SVINJOM (ÅMOTSDAL), gnr. 125 Svinjom (Åmotsdal sogn). Nåværende kirke, en tømmerkirke med korsformet grunplan, står rett ved tunet på (bnr. 4) Kirkemoen under (gnr. 125) Svinjom. Ifølge Wille (1786:30) var den gamle kirken trolig en stavkirke: ”(tilforn) opbygt efter den gamle Facon med Gange rundt om, og mange Udbygninger paa Taget, men 1744 blev den nedreven og igien opreist af tæt hos hinanden opsatte og sammenføiede Planker der for oven og for neden ere fældene i tvende indhulede Træer og af dem sammenholdes”. Deretter ble det reist ny kirke, trolig på samme sted, i 1792 (Flatin 1942:150f). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Svinjom også (dagens gnr. 123) Rui, (124) Eskvam og (127) Trae kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Det lå ingen skyldpart i Svinjom til mensa ved Seljord hovedkirke på 1570-tallet (St. 213), og som kunne indikert et tidligere prestebol ved Åmotsdal kirke. På 1590-tallet ble det holdt tjeneste kun hver fjerde eller femte søndag i Åmotsdal kirke, og tidligere hadde den ligget under Hjartdal hovedkirke (JN 16, 390, jfr. DN XI:648). 17 september 1514 var biskop Magnus på visitas i Åmotsdal (DN I:1045). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
På begge sider av grenseskillet mellom gårdene Skaget (97:1 og 2), i liten innsnevring av den langstrakte åkersletten, noe S for dennes høyeste punkt: Fornminne: Steinalderboplass. Antatt utstrekning (usikker): N-S ca 40-45 m, Ø-V, ca 20-25 m. Ved pløying og annet jordarbeide stadig funn gjort av flintredskaper og avslag. Funnene stammer fra øvre grus og moldlag under gresstorven. Funn fra lokaliteten: T. 13426 a. Skrapere og flekkeskrapere flint b. En del spalteskr. av flint c. Liten flekkeblokk av flint T. 13522 Borespiss av flint Liten flekkblokk av flint Små spalteskr. av flint med kantretusj, steinalder T. 13932 a. Tynnbladet tverrøks av stein b. Emne til kniv av skifer c. Flekkebor av flint d. 3 skrapere, et par spalteskr. og avfall av flint e. Tange av skiferpil, steinalder T. 13944 Liten grønnsteinøks. Diverse flintsaker T. 14017 a. Nakkestk. av kjerneøks av flint b. Flintstk. med spaltegg c. Noen få flintflekker, steinalder T. 14090 Liten kjernegravestikke av flint Retusjert kantslitt flekke av flint En del spalteskr. av flint T. 14187 a. Buttnakket verrøks av stein b. Mindre buttnakket tverrøks av stein c. Do d. Stk. av tverrøks e. Meiselemne av stein f. Liten borespiss av flint g. 6 små flekker av flint h. 4 små skrapere og noen spaltestkr. av flint. i. R kjerne og en del avfall av flint, steinalder T. 14384 Flekkeblokk av kvarts, steinalder T. 14420 a. 10 flekkeblokker av kvarts b. Skraper og spalteskr. av flint c. Tilhugget emne av skifer d. Stk. av slipt steinøks T. 14690 Emne til meisel av stein. T. 15483 Flekke av kvart, steinalder T. 16162 a. Tynnbladet meisel av skifer b. Meisel av skifer, steinalder T. 16770 Fragment av emne til skiferspiss, steinalder T. 17918 a. Flintflekker b. Div. spåner og spaltskr. av flint c. Flintspån d. Flekkeblokk T. 17971 a. Miniatyrmeisel av skifer b. Miniatyrmeisel av skifer c. Plate av skifer d. Flekkebor av flint e. 7 flekkeskrapere av flint f. 5 flekker og flekkefragment g. Div. spalteskr. av flint
LÆGREID (ÅRDAL) ST. BOTOLF, gnr. 6 Lægreid (Årdal sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (Ardals kirkiu/kirkian j Ardale, BK 38a, 41b), av prest i 1322-23 (sira Dagfinner i Aardale, DN VII:98). Nåværende kirke står på (gnr. 6) Lægreid, på auren ved sørbredden av Hæreidselvi der denne munner ut i Årdalsfjorden. Kirken ble reist i 1867 til erstatning for en stavkirke revet samme året før nybygget sto ferdig. Stavkirkens tuft var få meter (4-5 alen) vest for nåværende kirke. Portalene fra stavkirken er bevart og gir grunnlag for en datering til andre halvdel av 1100-tallet. Stavkirken hadde ved rivingen rektangulært skip (16x7 m) og smalere, rektangulært kor (5,4x4,8 m), og den var treskipet. Både skip og kor var blitt forlenget i løpet av middelalderen, og koret hadde trolig tidligere apsidal avslutning. Tårnet