Lokalisering av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov stedsfesting er dette:
LANGSTRAND, gnr. *157 Langstrand søndre, *182 Langstrand nordre (Sørøya; Sørøysund sogn).
”Sogneprest Harboe [1725-27] omtaler, at der paa Langstrand har været en stor Kirke”, og tradisjonen hevder kirken ble ødelagt i et ras (NG 123). ”Tradisjonen plasserer kirka på Gamnes like utfor Langestrand d/s ekspedisjon, og det heiter at kirka stod der til det gikk et ras og raserte den (…) ’Kirkegården’ er ca. 15 x 15 m og er bygd delvis av stein, delvis av torv. Det er heilt slett inni, unntatt et nyere hull, uten rester av nedsunkne graver. Det ser ut til at dette er et nyere potetland der torva er lagt rundt som gjerde, og med lausstein samle oppå uten noen skikkelig muring, unntatt kanskje på vestsida. Det er tydelig hvor et jordras har gått fra den bratte bakken oppfor og nedover sletta nesten til steingjerdet. Midt oppå raset ligger ei langtuft 12 x 4,7 m med for det meste tydelige torvmurer med litt stein i, ca. 1 m brei og 20-40 cm høg. På nersida er enten utrast mur eller rest av tilbygg. Tufta har enten vært med i raset, og den har en ’knekk’ på midten som kan tyde på det, eller er bygd seinere oppå raset. Etter retninga, sørøst-nordvest, kunne dette være kirketuft og der synes å være et avdelt rom mot øst som ’kor’. Like nedfor raset og kloss opptil ligger ei lignende tuft, med litt stein i muren, ½-1 m brei og 20-50 cm høg mur. Det virker som huset er delt i to ved en skillevegg mot nord. Retninga er for meget i nord-sør til at dette kan være kirke (NNØ-SSV)”
(H.D. Bratrein 16/7 1966). Ifølge Trædal (2008:330) ligger lokaliteten ”på blindsiden” av Sørøya og er ikke typisk for tidlige kirker. (Tekst fra Jan Brendalsmo, NIKU, 15.08.2016)
Ca 6 m NV for terassekant i S, Fornminne 1: Gravrøys. Rund. Ikke lett synlig i terrenget. Vestsiden tydelig, ellers ikke markert. I midtpartiet en firkantet grop (0,66 x 1,5 meter) som åpner mot Ø. Grantre vokser inn i gropen, ellers dekket med unge småtrær og blåbærvegetasjon. Mål: ca 5 meter, høyde ca 0,70 meter. Ca 25 meter V for 1, Fornminne 2: Langhaug, orientert Ø-V. Klart markert, men ikke så lett synlig. Bygd av rundkamp. To groper i midten (det østlige 2 x 1,5 meter, dybde 0,4 meter, det vestlige diam. 1,5 meter, dybde 0,4 meter). Bevokst med tett granskog og lyng, mose. (Dahls røys 4). Mål: 11 x 5 meter, høyde 0,8 meter. Ca 5 meter V for fornminne 2 og 30 m S-SSV for bru over Tverråa, Fornminne 3: Langhaug, orientert SV-NØ. Ganske tydelig markert. I midten en grop (ca 1 x 3 meter) som åpner mot N. Bevokst med store grantrær, Mål: ca 11 x 5 meter, høyde ca 1 meter. Ca 40 meter NØ for fornminne 2: Fornminne 4: Tilsynelatende en fangstgrop. (ikke beskrevet v/reg.). A. Stalsberg: Stor grop i bakken, omgitt av en uklar voll. Gropen er orientert VNV-ØSØ,og måler ca 3 x 1,10 m. Nede i gropen sees en stor, åpenbart jordfast stein (av Dahl anslått til ett tonn). På S-kant en noe mindre stein, begge med flatsidene innover. Steinene i gropen er for det meste store med et minstemål på ca 0,7 - 0,8 m. Vollenes ytre tverrmål: 6 m, høyde: 0,5 m. Johs. Dahl tolker dette som en gravrøys der sentrum er plyndret, slik at kammeret er blottlagt og delvis synlig. (Dahls røys 5). A. Stalsberg antyder muligheten for at det kan være en dødisgrop. Ca 16 meter SØ for fornminne 4, på en NØ-SV orientert rygg, Fornminne 5: Fangstgrop, rundoval form, orientert NØ-SV. Mål: 3 x 4 meter, dybde 1 meter.
LAUDAL, gnr. 43, Laudal nedre (Laudal sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 43) Laudal er ca. 1620 (Løffdals kiercke, St.S. 227), men sognet er nevnt i 1428 (DN X:147). Nåværende kirke står på et nes der Logåna kommer ned fra vest mot Mandalselva. En kirke på stedet skal ha blitt vigslet i 1501, men det er uvisst om dette var et nybygg. I 1777 ble daværende kirkes skip revet og nytt bygd. Ny kirke ble deretter bygd i 1826 og deler av den gamle grunnmuren ble gjenanvendt (Sveinall 1976:19, 26). Rundt 1620 var Halså hovedkirke med annekser på Holum, Øyslebø, Laudal og Harkmark (St.S. 225f). Til samme tid ble både kirketienden og prestetienden til hovedkirke og –prest svart som faste avgifter pr. gård, kalt «redegierdt» (St.S. 227). «Aff Løffdals sougen her giffuis och redegierdt som kand bløbe sig aarligen 9 løber smør ringere – 4 mk. smør, Oste enn aff huer gaardt erre 30, Offertaaldt pleyer att giffuis 2 kalschindt aarligen aff huer gaardt er 6 degger, St.S. 230). Samtidig ble det notert at Laudal kirke da hadde 1 gammell mallet altertaffle offuer alterett (St.S. 227), muligens et middelaldersk arbeid. «I sudvest for den gamle kyrkjegardsmuren låg fleire gravhaugar, men då kyrkjegarden blei utvida i 1851 og 1880, kom gravhaugane inn under mur og påfylling. Berre eit par haugar er synlege no» (Birkeland 1968:438). «Utanfor kjørkemuren ligg eit jordstykke, Småheuan, der det skal ha vore fleire haugar og graver. Mellom anna er det funne spinnehjul og hestebidsel (…) Eit namn som Lunden like ved fører også tanken hen på den heidenske offerlunden (…) Under utgravinga til minnestytta over Arne Lauvdal [på Småheuan] kom det nemlig for dagen ei grav. Den døde låg utan gods og gull i ei eiketrekiste». Kirkegården er flere ganger utvidet mot sør og vest, og i dette området er det fylt på store mengder masse (Sveinall 1976:6). Rett ned/sørøst for kirken, ved Mandalselva, heter det Kjerrvaneset (Kjerke-vad-neset). Bnr. 14 av Laudal heter Kyrkjebrotet. (KIldegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)