Lokalitet med mulige tufter:
Rett NØ for; i ly av lav, halvmåneformet bergkolle, i kanten av sumpig terreng: Rektangulær steinsetning? Hustuft? Orientert N-S. Meget dårlig synlig i terrenget. Ujevn kantmarkering av store rundkamp og enkelte bruddstein, som stikker opp av frodig, småvegetasjon. Området innenfor kantmarkeringen delvis oppfylt av store rundkamp. Småvegetasjon for tett til å kunne fastslå om flaten er helt brolagt med stein. Bare større steinblokker synlig gjennom vegetasjonsdekket. Nærmest ovalformet uregelmessig konsentrasjon (ring) av store blokker omkring tilsynelatende tomrom i sentrum. Mål: lengde 2,5 m, bredde 2 m, orientert NØ-SV. Høyden på enkelte av disse blokkene opp til 0,6 m. Hele sentrumsområdet dekket av tettvokst, ugjennomtrengende einerkratt. Mål: lengde 8 m, bredde 4 m, høyde 0,3 - 0,6 m. Den tette småvegetasjonen som har grodd opp over og omkring steinsetningen gir inntrykk av betydelig elde. Rimeligst å anta at det her dreier seg om en hustuft.
Ca 60 m SV for fornminne 1 i strandkanten: Fornminne 2: Rektangulær hustuft, orientert Ø-V. Tydelige spor av steinmurer. Overvokst av kort gressvegetasjon. Naust eller fjøs fra nyere tid. Mål: lengde 5 m, bredde 3 m, høyde 0,2 - 0,3 m. (Ikke avmerket på foto). Svake spor etter flere mulige tufter i nærheten. Kalvøya har vært del av meget kjent havneområde i middelalderen og hundretallet ca 1850 se forøvrig under samme bruk (1967 H 34, X11). I gammel tid skal Kalvøya ha vært benyttet som basis for saltkoking og teglbrenning. Iflg. gårdbruker A. Aune, Sandstad.
Ikke gjenfunnet ved registrering i 2020
Akershus, borganlegg påbegynt under Håkon 5 rundt 1300 og ombygd til et renessanseslott under Christian 4.
Akershus slott omfatter det opprinnelige middelalderske borganlegget med senere tilføyelser og forandringer. Slottets hovedelementer er bygningene som omkranser borggården, med Nordfløyen, Romeriksfløyen, Sydfløyen og de to trappetårnene Romerikstårnet og Blåtårnet som dominerende blikkfang. Med til slottet regnes murene mot vest og syd og de innenforliggende gårder Jomfrugården og Stallgården. Slottsområdet avgrenses mot syd av Munks tårn og mot nordvest av Knutstårnet. Med til slottet hører også de gjenfunnede ytre ringmurer fra middelalderen mot nord og øst.
Indre bastionsfestning (Hovedfestningen) med de nærmeste utenverker omfatter resten av det muromkransede festningsområdet. De viktigste festningsverkene er: Hornverket og Den nye tenalje, som begge er utenverker foran bastionsfestningen. Videre Skarpenords-, Kronprinsens-, og Prins Carls bastion, Romeriksbastionen og Det dobbelte batteri, som med mellomliggende kurtinemurer definerer bastionsfestningen. Kilde: Forsvarsbygg vernepla, desember 2016.
Under den annen verdenskrig ble festningen brukt som forlegningssted (kaserne i Skolebygningen, bygning 49 og brakker ved Festningsplassen og på Grev Wedels plass). Ingen av tyskernes brakker er bevart.
OPPRINNELIG OPERATIV SAMMENHENG
Kongeborg, bygget som erstatning for den befestede kongsgården i Oslo. Sete for høvedsmenn, lensherrer og stattholdere. På 1600-tallet omformet til renessanseslott, omgitt av en bastionfestning, etterhvert utbygget med utenverker rundt retransjementet Hovedtangen. Fra 1624 citadell i byfestningen Christiania. Nedlagt som operativ festning etter 1814.
VERN
Akershus festning er et av landets viktigste kulturminner, med bygninger og anlegg fra middelalderen og frem til vår tid. Festningen har en særlig posisjon som nasjonalmonument på grunn av sin plassering i hovedstaden og rike historie knyttet til konge- og statsmakt. Festningen er tatt med i St. meld. nr. 54 (1992-93) - Nasjonale festningsverk. Middelalderdelene av Akershus er automatisk fredet.
Merknad:
Det er utarbeidet verneplan for Akershus festning som ble godkjent av Riksantikvaren i 1998.
