Nydalen kapell ble opprinnelig oppført som bedehus i 1893. Det ble oppført i reisverk etter tegninger av kommuneingeniør Nils Bay, på Tamburstujordet, omtrent ved Sandakerveien 140. Etter ombygging, innviet som kapell i 1900. Det hadde et frittstående klokketårn. Kapellet ble nedlagt i 1972 og revet. Altertavlen fra 1931, utført av Johannes B. Piene, ble flyttet til Vandve kirken i Dønna kommune (Oslo byleksikon 2005, Wikipedia 2019).
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Gravplassen ble nedlagt i 1827. Bakgrunn for grov lokalisering er ID 39893 samt dette:
NY HELLESUND (KABELØEN), gnr. 1 bnr. 2 Kabeløen (Søgne sogn). På bnr. 2 Kapelløya under gnr. 1 Søgne prestegård, i bukta mot Ny Hellesund i nord, ble av amtmann P. Holm i 1795 omtalt et kapell «hvoraf endnu sees Levninger» (NG 64). Det finnes flere omtaler og beskrivelser fra nyere tid av lokaliteten med kirkegård for sjøfolk, en siste begravelse av en strandvasker skjedde omkring 1862. En beretning fra 1859 nevner at det da skulle finnes «Stokverk i en gammel Søebod dersteds, hvorpaa adskillige Ord endnu ere læselige, hvoraf man vil slutte sat de have været i en saadan Bygning [Capel] i en længesiden forsvunden Tid» (Wikander 1985:41f). Sjøbua stod på Blidensol på Monsøya, sjøbua blei revet i 1981, tre bjelker fra sjøbua blei tatt vare på og er fra 1994 i Søgne gamle kirke, dekorerte med ei sol (Gud), liggende halvmåner (jomfru Maria), stjerner (englene) og et bibelvers fra Davids salme 37. Bjelkene blei i 2016 dendrokronologisk daterte til rundt 1585. Kapelløya er trolig identisk med den ene av de 2 Udøer Helløer i Hellesund som rundt 1620 lå som underbruk til Søgne prestegård, og navnet Hellesund bør kunne identifiseres med det sagabelagte Helgasund og en av øyene ha hett *Helgøy (NG 46f). Mellom Kapelløya og Helgøya i øst heter det Olavsund, med referanse til tradisjon om St. Olav. Kapellet står ikke nevnt rundt 1620, så det må rimeligvis da være lagt ned. Det blei revet rundt 1760, og det fantes ennå rester av det i 1795 ifølge amtmann Peder Holms beskrivelse av Lister og Mandals amt.
Nykirke kirkested - Snertingdal nye kirkested / Nykirke - Snertingdal kirke 3
opphav
Riksantikvaren, Hovedkontor
informasjon
Nykirke kirkested ble opprettet i 1870 og dagens kirke sto ferdig i 1872. Snertingdal kirke 1 og 2 sto på det middelalderske kirkestedet Kirkerud, Snertingdal gamle kirkested, jf. ID 21422.
NYKIRKE ST. NICOLAI, gnr. 100. 101 Nøklegård nedre og øvre (Nykirke sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning samt tårn i vest (Brendalsmo 1990:52) står på (gnr. 100) Nøklegård nedre. I 1398 ble prestbolet ført som prestbolet alt uten navn men med skyldstørrelse (RB 70), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. På 1570-tallet lå "Prestegaardenn i Nykirke ssogenn" med bygsel til mensa ved Borre hovedkirke (St. 70). Dette prestbolet er identisk med (gnr. 72) Prestegården (NG 119). Denne, sammen med Nøklegård nedre, (101) Nøklegård øvre og (73) Sleiterød utgjorde trolig en stor del av opphavsgården i tiden da kirken ble reist. "Klocker Kodenn enn lidenn Pladtz" lå på 1570-tallet som ødebruk til mensa ved Borre hovedkirke (St. 70), identifisert som bruk av Sleiterød (St. 284). I 1668 og 1723 lå plassen Klocher Kottedt under Sleiterød og i 1723 dessuten Klocherkleven (NG 119). Nabogården øst for Nøklegård og Sleiterød er (gnr. 103. 104) Skåne, som på slutten av 1300-tallet var eid av Aslak Steinarssøn, far til Oslobiskop Eystein (RB 70 note1). Det er sannsynlig, utfra geografisk avstand, at den Gunleik prest som er nevnt i et brev datert Efteløt i Sandsvær 1353 var fra Nykirke i Borre og ikke fra Nykirke i Buskerud. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
NYKIRKE, gnr. 142 Buskerud (Nykirke sogn). Kirken står på bnr. 61 under Nyhus av (gnr. 142) Buskerud, og den ble reist i 1847. En stavkirke ble på 1660-tallet utvidet med nytt kor og tverrarmer av tømmer, og i 1692 ble de siste rester av stavkirken revet og erstattet med en tømret del. Det var denne tømmerkirken som ble revet på 1840-tallet. Kirkegården var 1736 – og så seint som 1824 – omgitt av tømret stokkverk, men har seinere fått steinmur. Mot nord og øst er (rester av) denne bevart (NK 322f, 332). Dagens kirke virker å stå på samme tuftsted som der middelalderkirken stod. Eldste direkte omtale av et prestbol til kirken er i 1533. Det må ha ligget nær kirken, da en fortegnelse i 1514 har innførselen Prestegardh i Tverdalen på plassen foran Buskerud, så rimeligvis var prestbolet et tidligere bruk av Buskerud (jfr. Buskerud med Nyekirche 1668, NG 238). Brukt skal visstnok i dag hete Nyhus. Kirken er ikke nevnt i RB. På 1590-tallet ble det holdt tjeneste i kirken kun hver fjerde søndag (JN 350). Det er ingen omtale av prestbol på Biskopsrud verken på 1570- eller 1590-tallet, og det lå ingen skyldparter – verken med eller uten bygsel – i Biskopsrud eller Nykirke til Heggen hovedkirkes mensa på 1570-tallet (St. 203). Biskupsruð/-rydningen sikter til at gården har vært geistlig gods. Gården ble i 1418 gitt til Olavsklosteret i Tønsberg, og i 1568 lå den som krongods under Buskerud len og var fogdegård. Den ble i 1668 solgt til en privatmann. Som fogdegård ga den navn til fogderiet, og da dette ble slått sammen med Bragernes fogderi i 1669 ble navnet overført på amtet og seinere fylket (jfr. Bratsberg og Nednes som også var fogdegårder) (NG 243). (kartreferanse: CF 044-5-2). (Kildegjennomgang til registreringa va middeladerkirkegrårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)