Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. - Sognekirke, nevnes første gang 1319, men kan være eldre. Oppgitt som sognekirke i 1440, deretter ruin. Murrester synlige over bakken i 1563.
Dagens kirkested på Misvær ble opprettet i 1912, da den nåværende kirken sto ferdig. Lokaliteten Misvær kirkested inneholder, foruten registreringen av dagens kirke på Misvær, en registreringen av et middelaldersk korshus (Misvær kirke 1) som ikke er lokalisert. Korshuset skal ha stått på gården Misværs grunn frem til 1720, da bygningen ble revet og kirkestedet nedlagt.
Fornminne: Mulig offerstein 5 x 3 m, hhv lengde/bredde. 2 m høy sett fra vest. Rektangulær. Under steinen en stor helle/"plate",som en glippe i steinen. Str. 1,5 x 1,0 m oval form. Som et alter mot øst. Ligger i et område med trekkvei for reindrift. Landskapsbruk: Reinnomadisme.
MJELDE, gnr. 52-54 Mjelde (Haus sogn). Middelalderkirken var mest trolig en stavkirke. Denne ble i 1621 erstattet av en tømmerkirke, mest trolig bygd på samme tuftsted i og med at et gammelt steinalter var i bruk i nykirken. Tømmerkirken ble revet i 1866 (NK III:149ff). Kirken sto på (gnr. 54) Mjelde nedre. Her er (54/10) kirkegården avmerket på ØK rett ved tunet på bnr. 1. Kirkestedet ble lagt ned i 1864 og sognet slått sammen med Haus sogn og lagt under Haus kirke på nabogården (62) Haus ca. 1 km mot vest. Mjelde sogn omfattet gårdene (47-55) Hansdal, Rødland, Veset nordre og søndre, Vinås, Mjeldegårdene og Hausberg (NG 312). Før 1350 lå det få men høvelig store parter til både mensa og fabrica, derunder flere parter i Mjelde, men intet prestebol (BK 62a-b). Kirkegården, som er noe utvidet i 1925 (226 m2), var fortsatt i bruk på slutten av 1990-tallet (NK III:151). Rett opp i fjellet etpar hundre meter sør for kirkegården heter det Kyrkjerinden. En fjellformasjon opp/nord for kirkestedet, med to karakteristiske nuter, heter Presten og Klokkaren. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)