TYLDAL (hovedkirke), gnr. 20 Olsberg (Tyldal sogn). Nåværende kirke står på (bnr. 23) Kirkemo under (gnr. 20) Olsberg. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Olsberg også (dagens gnr. 21) Prestegarden, (19) Moen, (22) Åsen og flere andre gårder kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. På 1570-tallet lå Prestegardt Vdj Tyldal til mensa ved Tyldal kirke, mens presten ved Tyldal hovedkirke i Tynset prestegjeld samtidig bodde på Tynset prestegård i Tynset annekssogn (St. 201). Dette kommer også til syne ved at fortegnelsen over kirkene og kirkegodet i Tynset prestegjeld i 1577 ble gjennomført separat for to grupper av kirker. For Tyldal og Tynset kirker av Hans Olsen sogne prest till Tyldall och Tonnssett Kierker, Trund Offuerby Lenssmandt thr sammestedtz og lagrettsmann Enngelbrett Olsbergh fra Tyldal. For kirkene i Quegnne og Dall undertegnet Attzer Wenn och Lauritz Ouss, lagrettsmenn Vdj dall och wingill (fra gårdene Os i Dal og Veen i Kvikne). Et svært interessant trekk ved Tyldal kirkes mensalgods på 1570-tallet er at det ser ut til å ha bestått nær utelukkende av de tidligere (sikre eller sannsynlige) prestebolene ved annekskirkene, èn landskyldpart i en gammel storgård i hvert sogn: Inset i Inset, Brattebolstad i Kvikne, Vingelen i Vingelen, Olsberg i Tyldal og Steien i Lille Elvedal. Bortsett fra disse lå det ikke mer landskyld til Tyldal kirke enn til de andre kirkene i prestegjeldet – en gårdpart eller tre. I 1743 lå Tylldalens kirche som anneks til Tønset (Røgeberg 2004:38). Et stykke nord for kirken og prestegården i Tyldal ligger Prestegardsåsen. Mot sør, på andre siden av Tysla, heter det Klokkarbikkjedalen. Ifølge tradisjonen skal den første kirken i Tyldal ha blitt bygd et annet sted på Olsberg enn der den nåværende kirken står, og det skal ha skjedd ved den tiden St. Olav falt. Også Soknedølene skal ha søkt denne kirken, og for å få plass til hele menigheten ble det reist ny kirke ”noko nær paa same staden”. Etter mange år brant denne, og det ble uenighet om hvor ny kirke skulle bygges. Folk sør i bygda gjorde klar byggetomt, men denne ble sabotert ”av nordkarane” og kirken ble så reist der den nå står, i 1736 (Nergaard 1921:44). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
TYNSET, gnr. 90 Kirkeeggen (Tynset sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 90) Kirkeeggen. Det middelalderske kirkestedet skal ha vært på ”paa Prestegaardsjordet paa et sted, som nu kalles Gammelkirkebakken” (Nicolaysen 1862-66:60), ca. 370 m nordøst for dagen kirkested, jf. ID 170866. Ifølge sogneprest Meldal (1707-1735) ble det bygd ny kirke på dette stedet i 1657, men kirkegården ble allerede i 1690 flyttet ned til nåværende lokalitet, og ny kirke – Hellig Trefoldigheds kirke – ble reist ved denne i 1707-08. Tømmeret fra gamlekirken ble kjørt til samme sted og gjenbrukt til kirkestue. Nykirken brant i 1792 og nåværende kirke ble reist på samme sted (Grandum 1988:260ff). På 1570-tallet var Tyldal hovedkirke i Tynset prestegjeld med Tynset, Kvikne og Dal kirker som annekser. Presten bodde likevel på Tynset (Tønnsett Prestebolligh), og prestebordet ved hovedkirken dro samtidig landskyld (3 pund smør) av Prestegardt Vdj Tyldal (St. 201f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
HOVIN (TYRISTRAND), gnr. 73 (=251) Solberg (Tyristrand sogn). Et Tyristrand sogn nevnes 1514, og rimeligvis har det da også stått kirke i Tyristrand. Nåværende Tyristrand sogn ble opprettet 1855 og kirken ble bygd 1857 (NG 15). Ut fra hva som ofte er skjedd andre steder, kan det være en mulighet for at nåværende kirke ble reist på samme tuftområde som middelalderkirken. Skjønt – det finnes ingen. Nåværende kirke står på (gnr. 251) Solberg helt i grensen mot (68=244) Hovin. Ut fra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper må Solberg ha ligget under Hovin i tiden da middelalderkirken ble reist. Solberg er dessuten et navn som svært ofte finnes på eller nær ved middelalderske kirkesteder. Det lå mindre skyldparter i så vel Hoffuin som Solberg paa thyrestrannd til mensa ved Norderhov – og ikke Hole – hovedkirke på 1570-tallet (St. 193), indikasjoner på et tidligere prestebol til Hovin kirke. At skylden lå til Norderhov og ikke til Hole kan være en antydning om at Hovin tidligere var anneks til Norderhov kirke. 1410 lå Skjærdalen i Tyristrand i Hole sogn (hoelle Sogn paa Thyrestrand, DN XXI:251). Sognet: 1514 (Tyrestrvmsogen, NG 15). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
