Kulturlandskapstype: Kystsamisk bosetning. Fornminne: Tuft (K5), oval, 10 x 6 m, orientert i Ø/V, med inngangsparti i N. Synliggjøres ved at tufta er omkranset av en godt markert voll og en nedsenkning i den delen mot Ø. K5 ligger 70 m V for K2 (eget skjema), 50 m Ø for Snekkernesveien og 10 m S for skogkant. Tufta kan være fra 17-1800 tallet.
2020: Endret geometri på fellesgammen. O.M.Siri.
NESLAND HELLIGE KORS OG ST. OLAV, gnr. 9 Nystog (Nesland sogn). Nåværende kirke, en langkirke i tre bygd 1847, står på (gnr. 9) Nystog, om lag 20 m nord for der den gamle stavkirken stod. Stavkirken sto på toppen av en gravhaug, og denne har utgjort grunnlaget for kirkegården – som rimeligvis er sirkelformet. Gravhaugens diameter er om lag 25 m og høyden 3-4 m. ”Koret, der var reist paa Stolper ligesom et Stabbur, var høit hevet over Skibet, fra hvilket en Trappe førte op til Alteret. Men Stolperne var skjulte ved den udvendig anbragte Beklædning” (Landstad 1852:5). Stavkirken skal ifølge en innskrift i kirken ha vært viet av Hamarbiskopen til det hellige Kors og St. Olav 8 august 1242 (Landstad 1852:7). Trolig er dette en nyere vigsling, da kirken utfra stiltrekk kan dateres til 1100-tallet. Nesland var en av de såkaldte ”Vaagekirker”, hvor man på St. Hans natta samlet seg og holdt ”St. Hans Vak” (Landstad 1852:7f). På 1570-tallet lå det en større skyldpart (1 tønne korn) i Nystoffue til mensa ved Vinje hovedkirke (St. 219), en indikasjon på et tidligere prestebol til Nesland kirke. Et kirkeflyttingssagn knytter Nesland til en kirke på Mannås (se denne, Landstad 1852:7). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
NESNA, gnr. 57. 58 Nesna (Nesna sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 57.58) Nesna er i 1589 (Neszne kircke, Thr.R. 79), men fra kirken er bevart et alterskap fra 1470-tallet (Bugge 1932:30). Prestegård ved kirken ble etablert først da en res.kap. bosatte seg der i 1589 (Thr.R. 80). Ved besiktigelsen 1666 ble bygningen omtalt å ha store mangler men ble trolig utbedret kort etter. I 1750 var karakteristikken ”meget forsømt”, samt at ”Kirkegaarden er indhegnet med en slet Steen-Mur” (Wolff 1941:48). Ny kirke på stedet ble innviet i 1767, en tømmerbygning med korsformet grunnplan og utvendig liggende, rødmalt panel. Nåværende kirke er en tømmerbygning med korsformet grunnplan bygd 1880, noe større enn den foregående. Den eldre kirken ble opprettholdt til den nåværende sto ferdig (Hansteen 1980). I 1589 var Nesna anneks til hovedkirken på Alstahaug (Thr.R. 79), men i 1743 var den (Næsne, af træ) hovedkirke (Næsne eller yttere Raens præstegield) med Dønnes som anneks (Mordt 2008:173). I 1731 ble det vedtatt at Nesna med Dønnes som anneks skulle skilles ut som eget sognekall (NG 113). Inntil/nord for kirken er en liten gravplass, og en større er anlagt om lag 300 m mot øst. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).
NESODDEN (hovedkirke), gnr. 11 Prestegården (Nesodden sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor står på (gnr. 11) Prestegården. Ifølge Rygh er det opprinnelige navn på kirkestedsgården tapt (NG 89). Trolig er opphavsgårdens navn det forsvundne navnet Jadarr nevnt ca. 1400, og i hvilken to skyldparter (allen gardhen nørd a Iadr m bol, j sydra gardenom a Iadr ij aura boll) da lå til Nesodden kirke (RB 139). Jaer nevnes som ødegård 1578 (NG 94), og (11/2) Jaer og (11/13) Jaersbråten er i dag bruk av (11) Prestegården. Ca. 1400 ble prestbolet ført som Prestboleth alt sem kallaz og med skyldstørrelse (RB 139), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Et brev skrevet i 1405 a Kirkiuby (DN IV:747) gir navnet på nok et bruk av denne og på en av brukerne: Asta a Kirkiuby. Nord og nordnordøst for kirken, på Prestegårdens grunn, finnes navnene Kirkeåsen og Kirkevika (de er i NG 88 oppført under gnr. 9), og mot Bunnefjorden i nordøst Presteskjær. Kirken har en romansk døpefont i kleber (NK 71). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)