MOLAND ST. LAVRANS (FYRESDAL, hovedkirke), gnr. 36 Prestegarden (Moland sogn). ”Molands Hovedkirke er af Træ i Aaret 1665 opført Korsbygning, den smukkeste i Øvre Thelemark, da den er lys, net malet og udsiret med alle Kongerne af den oldenborgske Stamme lige indtil Frederik V.” (Daae 1882:172). Nåværende kirke bygd 1843 står på (gnr. 36) Prestegarden, hvis gamle navn er Myrer (DN VII:793), som del av prestegårdstunet i ei bukt i nordøstenden av Fyresvatn. Det kan se ut til at samtlige har stått på om lag samme sted, da presten Quisling (1888:407) skriver at nedriving av 1665-kirken begynte i 1841 mens nykirken ikke ble vigslet før i 1843.”Paa Molandsmoen, en kort Fjerding fra Præstegaarden, er en slet Plan, hvor der har staaet fire spidse Stene opreiste, der har udgjort en Firkant til Kampplads for Kjæmperne i gamle Dage [Den ene af disse igjenstaaene Stene har en Runeindskrift – Tharalr run saitat rætha runr tuna]. Nu omstunder holdes derimod et lidet Marked med Heste den 14de August… Note: Denne Hestekamp i Moland omtales allerede 1618 af Biskop N. Glostrup i hans Visitatsbog” (Daae 1882:171). Klokkargarden ligger rett nordvest for Prestegarden, innunder Klokkarhamaren. Rett ned for kirken og prestegårdstunet heter det Prestestrånda, Prestebryggja og Presteevja. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Molde domkirke ble innviet i 1957 og er en langkirke med frittstående klokkestøpul. Den er oppført i hvitmalt betong etter tegninger av arkitekt Finn Bryn. Kirken er preget av en kombinasjon av gotiske og modernistiske former. Koret ligger i et tilnærmet sirkelformet tilbygg, og langs hovedskipets nordside er et sideskip. Over skipet er det et spissbuet tønnehvelv som er delt opp i sektorer og striper i stjernelignende mønster. Nord for koret ligger tilbygg med blant annet kapell og kontorer. Gavlen over hovedinngangen har fargerik mosaikk utført av Ørnulf Bast i Ravenna-teknikk.
Kirkerommet har basilikapreg med asymmetrisk midtrom der sørveggen har store, dype vertikale vinduer mot sørveggen og grønne marmorpilarer mot et sideskip mot nord. Takhvelvet er en spissbue rikt dekorert med kryssbuer som gir inntrykk av at det et tønnehvelv. Koret er kledd med italiensk glassmosaikk. Inventaret i kirken er fra byggetiden: Altertavlen er formet som et stort kors i tre med utskårne relieffer av den seirende omgitt av de fire evangelistene på korsarmene og «Guds Øye» øverst. På hver side av koråpeningen står prekestol og døpefont, begge under baldakin.
Kilder: Einar Dahle (2008) Kirker i Norge. Modernismen 1900-tallet. ARFO
www.kirkesok.no
MOSKENES, gnr. 12 Moskenes (Moskenes sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 12) Moskenes er i 1589 (Moskenes korszhus, Thr.R. 85). I 1750 ble den beskrevet som ”Capell eller Kirke: en liden Træ-bygning, til Deels Bordklæd; ti Choret er uden Klædning; Bord-Tag, uden Taarn; 1 Klaake” og den manglet sakristi. Kirkegården var da liten, ”dog vel indhegnet med Steen og der oven paa Torv, men uden Porte; 1564 bygt” (Wolff 1942:42f). Nåværende kirke bygd 1809 er en tømmerbygning med korsformet grunnplan og takrytter over korsskjæringen (Helland 1908:678). Den står i bakkant av rorbuene på østsiden av Moskenesvågen og rett nord for det lille fjellet ved munningen av vågen – Moskeneshaugen. I 1589 var Moskenes anneks under hovedkirken på Buksnes (Thr.R. 85). I 1743 var Moskenes fortsatt anneks men nå under Flakstad (Mordt 2008:190). Moskenes var i seinmiddelalder krongods og et svært godt fiskeri: ”Fra Sund og til Moskenes ere toe store wge søø, og er samme Moskenes en bondegaard som komer kongl. majest: til. Paa denne gaard ligger en stor hob fiskere, hvilke fiskere kaldes af menige mand vaarfeller med et almindeligt navn, fordi at de komme his af Helleland, af Salten og af Numedalen straxen om kyndermisse til fisket og bliver her siden liggendes all fasten og langt du paa vaaren til sommer maalet. Og dersom der kommer nogen fisk under landet, og her bliver noget fiskeri udi Norlandt, da faar de fisk som roer paa denne gaard, og her falder det aller beste fiskeri som falder udi alt Nordland, fordi at fisken gaar du igien ved denne gaard til havs, efter at han haver giort sin tiid” (Schönneböl 1591/1895:188). Rett opp/nordøst for kirken er et lite fjell kalt Kirkehaugen. (Kildegjennimgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).
I 1607 stod en ny kirke ferdig i Moss. Denne ble seinere utvidet, men i 1779 ble det reist ny kirke 100 m øst for den gamle. Denne ble i sin tur erstattet av dagens kirke i 1861 etter brann i 1858 (NK 269). Der 1600-talls kirken stod, tvers av gata for dagens kirke, er det i dag park. Det må likevel ha stått kirke i Moss også i middelalderen, da sognet nevnes ved etpar anledninger på 13- og 1400 tallet. I 1581 lå Moss og Jeløya til Rygge hovedkirke (Thorderudt ij Rygge sogen paa Jellen, Reg. 393).
