Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart.
Etter annen verdenskrig skjedde boligbyggingen for det meste i form av drabantbyer i det som før kommunesammenslåingen hadde vært landsbygd i Aker. Oslo småkirkeforening engasjerte seg sterkt i arbeidet med å skaffe egnede bygg for de menighetene som ble opprettet her.
Veitvet kapell ble opprettet som del av kjøpesenteret i 1958. Det fungerte først som småkirke, men da Bredtvet prestegjeld ble opprettet i 1966 ble den sognekirke og fungerte som det i elleve år.
Lokaliseringen av middelalderkirken er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er tuften etter Veldre 2, synlig på ortofoto i Norge i bilder, samt dette: Nåværende kirke står på (gnr. 11) Flesaker, og den ble reist "2 steinkast" nord for der middelalderkirken stod. Middelalderkirken var trolig bygd i stavkonstruksjon, og muligens hadde den hevet midtrom (Bugge 1957:446). Ifølge Schøning (II:6, jfr. Røgeberg 2004:38) ble kirken nybygd 1725 og kalt Hellig Ånds kirke. I dag ligger tunene for Flesaker og (12) By rett ved hverandre i sør hhv. øst for kirken, og både navnetyper, gårdsgrenseløp og lokaltopografi tilsier at disse to samt (13) Koss bør kunne ha utgjort opphavsgården da kirken ble reist. At presten i 1344 blir relatert til Koss (jfr. DN V:178) og ikke til Fylkesaker kan støtte opp under en slik tolkning. Det lå ingen skyldpart i FilkisAager til Ringsaker hovedkirkes mensa på 1570-tallet, men derimot lå det hele 2 huder i Kooss til samme mensa (St. 135f). Jordeboka opplyser ikke om bygselsrett i dette området, så innførselen kan vanskelig brukes som bekreftelse på et tidligere prestebol på Koss - kun som en sterk indikasjon. I og med at Koss lå til Hamar domkirke i 1234 (DN I:14) kan det være en del av forklaringen på at denne gården/bruket fungerte som prestebol. I området mellom kirken og tunet på Flesaker finnes rester av et større gravfelt.
NAUSTVIK (VELFJORD) ST. OLAV (?), gnr. 30 (=143) Naustvik (Velfjord sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 143) Naustvik er i 1589 (Nøstuigens korszhusz/kircke, Thr. R. 77, 101). Nåværende kirke, en panelt tømmerkirke med korsformet grunnplan, lavere og smalere kor samt sakristi, bygd 1674, står på (gnr. 143) Naustvik. Den erstattet en stavkirke jf en besiktigelse av 1661 (Nicolaysen 1886:152, Bugge 1932:10), og stavkirken ble revet før nåværende kirke ble reist (Strøm 1971:47). Nåværende kirke er således etter all sannsynlighet reist på samme tuft som den eldre kirken. Velfjord ble skilt ut fra Brønnøy som eget prestegjeld i 1875 (NG 39). Både i 1589 (Thr.R. 77, 101) og i 1743 (Mordt 2008:172) lå Naustvik som anneks under Brønnøy hovedkirke. Den ble ved sistnevnte anledning beskrevet som en ”træbygning”. Brodahl (1917:20) nevner følgende om Naustvik kirke: ”At denne kirke ogsaa skriver sig fra middelalderen, uagtet den ikke findes nævnt før i den trondhjemske reformats 1589, tror jeg nemlig jeg har faat et bevis for, idet jeg i sommer i kirken der fandt et katolsk relikviegjemme, en korsmerket marmorplade i sterk, æskeformet ekeindfatning, i hvis bund gravfirkanten (tumulus) var uthulet. Det skrev sig øiensynlig fra en trækirke”. Rimeligvis er dette et reisealter. Naustvik kirke lå fram til 1666 som del av det nordlandske krongods, da dette ble overdratt Joachim Irgens for gjeld, og i 1829 ble kirken solgt til bonde Jacob Bryneldsen Hilstad. I 1875 ble menigheten eier av kirken (Strøm 1971:61). Ifølge lokal tradisjon skal det før 1920 i reisealteret ha ligget en hårlokk, og det var den gang ”alminnelig tru og tale at dette var en lokk av St. Olavs hår” (Strøm 1971:41ff) – en mulig antydning om kirkens dedikasjon. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).
Funnet består av en flintknoll med hoggemerker. Etter det vedlagte fotoet å dømme ser flintknollen ut som en likesidet trekant med jevn tykkelse på sidene.