Hvalstand bad er et vellykket eksempel på funksjonalismens ideer og idealer om et tilrettelagt aktivt friluftsliv for den moderne byborger. Det tilrettelagte friluftslivet var en ny funksjon som i vesentlig grad kom med funksjonalismen, og som hører det 20. århundret til. Funksjonalismen idealer om å bringe «lys, luft og grønne omgivelse» inn i byene og bolig områdene var også en viktig faktor for at denne typen anlegg ble anlagt i 1930-årene.
Hvalstrand bad er tegnet av arkitekt Andre E. Peters. Anlegget ble bygge anmeldt i 1934 og stod ferdig i 1936.
Anlegget bestod opprinnelig av stupetårn, rutsjebane, restaurant, uværskur (leskur), røde-kors kiosken, «Direksjonen», toalettanlegg, garderobeanlegg og billetkiosker. Rutsjebanen og garderobeanlegget er revet. Andre enkeltelementer som er forsvunnet fra området er en sekskantet kiosk som stod på stranda mellom restauranten og stupetårnet, inngangsportalen ved innkjøring fra Slemmdalsveien, en portal ved parkeringsplassen og serveringsstedene ytterst på pirene ute i Leangbukta.
Det var flere brygger og utstående pirer knyttet til friluftsområdet på Hval. Av disse er 2 av brygger bevart.
De to viktigste enkeltelementent i friluftsbadet er stupetårnet og restauranten. Samtlige bygg har klare funksjonalistiske trekk som tilnærmet flate tak, og vinduer som enten er samlet i større felter eller i bånd. Andre typiske kjennetegn på trebygningene er kombinasjonen av stående og liggende panel, utstrakt bruk av takoverdekkende terrasser, ofte med utkragede tak, samt sammen stillingen av enkle geometriske former og bruken av avrundede hjørner. Også de små trebygningene er gitt en arkitektonisk utforming.
Stupetårnet var i så dårlig stand at det måtte rives, men det nye stupetårnet er bygd med tilnærmet samme materialer og tekniske løsninger som det gamle.
Hvalstrand bad er et kulturminne med høy autentisitet og stor arkitekturhistorisk verdi, og Hvalstrand bad er i dag det best bevarte bade-anlegget vi har fra denne perioden.
Eiendommen Labråten har en sentral plassering i den såkalte "Kunstnerdalen" ved Hvalstad i Asker, og ligger høyt og fritt med utsikt over dalen og fjorden. Våningshuset er bygt ca 1850 i sveitserstil. Hulda og Arne Garborg slo seg ned på Labråten i 1897, og ble boende der resten av livet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Drøbak Hospital ligger i tettbygd strøk i sentrum av Drøbak. Kirken (som i likhet med hospitalet ble oppført av Niels Carlsen og hustru Martha Zachariasdatter) ligger i umiddelbar nærhet, mellom hospitalet og fjorden. Bygningen ligger med to av sine fire sider mot et veikryss og de to resterende sidene mot en liten hage.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Laftet tømmerbygning i to etasjer med nær kvadratisk grunnplan. Stående, malt ytterkledning. Helvalmet tak med svai. Symmetrisk utformede fasader med sentralt plassert portal i hovedfasaden mot veien. Gjennomgående midtgang i begge etasjer.
Beskrivelse fra lokalitet:
Skrivergården ligger i tett bebyggelse et steinkast fra fjorden i sentrum av Drøbak. Bygningen er omgitt av hageanlegg, en større gårdsplass og barnehagearealer.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Funnsted for spydspiss av skifer og skadet steinøks - begge tapt. Funnet under torvtaking i kanten av myr. Ifølge gårdbruker Arnfinn Aune, Sandstad og gårdbruker Alf Vollan, Sandstad.
Dal stasjon er sammen med andre viktige eksempler på jernbanens bygningsmasse, et representativt kulturminne i norsk jernbane- og samferdselshistorie. Den er med på å vise bredden, variasjonen og kvaliteten i jernbanens bygninger.
Laftet tømmerbygning i to etasjer med tegltekket valmtak, bordkledd ute og inne, innbygget svalgang i bindingsverk mot tunet. Meget godt bevart, stor grad av originale 1700-tallsdetaljer og bygningsdeler, bl.a. vinduer.
Prestegårdstunet ligger noe vest for den gamle steinkirken. Prestegården har tradisjoner tilbake til middelalderen. Hovedbygninger danner tunets avgrensning mot sør.
Hovedbygningen ble reist i 1819, og er den eldste bygningen i anlegget. Den er et bred, langstrakt en-etasjes bygning med utnyttet loft. Bygningen er oppført i laftet tømmer og er utvendig panelt med stående profilert tømmermannskledning, med markerte hjørne og laftekasser.