Bernerløkken med to bolighus, uthus og hage framstår som et komplett løkkeanlegg fra omkring år 1800, med panelte tømmerhus preget av louis seize-stil. Den toetasjes hovedbygningen og den lave, vinkelformete uthusfløyen danner tre sider i et lukket, rektangulært gårdsrom. Den toetasjes sidebygningen danner en åpnere avgrensning av tunet mot nordøst. Anlegget har adkomst med granittmurer og port mot Majorstuveien, og hageanlegg med gamle frukttrær og enkelte store trær mot sør. Mot veien står fortsatt den store asken, som var et yndet motiv for maleren Amaldus Nielsen. Adkomstveien og tunet er gruslagt, med nyere brolegging inn mot uthusfløyene.
Eiendommen kalt Asylet inngår i et historisk gateløp med flere 17-1800-talls bygninger av ulik karakter. Asylet skiller seg ut med sin lange fasade og utmerker seg som et av de mest interessante historiske anleggene på Grønland. Bebyggelsen består av flere sammenbygde volumer med bærende vegger av laft og noe utmurt bindingsverk. Fasaden mot gata er teglforblendet og pusset. Bygningene er i to etasjer og ligger med to fløyer i vinkel rundt et lukket gårdsrom. Begge fløyer har åpne svalganger mot gårdsrom. Mot naboeiendommen nr. 26 er en lang, lukket vegg av eksponert laft. Fra gata er det et portrom inn til gårdsplassen, som for øvrig er fornyet med brosteinsbelegg og uteservering. Selve gårdsrommet er dekket med nyere smågatestein, mens det ligger et bredt felt med kuppelstein inn mot fasadene. Mot nord avgrenses gårdsrommet av et nyere plankegjerde, og mot øst av en toetasjes fløy fra 1990-åra tilknyttet Grønland 30.
Redningsanstalten Toftes Gave «for forlatte, forsømte og moralsk fordervede barn av begge kjønn» åpnet i 1842.
Basarene og Brannvakten, gjerne kalt Kirkeristen, utgjør et samlet anlegg som omkranser tre sider av kvartalet med Oslo Domkirke sentralt plassert. Bygningene har fasader av ubehandlet rød tegl, og er utført i en middelalderinspirert nyromansk stil. Fasadene er bygget opp i sjikt med arkader, blindarkader, små tårn og andre dekorative elementer. Basarene har en karakteristisk buet form som tar opp terrengfallet og omkranser uteområdet sørøst for domkirka. Samlet utgjør dette det mest særpregete og enhetlige anlegget i Norge fra årene omkring 1850, og er trolig det første eksemplet på en middelalderinspirert historisme her til lands. Basarenes utforming er særlig karakteristisk med de lange arkadene langs begge langfasadene, der hver bod har inngang fra den overdekkete loggiaen.
Husets historie går tilbake til begynnelsen av 1700-tallet, om ikke tidligere, men Biermannsgården har sitt navn etter Johan Frederik Biermann som overtok gården i 1810. I sitt testament opprettet han ”Den Biermanske Skoles Legat” for drift av en mindre borgerskole i Biermannsgården. Den Biermanske Skole var i drift 1855-73, og ble senere omgjort til en sløydskole, med et kort opphold i årene 1879-81 da Sagene skole holdt til her i påvente av at skolebygningen skulle utvides. Sagene skole hadde allerede i årene 1796-1806 hatt tilhold i Biermannsgården, som dermed antas å være Oslos eldste skolebygning.
Biermannsgården består av tre sammenbygde panelte tømmerhus beliggende som en L-form med langsida langs gata. Opprinnelige driftsbygninger og uthus er revet, slik at bare bolighusene står igjen. Bebyggelsen er i én etasje, dels med kjeller og uinnredet loft. To bygninger ligger under et felles saltak og har en lang fasade med portrom mot Maridalsveien. Dette hovedvolumet er sammenbygget med et hus som ligger i vinkel og avgrenser gårdsrommet mot nord. Sør, vest og nord for anlegget er det hage eller friareal. Gårdsplassen like innenfor portrommet er steinsatt, ellers er eiendommen preget av gress og enkelte store trær. Den opprinnelig store eiendommen er for øvrig fradelt og bebygget, i vest med 1950-talls boligblokker. Biermannsgårdens karakteristiske lange fasade tett inn mot gata, med den alderdommelige utkragningen av loftet på den eldste bygningen, er et viktig innslag i forstadsmiljøet på Sagene. Dette er et av de eldste, største og best bevarte anleggene i trehusbebyggelsen som utviklet seg langs innfartsåren Maridalsveien, dels tilknyttet industrien langs Akerselva, fram mot byutvidelsen i 1859. Anlegget har vært benyttet til ulike funksjoner for barn, blant annet musikkverksted.
