HILLESTAD (TOVDAL), gnr. 9 Hillestad (Lille Topdal sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 9) Hillestad rett opp for nordenden av Tveitvatnet er i 1594 (Hillestad i Little Thopdall, Rudjord 1998:23). Rundt 1620 var Åmli hovedkirke med annekser på Askeland/Gjøvdal og Hillestad/Tovdal (St.S. 183f). En stavkirke ble revet 1820 og ny kirke, en liten langkirke i tømmer ble reist samme år på samme sted (Rudjord 1998:37ff). Det ser ut til at nåværende kor befinner seg over der den eldre kirkens skip sto.
Rett sør for kirken heter det Kyrkjevaet, og i myrområdet mellom elvene heter det Kyrkjemyrene. Ved nordenden av Tveitvatnet finnes navnet Presteråka, og kort vei langs bredden mot øst Prestestigen. Ingen av disse siste navnene kan regnes som sterke indikasjoner på egen prest eller et tidligere prestbol på Hillestad. Rett ved kirken ligger et førkristent gravfelt (Rudjord 1998:23). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
Funnsted for: Dreiet leirkar, nesten fullstendig oppbevart i fragmenter. Funnet består av et leirkar fra etterreformatorisk tid. Det er nesen fullstendig bevart i biter som er forsøktlimet sammen av finneren. Karet er dreiet og nærmest skålformet eller konisk innsvunget under små hanker. karet har en ståflate 9,5 cm vid. Godset er ujevnt brent, så i tillegg til et rødlig parti på en side av karet er godset gråsvart både på overflatene og inne. Karet er ved skulderen dekorert med to gråkvite bånd, et bølget over et jevnt. Karets høyde er 8,5 cm, ytre randdiameter er ca 20 cm. Karet er funnet i en gammel hustuft i et brannlag på Øygaran. Informasjon fa Lasse Strømme og kopier fra fylkesarkeologen i Møre og Romsdal's arkiv.
TRANBY ST. MICHAEL, gnr. 124 Tranby (Tranby sogn). Kirken står på bnr. 11 av (gnr. 124) Tranby. Den middelalderske steinkirken ble revet i 1854. Den hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Ny kirke ble i 1855 reist rundt 10 m nord for den forriges tuft. Et murhjørne, trolig middelalderkirkens sydvestre hjørne, ble i 1954 observert ca. 10 m sør for nåværende kirkes sørmur og 8 m øst for vestmuren. Den middelalderske kirkegården befinner seg trolig innenfor nåværende kirkegårds vestre del; her er det rester av gammel kirkegårdsmur. Ved oppføring av ny kirke i 1855 ble kirkegården utvidet (NK 20f, 29). Det ble ikke ført prestbol til kirken ca. 1400 (RB 98). Det lå heller ingen bygselpart i kirkestedsgården til mensa ved Frogner hovedkirke på 1570-tallet (St. 93) og som kunne ha vært en indikasjon på et tidligere prestbol ved Tranby kirke. I 1400 skulle biskopen under visitas ha 4 nattleger firi Fraunar, Syllingadall ok capellur og han tok 8 huder i katedratikum (RB 551). Tranby bør da ha vært ett av disse kapellene. (kartreferanse: CJ 043-5-4). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Beskrivelse fra lokalitet:
Tranøy gamle kirkested ligger ca. 90 m nord for dagens, jf. ID 173226. Tranøy kirke 1 sto trolig på dette kirkestedet, der den middelalderske kirkegården er registrert. Tranøy kirke 2 sto trolig i området mellom dagens kirkested og det gamle, jf. den registrerte kirketuften ID 173219. Dagens kirkested ble etablert ca. 1775.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ny kirke ble bygd inne på prestegårdstunet, en tømmerbygning med korsformet grunnplan. Trolig sto denne ferdig i 1775, da materialene fra gammelkirken ble solgt året etter. I ettertid har den fått bygd til separat kor og sakristi mot øst, samt et våpenhus med lavt tårn i vest.
Trefoldighetskirken i Oslo er en monumental sentralkirke fra 1858, oppført i upusset, rød tegl etter tegninger av Alexis de Chateauneuf fra 1850. Tegningene ble noe omarbeidet av arkitekt von Hanno i 1851. Kirkeskipet er åttekantet med kor i apsis, grunne tverrskip og rektangulært inngangsparti flankert av to slanke, åttekantete klokketårn. En sentralkuppel hever seg over kirkerommet.
Trefoldighetskirken regnes som et hovedverk i 1800-tallets europeiske kirkearkitektur, med rikt utformet inventar. Kirkerommet er i upusset rød tegl, mens hvelv, buer og mindre søyler har grå kalkfarge. Midtrommet er omkranset av søyler med kapiteler i sandstein, utformet og delvis hugget av von Hanno, og langs syv av rommets åtte kanter løper et sammenhengende galleri. Kuppelen over midtrommet har murt ribbehvelv. Teglflisene på gulvet er fra istandsettingen av kirken i 1956-58.
Altertavlen er Adolf Tidemands «Jesu dåp», som er en av Norges mest kopierte alterbilder. Kilder: www.kirkesok.no
Lokaliteten omfatter Trefoldighetskirken og området rundt kirken.
SYLTE (TRESFJORD), gnr. 13 Kirkesylte (Sylte sogn). Eldste omtale av kirken er i 1589 (Tresfiord/Tredzfiord kircke, Thr.R. 66). Kirken på (gnr. 13/1) Kirkesylte står i kanten på østsiden av deltaet der Tressåna/Storelva munner ut i Tresfjorden. Den eldste kirken på stedet skal ha vært en stavkirke. I 1690 ble denne erstattet av en tømmerkirke med korsformet grunnplan, muligens bygd på samme sted som stavkirken. I 1828 ble det bygd ny kirke på gården, den nåværende, en tømmerkirke med åttekantet grunnplan, kortilbygg i øst og våpenhus i vest. Kirken fra 1690 sto ”litt lenger vest enn den som no er” (Eidhamar & Skeidsvoll 1978). I 1589 lå Tresfjord kirke som anneks til Veøy (Thr.R. 66). I 1615 ble en mann dømt ”for nogen gammele Reffnere bord hand bortt thog foruden loug och minde som var falden aff en gammell Kierche” (Eidhamar & Skeidsvoll 1978:5). Det er mindre sannsynlig at denne gamle kirken kan ha vært en eldre kirke på nåværende kirkested på Sylte, slik Eidhamar & Skeidsvoll antyder. Mer sannsynlig er det at tyveriet gjaldt en da nedlagt kirke drøyt 600 m sør, på Fjorongå nedenfor veien ved Steinhauen – en åsrabbe inntil/sør for Tresfjord bygdamuseum – på grensa mellom bnr. 8 og 9 av Sylte. Denne er kun kjent fra et flertall varianter over et tradisjonelt kirkeflyttingssagn, men det siterte domsreferat gir tyngde til tradisjonen. Eldste omtale av det selvstendige navnet Kirkesylte er rundt 1550 (Kiercke-sziltte, Kierckeszeltte, DN X:738) og 1669 (Kierchesylte, NG 211). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)