Fornminne: Gravhaug, består av ei røys som har tjent som tomt for en smie tidligere. Røysa er bygd opp av stein i hodestørrelse og på det nærmeste ligger den 20 m SV for driftsbygningen. Diameteren er 10 m og høydenca 1,8 m. På tomta eller like ved siden av den der smia sto er det nå bygd opp en vedbod. Det var ingen tegn til utkastinger fra den, men heller litt påkast av rydningsstein. Opplysningene er gitt av grunneieren Eli Voldset Kristiansen og fra kopier fra Fylkesarkeologens arkiv.
Lokaliteten for kirken i Soknedal er flere ganger blitt endret, men hele tiden innenfor det området som dekkes av opphavsgården Hov. Ifølge lokal tradisjon skal eldste lokalitet for kirken på Hov være på et jorde 500 m rett nord for nåværende kirke, øst for den gamle kongeveien over Hovsmoen, på grunnen til (gnr. 134) Hov. Stedet kalles etter tradisjonen Korslykkja. Det er ingen lokal tradisjon om funn av skjeletter eller kister på dette stedet. Denne kirken ble revet tidlig på 1650-tallet, for 3. søndag i advent året 1651 ble en ny kirke i Soknedal innviet. Denne var blitt bygd på (64=135/1) Presthus` grunn, 120 m sørvest for den forrige og på den andre siden av veien, rett ved en stor gravhaug. Kirkegårdsmuren er fortsatt intakt og det er satt opp en bauta omlag der koret skal ha stått. Kirken fra 1651 skal ha vært en langkirke, 7-8 m bred og rundt dobbelt så lang. I 1861 ble det vedtatt å bygge ny kirke da den gamle var for liten og taket dessuten i svært dårlig stand. En langkirke i tømmer ble innviet i 1864 helt sør på hovedplatået, på (134) Hov, om lag 450 m sørøst for der hvor den forrige kirken hadde stått. Bygningen brant i 1932 men ble nybygd samme året på den forrige kirkens fundamenter (Brendalsmo 2006:484f m/ref.).
Eldste omtale av kirken på Sola er i 1273 (ecclesiam de Sola, DN II:15). Den ble reist i stein rundt 1140 med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor som trolig hadde steinhvelv, samt et tårn i vest. Det er usikkert hvorvidt det har vært en sørportal i koret. Kirken hadde en overetasje med oppgang trolig fra tårnet. Kirken ble lagt ned 1840 og stod som ruin inntil den i 1880 ble solgt og ominnredet til privatbolig og atelier. Deretter ble den igjen stående som ruin fram til den ble delvis revet i 1940. Som kirken på Ogna har også Sola kirke fungert som seilmerke (Lexow 1958:44f, 64). I 1273 ga biskopen Sola kirke med inntekter til domkapitlets felles bordhold (DN II:15). Ca. 1620 var Håland hovedkirke med annekser på Sola og Tjora (St.S. 292f).
Nåværende Sola kirke står på (16) Utsola om lag 500 meter sørøst for middelalderkirken. Sognet omfattet de 13 gårdene Ræke, Gimra, Austre og Vestre Stangaland, Skadberg, Joa, Røyneberg, Saurnes, Grannes, Sande, Sømme, Kyrkje-Sola og Ut-Sola (Tjelta 1980:625). Ved domkirken i Stavanger står et steinkors med runeinnskrift datert til tidlig 1000-tallet, og som settes i sammenheng med Olav den Hellige og Erling Skjalgsson på Sola: «Alfgeirr prestr reisti stein þenna ept Erling, dróttin sinn, es hann barðisk við Óleif» (Særheim 1996:35f). En rimelig antagelse kan i så fall være at Stavanger var en av Erlings gårder og at det var han som etablerte kaupstedet Stavanger. Sola var lendmannsgård på 1000- og 1100 tallet (Iversen 2008:56). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, SA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)
Eldre beskrivelse:
Gjenoppbygget middelalderkirke. Den opprinnelige kirken oppført på storgård. Kirken en av de få i Norge med to etasjer, uvanlig høy og synlig vidt omkring. Murene var helt inn på 1800-tallet viktig seilmerke for Jærkysten. Sto som ruin fra 1842. Etter arkitektkonkurranse ble beslutning tatt i 1991 om gjenoppbygging av kirken. Gjeninnviet i 1995.
Til middelalderkirken hører den omgivende kirkegården, ID 72344.
Sollihøgda kapell er en langkirke i tre med ca. 100 plasser. Arkitekt var Herman Backer, og kapellet ble innviet den 11. oktober 1911. Oppdragsgivere var hoffjegermester Thomas Fearnley, hans kone Elisabeth (født Young) og Harriet Wedel-Jarlsberg, som betalte for oppførelsen og opprettet et legat til vedlikehold.
Kilde: https://www.norske-kirker.net/home/buskerud/sollihogda-kapell/