TYSNES (hovedkirke), gnr. 99 Tysnes (Tysnes sogn). Stedet der middelalderkirken på (99) Tysnes sto er i dag synlig som kirkegård (bnr. 3). Her ble en tømmerkirke reist i 1685, og en eldre trekirke (stavkirke?) ble revet først da nykirken sto ferdig i 1868. Denne ble reist om lag 70 m sørvest for der den eldre kirken sto. Nykirken ble stående fram til 1906, da så vel kirkestedet som bygningen ble flyttet noen kilometer vestover til (95) nedre Gjerstad. Grunnmuren etter 1868-kirken er fortsatt synlig inne på kirkegården. Rett utenfor kirkegårdsmuren på det nye kirkestedet ligger en gravhaug. Kirkegården der de eldste kirkene sto er avgrenset med steingard, og arealet ble utvidet 5-6 m sørover i 1874. I stedet for nok en utvidelse ble det rundt 1890 opprettet hjelpekirkegårder på (108. 109) Homlevik og (78. 79) Hope på øya Reksteren – den siste ikke i bruk (NK 249). I tillegg finnes det kirkgårder på (97. 98) Gjersvik, (113. 114) Lunde og (99) Tysnes samt kolerakirkegård på Dukaneset (NK 253). Kirkens inntekter er ikke nevnt i BK, trolig fordi siden der de skulle stått mangler. Den er heller ikke ført i registeret til BK i 1408, men Tysnæss sokn nevnes ca. 1350 (BK 33b). To små holmer ut og vest for Tysnes heter Prestaskjeret, og ei bukt rett ned for det gamle kirkestedet heter Likvika. Drøye 100 m ned/sørvest for det middelalderske kirkestedet ligger en gravhaug. Tidligere er en gravrøys undersøkt 50 m sør for der middelalderkirken sto (Heggland 1964:109). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
TYSFJORD (TYSVÆR), gnr. 25 Tysvær (Tysvær sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 25) Tysvær er i 1338 (Tæizfiordr, DN I:253). I den forbindelse overførte adelskvinnen Margreta Filippusdatter til sønnen Jon, som hun hadde med presten sira Haldors Jons sonar, en større skyldpart i gården Tysfjord. Dette tyder på at Tysfjord var gammelt adelsgods. Gårdens navn er over tid «forvansket» til Tysvær (NG 424). Kirken er likevel betydelig eldre, og den har en døpefont i kleber, datert til (antagelig) 1200-tallet (Solhaug 2001:96). Rundt 1620 var Skjold hovedkirke med annekser på Vats og Tysfjord (St.S. 122f). Middelalderkirken var trolig en stavbygning. Den ble erstattet rundt 1630 av en laftet tømmerkirke som ble reparert ved flere anledninger, bl.a. som følge av stormskader i 1819. I 1852 ble nåværende kirke reist til erstatning for tømmerkirken, og denne ble same år solgt på auksjon. Nykirken ble bygd inntil og litt øst for den eldre kirken. Samtidig med nybyggingen ble kirkegården utvidet, trolig mot sør. Ny utvidelse – eller snarere restaurering – skjedde i 1914, mot vest der den eldre kirken hadde stått. I 1945 ble det utvidet mot sør og sørvest. I 1970 ble det nok en utvidelse (mot sør?) for bl.a. å gi plass til bårehus, samt ytterligere arealutvidelse i 2001. Den frittliggende kirkegården om lag 200 m nord for kirken ble trolig opprettet rundt 1840 (Hellesøy 2002). Under grøfting på kirkegården rett sør for nåværende kirkes hovedinngang, trolig i 1905, ble det funnet ei steinhelle med innhogd kors, nå oppsatt på kirkegården inntil/sør for kirken (Hellesøy 2002:13, 74). Om lag 100 m nord for kirken ligger rester av et gravfelt. Et stykke nordvest for kirken, mot Førlandsfjorden, heter det Prestneset. Rett vest for kirken heter det Prestavika, og Prestaneset litt lenger ute i Tysværvågen. Over noen åser i øst, under (43) Evje, heter det Kjorkjeleitet (Kjørkjeleitet?), trolig en navnsetting i forbindelse med kirkeveien. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)
Steinalderboplass: Gravstikke av flint formet av en liten ytterskive med typisk opskjerping i det ene hjørne. 4,7 cm lang. b. Liten skivespalter av flint, 6,9 cm. c. Kjølskraper (kjernehøvel) av flint, 4,9 cm lang. d. En samling større og mindre spaltestykker av flint og bergkrystall, hvorav enkelte med kantretouch. Gave fra gårdbruker Ola O. Holm. 16602. Tilvekst 1948 s. 112-113. 13 spaltestykker av flint og 4 av klar kvarts. Der kan utskilles et omtrent papegøyenebbformet stykke 4,6 cm lang med litt retusj i den fremre ende og slitemerker langs den tynne kant; synes å ha vær skjeftet. Ennvidere 3 flekker, hvorav særlig den minste 2,8 cm lang har endel kantslit og bør oppfattes som en skraper. To stykker det ene av flint, det annet av klar kvarts. Kan tolkes som borespisser. Oppsamlet av kaptein O. Sandnes på en tidligere kjent og meget høytliggende flintplass på Holm (gnr 39/5 og 7) Holm. Også større stykker er funnet på feltet, de oppbevares nu hos gårdbruker Hallvar Holm. Av de tidligere funn fra denne plass kan merkes en gravstikke, en liten skivesspalter og en kjølskraper (kjernehøvl?). Flintplassene på Sandnes og Holm likesom også plassen på Seljevoll i Holm (T 16532 tilvekst 1947) tilhører åpenbart samme boplassperiode og kan antas å høre til de eldste kjente minner om mennesker i Romsdal.