VIGMOSTAD, gnr. 72. 73 (=215. 216) Vigmostad prestegård, Vigmostad øvre (Vigmostad sogn). Eldste omtale av en kirke på Vigmostad er i 1369 (Vigmalstada kirkiu, DN VI:270). Kirken står på sameie mellom (gnr. 215) Vigmostad prestegård og (216) Vigmostad øvre på Audnas vestbredd. Det er kjent tre suksessive kirker på Vigmostad, og samtlige skal være bygd på om lag samme tuftsted. Den eldste var muligens en stavbygning, og denne ble erstattet i 1781 av en tømmerkirke. Høsten 1848 sto nåværende kirke ferdig «litt nordafor der den gamle sto. Det kan ein skyna av det at då fru [sogneprest] Lassen var død, lot han folk bryta opp golvet fram mot koret i den gamle kyrkja, og der blei grava kasta opp. Denne grava syner enno under ein stor sørgjeask». Ca. 1620 var Valle hovedkirke med annekser på Spangereid, Vigmostad og Konsmo (St.S. 238f). Til samme tid ble kirketienden gitt som reide i anneksene Vigmostad og Konsmo i form av skinn samt én ost av hver gård, og tienden fra disse sognene til hovedkirkepresten på Valle i Undal var reide i form av smør, laks og ost (St.S. 239f). Den eldste kirkegården skal ha gått sørover fra kirken, og en utvidelse mot vest skjedde i 1845. I 1875 og 1895 ble det utvidet mot nord, og i 1920 i full lengde mot vest (Bergstøl 1960: 319ff, 332f). Ifølge lokal tradisjon skal den første kirken på Vigmostad være bygd «på flata der [215/8] Skogheim nå ligg». Dette er en bruksparsell 300 m øst for der nåværende kirke står, på andre siden av Audna. «Dei hadde alt teke til med å tomta der, men så ein morgon fekk nokon sett at det var grave for murar der ho nå står, og ingen visste kven som hadde gjort det. Dei tok då dette som eit varsel om at kyrkja skulle stå der, og så flytte dei dit med arbeidet (på Skogheim er det og har vore fleire gravhaugar)». En mulighet er at vi her har å gjøre med et seinmiddelaldersk kapell på Skogheim. Noen titalls meter sør for kirken, inne på kirkegården, ligger rester av et gravfelt. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
Vigra stavkirke 1 og Vigra kirke 2 sto på Vigra gamle kirkested på Roald, ID 123391. Dagens kirkested ble opprettet i 1896, da det ganle kirkestedet ble nedlagt. Kirkegården på Roald forfalt, men på 1920-tallet ble området satt i stand av ungdomslagene (Haahjem 1994, Synnes & al 1937:51ff, Synnes 2004:10f).
Lokaliseringen for kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette:
Schøning (II:84) antok at Vik kirke stod på (dagens gnr. 173) Korsødegården:
"et Capel, kaldet Kors Capel. Mueligt har dette Capel været adskilt fra benævnte Viks Kirke, men som dog ei maa have staaet langt herfra, uden Tvil ved nu nedlagde Viiks Jærn-Værk".
Dette er trolig feil, da navnet Korsødegården i dette tilfellet snarere antyder et tidligere kors i friluft. Mer sannsynlig stod Vik kirke på samme lokalitet som nåværende Tangen kirke.
Sannsynligvis har også et tidligere tun for Vik ligget i dette området, da bnr. 1 av Hov hhv. Vik ligger tvers over for hverandre på hver side av Vikselva få titalls meter nord for nåværende kirke.
Trolig er Vik navnet på en tidligere storenhet. Utfra lokal topografi, gårdsgrenser og navnetyper bør denne i tillegg til
nåværende (gnr. 166) Vik ha bestått av
(dagens gnr. 159) Vestgård (Helset ytre) og de øvrige gårdene ute på den sørgående tangen ut i Mjøsa, samt
(167) Saksrud, (168) Skaven, (169) Skogsrud, (170) Jønsrud, (171) Hov, (172) Tangen og (173) Korsødegården.
