OLBERG (KRØDSHERAD), gnr.188 Olberg (Krødsherad sogn).Den eldste kjente kirken var en stavkirke med tilnærmet kvadratisk grunnplan og smalere, nær kvadratisk kor. Denne ble revet etter at den nåværende kirken var innviet 1859. Tuften etter den gamle kirken, som lå litt nærmere stranden mellom denne og nåværende kirke, var fortsatt synlig på slutten av 1800-tallet (NK 248ff). Den gamle stavkirken målte 5,6 x 5 m, med et lite kor i tillegg. Denne ble suksessivt utvidet, i 1699 sto den som tømmerkirke med korsformet grunnplan. ”Men ennå langt ut i 1880-åra var den gamle kirketomten synlig. Tett inn på seg, på nordsida, hadde den stakittgjerdet om de gamle gravene til presteenkene på Olberg” (Bjartli 1953:71f). Gammelkirkens kor skal ha ligget om lag mellom gravstedet til gårdene Ørpen, Bratterud, Olberg og (sør for koret) Bjertnes, Green og Hamremoen. Kirken står på (gnr. 188/1) Olberg, nede ved vannet der Krøderen er på det smaleste, ved Noresund. Gravhaugen Den gamle mester ligger få hundre meter sørøst for kirken, og nær ved gravhaugen var det tidligere en kilde som hadde ry for sitt helsebringende vann (NK 248). (Kildegjennomgang til registrering av middeladerkirkegårder av NIKU ved Jan Brendlasmo, RA sak 06/02235-21)
KRÅKSTAD ST. PETER OG ST. PAUL (hovedkirke), gnr. 10 Kråkstad prestegård (Kråkstad sogn). Den romanske steinkirken, som har tilnærmet kvadratisk skip og smalere, kort kor (NK 20f) står på (gnr. 10) Kråkstad prestegård hvis opprinnelige navn er Kråkstad (NG 28). Det ble ikke ført prestbol til kirken ca. 1400, men først i fortegnelsen over mensalgodset ble ført 3 markebol i vestræ garden a Krakastadom og hele øystri garden med unntak for 1 aurebol (RB 117). På et tidspunkt etter dette må deler av Kråkstad ha blitt lagt ut til prestbol, for det er belagt prest på Kråkstad gjennom hele seinmiddelalderen. Hele gården ble trolig ikke prestegård med en gang, for rundt om på gårdsvallet finnes bruksnavn som viser til tidligere og nåværende bruk av samme gård: Gunnarsrud, Smedsrud, Vallebekk og Haugen. I 1400 skulle biskopen under visitas ha 2 nattleger firi Krakastada og han tok 4 huder i katedratikum (RB 549). 1457 skulle biskopen på visitas komme a Kraakastadh oc liggia ther iij nætter (DN V:809). Et brev fra 1341 gir et av de sjeldne eksempler på at skyldparter ble spesifisert i jordstykker og bygninger, i dette tilfellet Kråkstad kirkes rettigheter (DN I:275). Kirkens romanske døpefont i kleber står nå i Siggerud kapell (NK 23). Det ser ut til at kirken er reist midt inne i et gravfelt, og der restene av dette fortsatt finnes noen titalls meter mot sørøst, vest og sørvest. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
sørvest.
Fornminne: Steinalderlokalitet. Funnsted for T16195 Bruddstykke av pilespiss av mørkegrå kvarts. Funnet i åker av Kristian Mørk. (Tilvekst 1943). Åkeren ligger like ved Kalvgardsbekken i slak skråning inn mot brattere terreng i NNV. Området dekker ca 7 x 11 meter, orientert NØ-SV.
KVAM, gnr. 33. 34 (=258, 259) Kvam (Kvam sogn). Eldste omtale av kirken er i 1533 (Quams k., OE s. 46, 84), men fra kirken er bevart et krusifiks der Kristusfiguren kan dateres til ca. 1200 (Brendalsmo & Frøysaker 1997:44). Schøning noterte i 1774 (II:109) at det var blitt bygd ny kirke på (gnr. 259) Vestre Kvam i 1691 “med et lidet Spir paa”. Trolig stod bygningen ferdig noe tidligere: “Den oprindelige kirke på Kvam var utvilsomt en stavkirke. Det fremgår av en beretning om kirkens tilstand fra 1664, hvor det meddeles, at kirken er faldeferdig, fordi sviller og opstandere er råtnet. En ny, tømret trekirke blev også opført i 1671 og i følge en inskripsjon ved siden av alteret blev den innviet av biskop Erik Bredal den 12. august 1671. Denne kirke blev revet i 1878 (...) lå på et uheldig sted, da den var satt like op til fjellveggen på gården Vestre Kvam”. Etter stor strid i bygda ble den nye kirken reist rundt 500 m mot sørøst på gården (258) østre Kvam i 1878 og innviet samme år. Dette er en langkirke av tømmer. Stedet på Vestre Kvam hvor kirken sto fram til 1878 ligger helt inne under en stupbratt fjellside mellom denne og det nåværende gårdstunet. Området er i dag inngjerdet, en bauta er reist på kirkegården og svillsteinene etter 1600-talls kirken er godt synlige. Kirkegården kan ha vært noe større enn hva inngjerdingen tilsier, da den ligger på en naturlig avgrenset terrasse som den i dag ikke går ut til kanten av. Nåværende gårdstun ligger få titalls meter ned/sør for kirkegården. I 1589 ble Quams kircke lagt som anneks under For hovedkirke i Stod prestegjeld. Tidligere lå den under Vinje hovedkirke i Snåsa. Også i 1774 og 1909 lå Kvam som anneks under hovedkirken på For (Brendalsmo 2006:651f m/ref.). Det finnes ingen indikasjoner på et tidligere prestebol til kirken på Kvam. Schøning noterte seg følgende fornminner på stedet i 1774 (II:111): “Adskillige Alderdommens Minnesmærker, som her endnu findes [...] blandt andre Steder, paa Gaarden Qvam, hvor Kirken nu staaer. Ved Kirkegaardens sydvestre Hiørne sees der endnu en af de høieste og anseeligste Bautasteine, her i Landet findes. Den er 10 Alne [6,3 m] høi, over Jorden, omtrent firekantet, 4 Al: tyk”. Bautaen som Schøning omtaler er i dag borte, men på gårdstunet ligger det en 2 m lang stein som nok kan være del av en knekt bauta. Den har likevel ikke dimensjoner som gjør at den kan være nedre del av omtalte bauta fra kirkegårdens hjørne. Forøvrig er det i dag ingen synlige fornminner i området ved kirketufta eller gårdstunet. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderske kirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/2235-70).
Kirkestedet ble opprettet i 1775, da det kamle kirkestedet ble fraflyttet. Kvam stavkirke 1 sto på Vik, Kvam gamle kirkested, ca. 1,5 km ØSØ for dagens kirkested, jf. ID 43225.