Anlegget består av flere fløyer og bygninger som danner avgrensingen av Christiania torg mot nordøst. Mot Nedre Slottsgate ligger en toetasjes murbygning, der første etasje utgjør første byggetrinn fra 1626. Mot Rådhusgata ligger en annen toetasjes bygning med karnapp og karakteristiske renessansegavler, også denne oppført kort etter anleggelsen av Christiania. Begge bygningene har fasader av ubehandlet hollandsk tegl. De to fløyene er sammenbygget og danner vegger i et indre, lukket gårdsrom, mot torget avgrenset med et trappehus og en mur med port. Mot torget i nord ligger den såkalte Anatomibygningen fra 1640-åra, en énetasjes bygning med vegger av utmurt bindingsverk, som delvis er forblendet og pusset. De to bygningene er bygget sammen av et tilbygg fra 1927 inne i gårdsrommet. Selve gårdsrommet er hellelagt med bruddskifer, og midt i rommet står en steininnrammet fontene. Anleggets alderdommelige og karakteristiske arkitektur utgjør en helhet av høy arkitekturhistorisk og kulturhistorisk verdi. Gavlbygningen mot Rådhusgata har sin pendant i Gamle rådhus på motsatt side av gata. Til sammen utgjør disse eiendommene siste rest av den opprinnelige bebyggelsen som omkranset byens torg på 1600-tallet.
Sagene skole er en av de eldste skolene i Oslo, opprettet i 1741 som den første allmueskole i Aker. I 1796 var den delt i Vestre og Østre Sagene skole. Vestre Sagene skole holdt opprinnelig til i Biermannsgården (1806-48). Østre Sagene skole lå fra 1808 i Sandakerveien 3. Nordre Sagene skole ble opprettet i 1843. Etter byutvidelsen i 1859 lå alle tre skolene innenfor bygrensen. I 1861 ble Vestre og Østre Sagene skole slått sammen med Grünerløkkens skole, og flyttet til den nye bygningen (ark. J.W. Nordan) som ble oppført ved siden av Østre Sagene skole. Bygningen ble utvidet i 1880 av ark. N. Thommassen. Barneskolen holdt opprinnelig til i bygningen oppført i 1922-26, tegnet av Byarkitekten v/H. Aars. I forbindelse med oppføringen av den nye skolebygnignen, ble Sagene bad utvidet med et svømmebasseng på 12.5. meter.
Skolens uteområder er opparbeidet med murer, gressplen, trær, skulpturer, trapper og leskur, alt omfattet av fredningsvedtaket fra 1996.
Sagene-forfatter Oskar Braaten (1881-1939) var oppvokst i Holsts gate 1, vegg i vegg med skoletomten, og gikk ut av Sagene skole i 1896.
Under den annen verdenskrig var skolen rekvirert og ble brukt som kaserne. I skolegården hadde tyskerne en garasjebrakke og et lagerskur, nå revet.
Fra SKE "Sagene skole":
Sagene skole er en av de eldste skolene i Oslo, opprettet i 1741 som den første faste allmueskole i Aker. I 1796 delt i Vestre og Østre Sagene skole. Christiania by betalte lønn for lærerene ved Vestre Sagene skole, der det gikk barn som sognet til Aker, men bodde på byens grunn. Vestre Sagene skole holdt opprinnelig til i Biermannsgården, 1806-48 i Maridalsveien 84. Østre Sagene skole lå fra 1808 i Sandakerveien 3. Nordre Sagene skole ble opprettet i 1843. Ved byutvidelsen i 1859 kom alle tre skolene til å ligge på byens grunn.
Elevene på Nordre Sagene skole ble i 1861 overført til Storo skole i Aker, mens de andre Sagene-skolene ble slått sammen med Grünerløkkens skole og flyttet til den nye bygningen tegnet av ark. Jacob Wilhelm Nordan, reist på Monseløkken ved siden av Østre Sagene skole. Denne skolen åpnet i 1861.
Bygningen ble utvidet i 1880 av ark. Nestor Thommassen. Skolebygningen tilhørte Sagene Lærerhøgskole fram til 1992, og ble rehabilitert i 2000. Barneskolen holdt til i bygning oppført i 1922-26 av Byarkitekten ved arkitekt Harald Aars. I den forbindelse ble også Sagene bad, som ligger ved siden av Sagene skole, utvidet med et svømmebasseng på 12,5 m. Badet var det tredje offentlige badet i Kristiania etter Torvgaden og Enerhaugens Folkebad. I 1926 ble Sagene skole den første i byen med eget svømmebasseng.