Hvor mange av disse gårdene som var del av opphavsgården i tiden da kirken ble reist er noe usikkert. Det lå ingen skyldparter i disse til Stange kirkes mensa på 1570-tallet (St. 149), og som kunne antydet et tidligere prestebol til kirken på Vik.
Kirken: ca 1590 (Viiks Kirke øde, Schøning II:83), 1591-98 (Vike kircke er øde, JN 14) Sognet: ca. 1400 (Vika sokn, RB 281)
Sognene til Hopperstad og Hove ble nedlagt i 1875 og ny kirke bygd på (gnr. 40) Vik prestegard i 1877. Stavkirken på (39) Hopperstad og steinkirken på Hove ble likevel stående, jf. ID 84627 og ID 84644.
VIK (VIKEBYGD), gnr. 12. 13 (=130. 131)Vik øvre og nedre (Vikebygd sogn). Den eldste kirken på stedet var mest trolig en stavkirke, og den har stått der den gamle kirkegården på (gnr. 131) Vik nedre lå. Stavkirken ble i 1682 erstattet av en tømmerkirke bygd på samme sted. Denne ble i sin tur revet i 1873, da ny kirke oppført noe nærmere fjorden ble vigslet 1872. Denne brant i 1926 og ny kirke sto ferdig på samme sted i 1928. Også denne brant. Nåværende kirke vigslet 1937 ble reist om lag 70 m opp fra stedet der kirkene bygd 1872 hhv. 1928 sto, ved siden av det eldste kirkestedet med kirkegård men på den andre siden (nordsiden) av veien (NK 141). Kirkens inntekter er ikke nevnt i BK, mest trolig fordi siden der de skulle stått mangler. Vikebygd har tre kirkegårder; den eldste ligger tvers av veien for nåværende kirke. Både stavkirken og tømmerkirken skal ha stått her, visstnok i sørvestre hjørne av nåværende kirkegård. Kirkegården ved kaia blir kalt Parken, mest fordi kun to personer er blitt gravlagt der (1920-tallet). Den tredje kirkegården ligger rundt nåværende kirke. På nabogården (14. 15=132. 133; 132/4) Dommasnes ligger en kolerakirkegård, men denne er også blitt benyttet som regulær gravplass. Også på (3= 121) Årvik er det kolerakirkegård (NK 151). Om lag midt mellom Vikebygd og Støavika i nord heter det Korsvika og Korsnes, klare antydninger om et tidligere kors i friluft. Ca. 100 m sørvest for kirkegården ligger to gravhauger (Ingvaldsen 1996:73). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)
Lengst i N: Fornminne 1: Hustuft; to paralelle voller orientert VNV-SSØ. Innsida av veggvollene klart markert. På utsida er sørligste veggvoll klart markert, mens veggvollen lengst N er mer avflata. Avgrensn. av den nordlige veggvollen i VNV er noe diffus. Generelt er endene uklart markert. Fornminne 2: Hustuft. I tillegg til den tidligere påviste tufta (1) ble det påvist nok ei tuft (2). Det ble tatt et prøvestikk inne i tufta for uttak av trekull for 14C-datering. I prøvestikket ble det i tillegg funnet fragmenter av brent bein. Som det framgår av skisse og registreringsskjema er tuft 1 dårlig markert i begge ender, mens tuft 2 er klart markert i V, men sannsynligvis skadet av en traktorveg i Ø-delen. Sannsynligvis har tufta vært lengre enn den framstår i dag.
Vikedal nye kirkested ble opprettet i 1881. Stiftsdireksjonen ga i 1880 løyve til nybygg «paa dertil udseet tomt paa gaarden Søndenaa, og at der sammesteds tillades anlagt en Begravelsesplads af lovbefalet Størrelse». Både den gamle og den nye gravplassen ble benyttet etter 1881 (Dybdal-Holthe 1981). Vikedal stavkirke og Vikedal kirke 2 sto på Vikedal gamle kirksted, ID 72610.