Kirkestedets lokalisering og avgrensing er uavklart. Punktmarkeringen erstatter tidligere registrering i Askeladden uten stedfesting. Ifølge Schøning (II:31), med referanse til Johannes Nicolai Almanak-Bog, lå Nasak-Kirke trolig øde kort etter 1590. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Nashaug også (dagens gnr. 68) Nyhus og (69) Rogstad kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Det lå ingen skyldparter i Nashaug til Vang kirkes mensa i 1570-årene (St. 139f), hvilket kunne indikert et tidligere prestebol til Nashaug kirke.
NAUSTDAL, gnr. 99 Naustdal (Naustdal sogn). Naustdal skal ha vært lendmannsgård fra 1100-tallet, og Eiliv i Naustdal deltok i Håkon Håkonssons tog til Skottland 1263. En annen Eilif er nevnt 1319 (Eilifr j Naustdale, DN VIII:50) da han var med å bevitne kongevalg. Eldste omtale av kirken er i 1308 (ecclesiam de Naustdal, DN X:7, 8). En steinkirke bygd rundt/etter 1150 sto på (gnr. 99) Naustdal, på sandmælen der elva Nausta renner ut i Førdefjorden. Den ble revet i 1890 for å gi plass til nåværende kirke bygd 1891. Den middelalderske korbuen i kleber, blir i dag benyttet som hvelving over en av inngangsportene til kirkegården. Kirken hadde rektangulært skip og smalere, lavere kvadrtatisk kor. I seinmiddelalderen ble koret ombygd og fikk samme bredde som skipet. Det var portaler i skipet mot vest og sør og i koret mot sør. Veggåpninger og hjørnestein var av kleberkvader (Aaraas & al 2000a:213ff). ”Det har synt seg i den seinare tid at murane av ’gamlekyrkja’ er under den kyrkja som i dag står i Naustdal” – altså at nåværende grunnmur består av stein fra den eldre kirken, og at nykirken står ”paa den gamle kirkes tomt” (Myklebust & al 1985:113). Skipet på middelalderkirken skal ha vært 36x20 alen, koret 12 alen i kvadrat. Også til Naustdal kirke knyttes tradisjonen om at det er en av de tre fordrevne kongsdøtrene fra England skal ha latt bygge kirken (Eiksund 1991:16f). Ca. 1330 lå det godt med skyld til mensa men kun én part til fabrica (BK 22a-b). 14 mai 1308 var (trolig) biskop Arne på visitas i Naustdal (DN X:7, 8). Ca. 1600 lå kirken som anneks til hovedkirken på Førde (JBB 120f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Nåværende kirke står oppe ved prestegårdstunet på gnr. 166 Hindarå. Den gamle kirkegården ligger om lag 150 m mot øst, nede ved elveosen der Hindaråa munner ut i Hinderåvågen, jf ID 44804 - Nedstrand gamle kirkested, Hinderå. En eldre kirke sto midt på kirkegården og ble revet 1868. Denne ser ut til å ha vært en middelalderkirke som på 1600-tallet ble ombygd og utvidet, slik at den ved rivingen i 1868 hadde utseende av en tømmerbygning.
EIDE (NEDSTRYN), gnr. 63 Kyrkjeeide (Nedstryn sogn). Eide var adelsgård i middelalderen, og Hr. Peter var kongens sysselmann på Island (herra Petirs Gudhleiks sonar, DN XII:21, 1298). Eldste sikre omtale av kirken er ca. 1330 (kirkian a Æidi, BK 10b/DN XV:2). Nåværende kirke, en langkirke i tømmer bygd 1859, står på (gnr. 63) Kyrkjeeide. Den erstattet en eldre tømmerkirke med korsformet grunnplan reist rundt midten av 1600-tallet. Nykirken skal være satt opp på samme tuftsted som den foregående. Midddelalderkirken var trolig en stavbygning. Denne ble revet rundt 1650 og skal ha stått på samme tuftsted som den nåværende kirken (Aaraas & al 2000a:121ff). Ca. 1330 lå det godt med skyld til mens men intet til fabrica (BK 9b-10b). 4 september 1328 var biskop Audfinn med tre kanniker på visitas på Kyrkjeeide (BK 11b). Ca. 1600 lå Eide som anneks til hovedkirken på Innvik (JBB 111ff). En kilometer opp/nordvest i fjellet for kirken ligger Kyrkjeeidesetra. På Kyrkjeeide er det gjort rike gravfunn fra romertid, folkevandringstid, merovingertid og vikingtid. En 1,2 m høy og 0,44 m bred billedstein funnet på gården har figurer som A. Lorange mente hadde mye til felles med 600-tallets kristne monumenter i Skottland, men som vel snarere burde oppfattes som tilhørende bronsealdrens helleristninger (Aaland 1932:47ff, 61f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Kulturlandskapstype: Samisk veideområde. 50 m SSØ for nedlagt telefonstolpe. 15 m ØSØ for skrent til dødisgrop. Ligger like utenfor planområdets avgrensing. Fornminne: Ildsted (K5). 9 synlige steiner, 1 x 1,5 m i diameter. Mulig ildsted.