Sunnylven stavkirke sto på Korsbrekke (gnr 2=60), jf. ID 215469. Kirkestedet ble flyttet fra Korsbrekke til (gnr 33=91) Hellesylt, og nykirken ble reist her og vigslet i 1730. Den var en utvendig bordkledt tømmerbygning med korsformet grunnplan og takrytter midt over krysset. denne kirken ble revet i pinsa 1858, og nåværende kirke sto ferdig på samme tuft samme høst, men den ble vigslet og tatt i bruk først året etter. Denne er en langkirke i tømmer med smalere kor i øst og våpenhus med takrytter i vest (Lillebø 1949:340ff).
SVATSUM, gnr. 85 Kirkebø (Svatsum sogn). Nåværende Svatsum kirke står på (gnr. 85) Kirkebø. Ved en mindre arkeologisk undersøkelse i 1982 ble den middelalderske kirketuft og kirkegård påvist i kanten av dagens gårdstun på Kirkebø (Kjørkjebø), ca. 300 m nord for dagens kirkested, jf. ID 29434. Et myntfunn i sammenheng med bygningsrestene viser at kirken der var i funksjon ca. 1300 (Skre 1988:62). 1726 ble kirkestedet flyttet til dagens kirkested, og den nybygde kirken fikk navnet Vår Frelsers kirke (Schøning I:177). Nåværende kirke ble reist på samme sted som denne i 1857. Allerede 1439 lå Svatsum kirke i Gausdal hovedsogn/prestegjeld (øfra Swartzeime j Gausdals sokn, DN IX:273). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, revidert 26.09.13 Jan-Erik Eriksson).
Fornminne 2: Aktivitetsområde. På vestsida av ei eidflate (myr på austsida av eidet). Avslag på avblåste område: kvarts. Mulig hustuft midt på terrassekanten. Bergknausar på begge sider av eidet (i S og N). Vurdering: Planlagt telelinje vil komme i konflikt med R1 og R2.
I 1686 ble daværende kirke på (gnr. 40) Sveio beskrevet som ”een liden Vdgammel och i Grund forfalden Stafuekirche uden Taarn”. Den sto på (vestsiden av) Sveiahaugen, 250 m vest for nåværende kirke, i området der det gamle hovedtunet på Sveio lå (”ved Tjernagelvegen eit steinkast frå Himigardstunet”), jf. ID 156376. Stavkirken ble revet i 1688 og en ny kirke i tømmer ble bygd. I 1858 ble ny kirke reist på den andre siden (østsiden) av Sveiahaugen, den nåværende. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48).