VINJE (VOSSESTRAND), gnr. 3-5 (=259-261) Vinjo mellom, øvre, nedre (Vinje sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 7=263) Draugsvoll, en utskilt part av (259-261) Vinjo, noen kilometer ned/vest for det middelalderske kirkestedet på (4=261) Vinje øvre. Middelalderkirken ble i 1670 erstattet av en liten langkirke i tømmer, og denne ble i 1871 erstattet av den nåværende (Bendixen 1904:585f). Den gamle kirken ble revet i 1873. Fra den eldste kirken er bevart en figur (løvekropp med menneskehode) fra kapitelet på en portal, malt i mørk, svart-grønn farge og med røde halsfliker, datert til ca. 1150 (Nese & Lyngvær 1971:24ff). Rundt kirken fra 1871 ble det anlagt ny kirkegård, og den gamle ble fredet av sognerådet tidlig på 1900-tallet (Nese & Lyngvær 1971:101f). Ca. 1330 lå det svært godt med skyldparter til mensa foruten parten i åbølet (prestrebol), men kun 6 parter til fabrica, og i tillegg tienden og to kyr til Jorsala kross (BK 73a-b). På Draugsvoll skal tidligere ha ligget ¿det største Gravfelt i Herredet¿ (NG 562), men ut fra ØK ser det nå ut til å være borte. Muligens har dette vært et gravfelt for en storenhet, slik en finner det bl.a. i Oppdal i Sør-Trøndelag. Der kirken på Vinje øvre sto, heter det Korsbakken (Nese & Lyngvær 1971:73).
VINJE (hovedkirke), gnr. 64 Vinje prestegård (Vinje sogn). Kirken står på (gnr. 64) Vinje Prestegard, i praksis på grensa mellom denne og (65) Vinjar. Nåværende kirke reist 1796 ble bygd på tuftene etter en eldre stavkirke. To planker fra stavkirken har runeinnskrifter: ”Aldri er den lykkelig, på hvis hode noensinne sorg lå, fordi han svek; han unngjelder for den ed”, hhv. ”Sigurd jarlsson riste desse runir laurdagen etter botolvsmesse, då han fergde herhit og ikkje ville forlikast med Sverre, banemann åt faren og brørne han”. Innskriftene er fra tiden 1185-1202. En detalj fra en av stavkirkens portaler er datert til 1190-tallet, og ved utgraving under sakristiet i 1968 ble det funnet en rekke mynter, derunder brakteater fra 1177-1202 (Vinje 1996:52ff). Fra stedet Prestmo ved myrene i nord, trolig en engslått, kommer Prestmobekken ned kort vei øst for kirken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
VINJE ST. ANDREAS, gnr. 118 Vinje (Vinje sogn). Eldste omtale av selve kirkestedet på (gnr. 118) Vinje er i 1589 (Sancti Andreæ kircke wdi Hemne, Thr.R. s. 74), men fra kirken er bevart et krusifiks fra første fjerdedel av 1100-tallet (Brendalsmo & Frøysaker 1997:44). Sognet (Viniar sokn) nevnes i 1432-34 (AB s. 63). Vinje var i 1589 anneks under Hitra (Dolm) og i 1775 (Schøning I:82) under Hemne. I 1589 var det den residerende kapellan i Hemne som også betjente Vinje kirke, men tjeneste skjedde kun hver fjerde helligdag. Middelalderkirken, som saa gandske forraadnet war, ble revet i 1675 og en liten langkirke av tømmer stod ferdig på samme kirkegården det samme året. Schøning noterte i 1775 kort om Vinje kirke (I:86): “en maadelig Træe-Bygning, med et temmelig høit Spir, samt en smuk Alter-Tavle”. I en besiktigelsesrapport fra 1819 ble det påpekt at tømmerkirken på dette tidspunkt stod til nedfalls og at ny kirke måtte bygges. En tømmerkirke med svakt langstrakt åttekantet grunnplan ble så innviet i 1821 på kirkegården få meter nord for den gamle kirken. Stedet der 1700-tallskirken sto er fortsatt godt synlig på kirkegården i og med fraværet av graver innenfor et avgrenset område rett sør for nåværende kirke. Sannsynligvis har kirkene hele tiden stått innenfor det begrensede området som kirkegården i dag utgjør (Brendalsmo 2006:422f m/ref.). Det er ingen indikasjoner på et prestebol til kirken i middelalderen. Verken Schøning eller de andre topografene har opplysninger om fornminner på Vinje. Det finnes ingen synlige fornminner ved gården eller kirken på Vinje i dag. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
Nåværende kirke står på (gnr. 7=263) Draugsvoll, en utskilt part av (259-261) Vinjo, noen kilometer ned/vest for det middelalderske kirkestedet på (4=261) Vinje øvre, jf. ID 85853. Middelalderkirken ble i 1670 erstattet av en liten langkirke i tømmer, og denne ble i 1871 erstattet av den nåværende (Bendixen 1904:585f).