i vest var middelaldersk men yngre enn skipet, og det praktportal i vest er datert til kort etter 1200. Skipets sørportal er tapt, men trolig var den av type som var vanlig kort før 1150 (Skrede & al 1967, Sogelaget 1978, Anker 2000:92ff). Ved rivingen av stavkirken ble det funnet 191 mynter og brakteater under kirkens golv, og de eldste er datert til første halvdel av 1200-tallet (Heiberg 1970:32). Dedikasjonen er etter Rygh (NG 53), muligens fordi den ene av kirkens tre alterfrontaler har denne helgen som motiv (jf Heiberg 1970:32). Før ca. 1340 lå det høvelig med landskyldparter til både mensa og fabrica (BK 41b-42a), derunder 12 mmb til mensa j æfra tuni a Læghræidi j Lofstofu jord vid prest husum, hvilket bør forstås slik at presten på Lægreid ikke hadde et eget bruk men kun noen få bygninger på gården. Jf. de på samme sted omtalte prest husum (BK 42a). Ca. 1600 lå Lægreid som anneks til hovedkirken på Tønjum (JBB 150ff). ”Udenfor Aardals Kirkegaard staar [en Bautasteen]” (Neumann 1836:252). ”Gamle kyrkjegarden var innestengd av ein låg steinmur, og utanfor for sørsida av kyrkja, stod ein bautastein” (Sogelaget 1978:745). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
ÅRDAL, gnr. 10 (=103) Kyrkhus (Årdal sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 103) Kyrkhus er i 1358 (Ardals kirkiu sokn, DN IV:392), men presten nevnes allerede i 1308 (sira Odde a Wallum, DN IV:76). Valla (gnr. 108) er nabogård til Kyrkhus i øst, og Kyrkhus er kun betegnelsen på et bruk av en eldre gård – muligens (104-106) Setberg (NG 315). En opphavsgård eldre enn denne bør ha omfattet de fleste av de nåværende gårdene på sletta fra Valla i nordøst til (100-101) Mele nede ved Årdalsfjorden i sørvest. At biskopen og to kanniker var på Setberg i 1451 og gjennomførte et salg av en gårdpart (DN IV:927), og at et vitneopptak om landskyld i 1308 ble gjennomført på Valla av lagmannen og av prestene Odd på Valla og Sigurd på Strand, bør forstås slik at disse tre gårdene (eller brukene) sammen med Kyrkhus i middelalderen fortsatt var deler av en større jordbruksenhet. En kirke bygd 1619-28 står fortsatt inntil tunet på Kyrkhus, nær utløpet av Bønaråna i Riskadalsvatnet. Lokaliteten for denne kirken er markert med rune-R på ØK. Kirken er bygd til dels med materialer fra en eldre stavkirke. Syllmuren til denne eldre kirken er registrert under nåværende kirkes sørvestre hjørne. I 1916 sto en ny kirke ferdig og ble vigslet tre år seinere, på Kyrkhusmoen om lag 500 m sørvest for den gamle kirken (Brandal 1994:269f, 1997:156ff, Løwold 1888:128). Rundt 1620 var Hjelmeland hovedkirke med annekser på Årdal og Fister (St.S. 102f). Kirkegården ved den eldre kirken er ikke lenger er i bruk. Biskopens og to kannikers tilstedeværelse på Setberg 21. juli 1451 (DN IV:927) vitner om visitas. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)
ÅRDAL, gnr. 57 Lande (Årdal sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 57) Lande er i 1328 (ecclesia de Hardal, PN 24). Prest ved kirken er ikke nevnt i middelalderen, men det har nok her som ved de langt fleste kirker vært prest i tida før ca. 1400. Nåværende kirke, en tømmerkirke med åttekantet grunnplan bygd 1827, står på Kyrkjeodden i munningen av et dalføre på østbredden av Byglandsfjorden. En eldre kirke ble erstattet 1604 av en langkirke i tømmer, som så ble erstattet 1827 av den nåværende (Løyland 1978). Gården (63) Bakkane, som ligger rundt 700 meter sør for kirken, var i 1554 sted for det alminnelige lagting (DN VII:781). Opphavsgården Årdal kalles i dag Årdalsgrenda og omfatter foruten Lande (dagens gnr. 58) Greibrokk, (59) Hovstad, (60) Vrålsplass, (61) Nevesjordet, (62) Åsen og (63) Bakkane (NG 206). Der veien tidligere gikk opp fjellsida og inn mot Rosvatn heter det Kyrkjekleiv, ei bukt i Byglandsfjord rett nord for kirken heter Kyrkjeviki og tvers av denne ligger Prestnes. På kirkegården står en lav bauta fra 1200-tallet med runeinnskrift: hjálpi gud ondo (Gud signe ondo). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)