Beskrivelse fra lokalitet:
Basarene og Brannvakten, gjerne kalt Kirkeristen, utgjør et samlet anlegg som omkranser tre sider av kvartalet med Oslo Domkirke sentralt plassert. Bygningene har fasader av ubehandlet rød tegl, og er utført i en middelalderinspirert nyromansk stil. Fasadene er bygget opp i sjikt med arkader, blindarkader, små tårn og andre dekorative elementer. Brannvakten har en egen avsluttende fasade med et sentralt høyt og framskutt midtparti mot nordvest, og med høyt branntårn mot Karl Johans gate.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bygningen er utformet som et helhetlig kompleks sammen med Basarene. Selve Brannvakten består av et hovedvolum i én etasje med innredet 2. etasje over midtfløyen. Dette opphevete midtpartiet avsluttes mot nordvest med et utspringende arkmotiv med åpent portalrom som markerer hovedinngangen. Denne symmetriske hovedfasaden danner anleggets avslutning mot nordvest. Det opphøyde hovedvolumet har saltak tekket med enkeltkrum tegl, mens sidefløyene har slake, nesten flate, pulttak som underordner seg midtfløyen. Bak hovedbygningen ligger den énetasjes vognremissen med pulttak. Mot Karl Johans gate har underetasjen en fasade av granittmur med store rundbuete vindusåpninger. Her står et karakteristisk høyt branntårn i fire etasjer, som markerer overgangen mellom Brannvakten og basarene. Tårnet avsluttes med en spiss, kobberkledd tårnhatt med fire små spir. Hele anlegget har fasader av rød, ubehandlet teglstein i nyromansk stil. Murverket er fint ornamentert med rikt utformete buemotiv i flere sjikt rundt vinduer og dører, arkader og ornamenterte gesimser. Bygningens hovedhjørner er markert med høye granittsøyler/-spir. Fasadene mot gårdsrommet er noe enklere utformet, særlig vognremissen. Vinduene er generelt rundbuete, dels med fine treornamenter (kløverformer) i øvre del. I det framskutte midtpartiet og i tårnet er sammenstilte, høye buevinduer, som gir anlegget en sakral karakter. Vinduene er ellers tofags med store ruter i nedre rammer. Enkelte opprinnelige eller eldre vinduer og beslag er bevart, men mange vinduer er fornyet, trolig ved restaureringen i 1960-åra og noen senere - da til koblete typer eller isolerglassvinduer.
Mot gata i Brugata 3A ligger en 1800-talls toetasjes murgård med fasade fra tidlig 1900-tall. Frontbygget med Teddys Soft Bar er regulert til spesialområde bevaring, mens bakbygningene er fredet. Baren ble åpnet i 1958, og serverte opprinnelig brus, softis og lignende. En stor del av det opprinnelige interiøret er bevart.
Gjennnom et portrom kommer man inn i et gårdsrom, hvor man ser rett på den fredete svalgangsbygningen, og via et portrom i denne inn mot indre gårdsrom. Svalgangsbygningen utgjør siste rest av et sjeldent, viktig 1700-talls anlegg, en fredet bondehandelsgård med stallanlegg. Stallanlegget er imidlertid revet, men svalgangsbygningen og en vinkelformet bakfløy med pulttak er bevart, begge med vegger av utmurt bindingsverk. I det indre gårdsrommet står også en toetasjes murbygning fra ca. 1870. Denne er enkelt utformet og har karakter av lagerbygning, med labankporter og ark med kranheis. Innerste del av eiendommen består av en toetasjes verkstedbygning i mur fra 1932, denne inngår ikke i fredningen. Ytre gårdsrom er omkranset av ulike toetasjes murgårder fra 1800-tallet.
Børsen ligger som en monumental, klassisk institusjonsbygning i utkanten av Kvadraturen. Bygningen er frittliggende og omgitt av Børshagen. Rundt eiendommen er et stakittgjerde av jern, dels av nyere dato. Hagen preges av flere store trær, gangveier og en merkurstatue i front av Grosch' fasade. Bygningen har to hovedfasader med klassisk tempelfront, den opprinnelige mot Tollbugata, og Michalsens fasade fra 1910 mot Rådhusgatas avslutning mot fjorden. Bygningen har fire fløyer som omkranser et lukket, rektangulært gårdsrom, som i 1988 ble overbygget med glasstak.