Beskrivelse fra lokalitet:
Vinne kirke 1 sto på et gammelt kirkested, på bnr. 4 av (gnr. 272) Hallan mellom, jf. ID 27109. Kirken der brant i 1815, men det var alt i året før besluttet flytte kirkestedet ca. 3,5 kilometer mot nordøst, til (262) Vinne. Dagens kirke, Vinne kirke 2, en tømmerbygning med åttekantet grunnplan etter modell av Klæbu kirke, ble i 1817 innviet på gården Vinne noe lenger ned i dalsiden. På det nye kirkestedet Vinne er det en bautastein og fire store rundhauger få meter fra kirken mot veien (jfr. Schøning II:78). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKJU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I 1813 ble den gamle kirken, Vinne 1 på Hallan, funnet rivningsverdig og ny kirke, en tømmerbygning med åttekantet grunnplan etter modell av Klæbu kirke, ble i 1817 innviet på gården Vinne noe lenger ned i dalsiden.
VIVESTAD ST. PETER OG ST. PAUL, gnr. 117 Vivestad mellom (Vivestad sogn). Kirken står på (gnr. 117) Vivestad mellom (Kirkevivestad). Dagens kirke ble reist 1914 til erstatning for en kirke bygd 1628 og som i sin tid erstattet en middelalderkirke. Samtlige skal være reist samme sted (Brendalsmo 1990:54). Til opphavsgården da kirken ble reist må iregnes (dagens gnr. 114. 115) Vivestad øvre og nedre og trolig også (118) Vallumrød. Prestbolet ble 1398 ført som prestbolet alt uten skyldstørrelse og uten navn, for øvrig sammen med flere skyldparter i Viuilstadom og øfsta Viuilstadom (RB 81f), og rimligvis var prestbolet et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Prestbolet er nok i ettertid makeskiftet, for det lå ingen bygselparter i kirkestedsgården på 1570-tallet til mensa ved Ramnes hovedkirke (St. 77). Kirkens beliggenhet i Våle sogn 1537 refererer til Våle hovedsogn. Det har tidligere vært en hellig Olavskilde på kirkegården (Brendalsmo 1990:54). Rett sørvest for kirken ligger Kirkeåsen.
(Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
VOLBU ST. BLASIUS, gnr. 34 Løken (Volbu sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 34) Løken i Volbu er i 1328 (ecclesia de Valobo, PN 24). Rundt 1620 ble den betegnet Blasij kiercke (St.S. 158) etter sin dedikasjon til helgenen St. Blasius. Egen prest ved kirken nevnes i 1316 (DN I:148). Volbu er blant de sogn som i de eldre tider omtales som herađ (Valboa herra, DN XIII:36), i betydningen grend eller bygd. Nåværende kirke står på Løken, også kalt Prestegården (NG 303), i nordenden av Volbufjorden. Arkeologiske undersøkelser i 1969 under koret ga funn av mynter fra 12- og 1300 tallet, mens bygningen trolig bør dateres til rundt 1200. Den gamle stavkirken med svalganger, som hadde rektangulæert skip og smalere, rektangulært kor, ble revet ca. 1830. Nåværende kirke ble reist på samme sted i 1831 (Jahnsen 1983:81f). I 1743 berettet sogneprest Herman Ruge at «Volboe annexkierke, fører navn af Blasii kirke, som bønderne contracte kalde Blaas kierke, og sige bønderne, at indtil min formands tid, som ikke fulgte gamle upriviligerede skikke, blev der altid holdt prædiken i denne kierke paa St. Blasii dag» (Røgeberg 2004:284). Rundt 1620 var Slidre hovedkirke med annekser på Lomen, Hegge, Rogne, Volbu, Fyrstrå, Øyjar (St.S. 146ff), og situasjonen var den samme i 1743 (Røgeberg 2004:185). Rundt 1620 ble inntektene for Rogne og Volbu kirker oppgitt samlet (St.S. 158). For det første betydde dette at begge kirker da sto uten egen prest og at messen dermed ble holdt av presten ved Slidre eller en kapellan (vicarius) der, men det betydde også at de to kirkene var avhengige av at allmuen sto for vedlikeholdet (St.S. 158). Inntil kirkegården i vest ligger Klukkarkjeldjordet. Tvers av veien for kirken, få titalls meter mot nord, er det en rune-R på ØK som trolig markerer en gravhaug. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert 12.11.13)