Skien hovedkirke (St. 53). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Klyve østre også (dagens gnr. 24) Knarrdal kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Om lag 1700 m vestsørvest for Klyve heter det Kjerkeås. På (bnr. 32) Rugla ligger fire gravhauger med diameter ca. 30 m, og kort sørvest for disse ligger 3-4 mindre jordblandede røyser.
KLÆBU, gnr. 21 Klæbu prestegård (Klæbu sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 21) Klæbu prestegård, på samme sted som middelalderkirken. Eldste omtale av kirken er i 1430 (Boear kirkiu j Clæppa bu DN V:599). Av kirkeregnskapene fra 1683-86 framgår det at Klæbu kirke i 1669, trolig en stavkirke, var så råteskadet at koret og deler av skipet ble revet. Disse deler ble så fornyet i laftet tømmer. I 1685 ble de siste rester av ermeldte igienstaaende Stafbygning revet og en ny Tømmerbygning i steden underhugget. Kirken fikk dermed et noe sammensatt preg i årene 1669-90: “En laftet tømmerkirke utformet som et kvadrat med lavere, rektangulære korsarmer mot vest, sør og øst”. Denne kirken ble revet i 1789 og den nåværende bygning, en laftet tømmerkirke med form av en svakt langstrakt åttekant ble innviet i 1790 på samme tomt som den forrige. 12 november 1430 var erkebiskop Aslak Bolt in officio visitacionis j Bæar kirkiu j Clæppa bu (DN V:599). I og med at brevet ble skrevet i kirken – i alle fall ble møtet avholdt der – var det på dette tidspunkt trolig intet prestebol til kirken. En slik embetsbolig må ha blitt etablert i løpet av andre halvdel av 1400-tallet, for i 1520 ble både Jon j preste gordh og Bord pa By ført som skatteytere. Det er kjent at Klæbuprestene en periode på slutten av 1500-tallet bodde på (gnr. 71-72) Sundland i nabobygda Strinda, sannsynligvis på sitt private bruk, men i 1589 bodde derimot presten på prestegaarden. Med utgangspunkt i et kart fra 1676-99, der Klæbu kirke ser ut til å være utseendemessig korrekt tegnet, kan det være at kirkegården opprinnelig har vært sirkelformet i sin avgrensning (Brendalsmo 2006:532f m/ref.). Schøning visste ikke om fornminner på By i 1773, men K. Rygh beskriver et utplanert røysgravfelt på en jordrygg ca. 200 m sør for kirken. I den såkalte Domteighaugen, som også ligger sør for kirken (høyde 9 m og diam. 25 m), ble det i 1880 gjort et gravfunn fra eldre jernalder. Th. Petersen undersøkte i 1924 et gravfelt på minst 23 hauger beliggende på ei flate ca. 400 m sør for kirken og prestegården (Helland 1898:138ff). Slik Rygh og Petersen omtaler gravfeltene nær kirken, kan det se ut til at de observerte og undersøkte fornminner har utgjort deler av et større og mer eller mindre sammenhengende gravleggingsområde fra platået der kirken og prestegården ligger og i alt ca. 600 m sørover langs en gammel vei mot Haugan. Det er i dag ingen synlige fornminner i umiddelbar nærhet av verken kirken eller gården. I 1931 ble det plantet bjørk rundt den da gamle del av kirkegården (Pedersen 1990:138). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet med funn av: T 17797: Skafthullhakke av bergart, lengde 14,8 cm, bredde 8,9 cm. Funnstedet ligger på liten grusrabb like N for Bordvikelva. Under dyrking av myr i området like Ø-SØ for funnlokaliteten ble det funnet en utbrukt hein av sandstein, trespon samt del av tilhugget planke/bord. Alt ble funnet på ca 80 cm's dybde. (Tapt)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnområde for skafthulløks f. på en grusrabb, samt bryne, tildannet trestykke og treflisspon funnet i myr rett ved, 0,8 m dypt.
KODAL (HASÅS), gnr. 111 Hasås vestre (Kodal sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor står på (gnr. 111) Hasås vestre. Til opphavsgården i tiden da kirken ble reist må i tillegg iregnes (dagens gnr. 110) Hasås østre og (109) Prestbøen. Kodal er sognenavn, men kirken er ikke kjent med annen betegnelse (NG 171). På grunn av manglende blader i RB er kirkens landskyld ca. 1400 ukjent (RB 83). På 1570-tallet lå det en større bygselpart i Prestebyenn i Quedall til mensa ved Andebu hovedkirke (St. 76), hvilket klart viser til et tidligere prestbol ved Kodal kirke. Prestebyenn er identisk med dagens Prestbøen, hvis opprinnelige navn er Solberg (NG 173).