MOSTER [gamle] (FINNÅS, hovedkirke), gnr. 20 Teigland (Moster sogn). Kirken og prestegjeldet benevnes ca. 1600 Findaas (JBB 215ff). Dette er navnet på prestegården på et seinere tidspunkt. Dette kan stemme med at sognet ca. 1600 ble kalt Moster (JBB 217), og at det er en yngre hånd som i fortegnelsen over katedratikum har føyd til ”Findaasz” (JBB 74, note 73). Kirken blir for øvrig kalt Moster i samtlige andre kilder fra middelalderen. Moster gamle kirke står på (gnr. 20) Teigland, rett innunder Vetahaugen. Trolig er Moster navnet på en storenhet som bestod av hele øya. Kirken har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Vestveggen og store deler av skipets sørmur har utvendig kleberkvader, slik det også er for veggåpninger og utvendige hjørner, samt et klebersteins sokkelskift. Også korbuen er murt i kleberkvader, og bredden på åpningen er 1,84 m mens høyden er 3,8 m. En tegning fra 1626 viset skipet med to høytstilte vinduer mot sør og vest og koret med ett, og tilsvarende i 1828 ett vindu i skipet mot nord. Skipet har portaler mot vest og sør, koret mot sør (NK 31f). Veggåpningene har romanske trekk, murverket er stedvis noe alderdommelig, og kirken er trolig påbegynt rundt 1100 og ferdigstilt rundt 1150. Ny kirke for sognet ble bygd i 1874 på (gnr. 11) Eikeland, og gammelkirken ble i den sammenheng solgt til Fortidsforeningen (Bendixen 1904:199). Kirkegården er utvidet flere ganger, sist i 1963-64. Den eldste delen nærmest kirken mot øst, nord og vest er avgrenset av en steingard (NK 46f). Middelalderkirkegården har ut fra gamle tegninger og kart opprinnelig hatt form av en sirkel eller en oval. Kirkens inntekter er ikke nevnt i BK, mest trolig fordi siden der de skulle stått mangler. Rygh (NG 120f) vil forklare navnet Moster med henvisning til noe “høyt”, et fjell el.l., samtidig som han avviser referanse til ”kloster” (monasterium). Likevel burde det være mulig å antyde det engelske ordet minster som utgangspunkt, i betydningen sentralkirke med et større presteskap, dersom kirken på Moster var en av de tidlige fylkes- eller hovedkirker. Ifølge Robberstad (1973:15) må Moster ha vært fylkeskirke for Hordafylke; fjerdingkirkene i dette fylket skal ha vært Hamre, Vangen (Voss), Kinsarvik og Skåla. Av Gulatingslova (G I:10), i paragrafen om hoved- eller fylkeskirker, framgår det at Moster var det tingsted der Olav Haraldsson og biskop Grimkjell satte den første kristenretten. Moster nevnes i sagaene som sete for ”gode folk”, beslektet med høvdingen Horda-Kåre, og Harald Hårfagre skal ha fått barn med Tora Mosterstong (Soga om Harald Hårfagre, kap. 38). Olav Tryggvason skal ha holdt den første messe på Moster, i et telt, og stakk deretter ut tuft for kirke der (Soga om Olav Tryggvason, kap. 47). Robberstad (1973:9ff) mener kong Harald konfiskerte gården og godset til Torolv Mostraskjegg. En odde i nord for kirken heter Prestnes, og øst for Vitahaugen ligger Olavskjeldo 190 m nordøst for kirken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
ASKJE (MOSTERØY), gnr. 6 (=46) Askje (Moster sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 46) Askje på Mosterøy er i 1620 (Ask kiercke), men sognet nevnes i 1381 (Mostrar sokn, DN XII:112). I 1815 beskrev sognepresten den daværende kirke slik: «Askøe kirke kan neppe skjælnes fra gaardens udhuse. Den er saa liden at naar en staaer paa hver side af kirkegangen, er det vanskelig at komme igiennem uden efter siden». I 1842 var planen å reise ny kirke på tuftene etter den gamle. Bredden måtte ikke overstige 12 alen, uansett hva departement eller direksjon mente, for de hadde allerede kjøpt inn materialer med denne lengde. I 1846 ble den nye kirken vigslet. I 1872 ble kirkegården utvidet med 935 alen2 (uvisst i hvilken retning), og det heter i 1890 at det da var veg fra porten og inn til kirken samt rundt kirken. I 1891 ble gjerdet mot nord flyttet 6,3 m utover, og i 1908 ble det kjøpt inn et separat jordstykke 168 m nordøst for kirken til gravplass (Rennesøy prestegjeld s. 28ff). Det kan således se ut til at kirken som ble revet 1846 var en delvis ombygd seinmiddelaldersk bygning. Rundt 1620 var Hauskje (Rennesøy) hovedkirke med annekser på Sørbø, Aske, Naustvoll og Utstein (St.S. 89f). Til samme tid ble det påpekt at siden Utstein klosterkirke da lå øde, søkte sognelyden sin kirkelige tjeneste i Askje kirke (St.S. 91). Gården Askje lå i seinmiddelalderen halvt til aristokraten Finn Torgerisson på storgården Aga i Hardanger og halvt til slekta på Eigeland i Kvinesdal (DN XXI:297, VI:622, DN VI:733). Etter 1908 er kirkegården blitt kraftig utvidet mot sør og vest. Foran våpenhuset lå pr. 1990 to bruddstykker av hva som trolig er en bautastein. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkiekegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)