Reformpedagog Anna Sethne var skolens overlærer 1919-38. Skolen hadde de høyeste elevtallene i skolens historie rundt 1882 med 1710 elever. Skolen opprettet i 1992-93 klasser med nynorsk som hovedmål. Sagene skoles musikkorps ble stiftet i 1905.
Skolen ligger på et høydedrag øst for Akerselva, med fasader mot Biermannsgate i sør, Sandakerveien i vest og Holsts gate i nord. Mot øst er det en liten ballplass. Skolens uteområder er opparbeidet med murer, gressplen, trær, skulpturer, trapper og leskur, alt omfattet av fredningsvedtaket fra 1996. Skolens område ligger i svakt fallende terreng, derr hovedbygningen ligger på øverste del mot nord, og gamle lærerskolen ligger på laveste punkt i sør, med en forstøtningsmur mot Biermannsgate.
Omgivende bebyggelse består dels av gammel industribebebyggelse langs Akerselva samt nyere boligblokkbebyggelse fra 1930 og 1960-tallet i vest, leiegårder fra 1800-tallet i nord, gjenværende bebyggelse på Ringnes bryggeri i syd, og eiendommen med den gamle direktørvillaen til Ringnes, samt Sagene samfunnshus, som grenser til skolen i øst.
Formål og begrunnelse:
Bevare et helhetlig skoleanlegg med stor tidsdybde, høy aldersverdi og høy miljø- og skolehistorisk verdi.
Sagene skole er ved siden av Møllergata skole byens eldste skole. Bygningen har høy skolehistorisk verdi, høy aldersverdi og høy miljøverdi.
Schweigaards gate 28 ligger på Grønland, et område av byen hvor trelastvirksomheten har tradisjoner tilbake til 1600-tallet. Trelastlageret ble byggemeldt i mars 1911, og tegningene var utarbeidet av arkitekt Harald Kaas. Anlegget er oppført som trelastlager med tilhørende kontorbygning. Kontorbygningens og lagerets frontfasade vender ut mot Schweigaards gate. Fasaden er en skjermfasade med svungne konturer som delvis kamuflerer lagerets takformer.
I Akersgata 20 ligger «Skreddergården» som er en av hovedstadens første moderne forretningsgårder med svært påkostede og dekorerte fasader. Tilnavnet Skreddergården har bygningen fått fordi en rekke skreddere hadde holdt til på denne eiendommen helt siden 1830-årene. Det eksklusive forretningsbygget som står på eiendommen i dag, ble byggemeldt i 1894 for skreddermester Carl Hansen og oppført etter tegninger av arkitekt Christian Reuter (1862-1926). Gården har en eksklusiv fasade med uvanlig rik bruk av to sorter granitt fra Vestfold som forblendingstein. Dette er mørk blågrå larvikitt og mursteinsrød tønsbergitt. Flankert av to par kolossalpilastere av polert granitt, er murlivet rikt dekorert med fargerike fasademalerier i silikat av svært høy kvalitet. Disse dominerer fasadens midtparti fra tredje til femte etasje. Fasademaleriene er utført i 1895 trolig av malermester Arne Fladager (1851-1917). I vegglivet i femte etasje er det to hovedmotiv av kvinnefigurer rikt drapert i klassiske gevanter mot gullgrunn utstyrt med symboltunge attributter: merkurstav, vinkelhake og passer.
Gårdens fasader ble fredet i 1983 og i 2006 ble butikkfasaden i første etasje tilbakeført til tilnærmet slik den en gang var.
Den fredete bygningen har to fløyer i vinkel mot Rådhusgata og Kirkegata.
Bygården ble oppført på slutten av 1640-tallet av myntmester Peter Grüner. Gården ble i familiens eie over hundre år, dels med utleie. Fra 1679-99 leide general og stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve her, etter å ha bodd på Akershus slott. Ca. 1689-99 var det også postkontor i gården. Etter Gyldenløves tid ble gården endret. Bygningen ble skadet av en kanonild fra Akershus festning under Karl den XIIs beleiring 1716. Etter dette ble det høye saltaket med trappegavler i renessansestil erstattet av et lavere valmtak. Ett av de to karakteristiske karnapputbyggene på hovedfasaden ble også fjernet. I 1740 ble sidebygning med kjøkken og tjenerstuer revet og arealet kjøpt av naboene. Kjøpmann og legatstifter Mathias Calmeyer kjøpte gården i 1770-åra, derav navnet Calmeyergården. I 1890 overtok Wilhelm Dybwad. I 1912 ble taket bygget om og en vinkelformet murbygning i fire etasjer ble oppført i gårdsrommet, dels som bananlager for grosserer Chr. Mathiesen. I 1. etasje har det vært bevertningssted siden 1836.
Oslo Hospital ligger i Gamlebyen nedenfor Ekebergåsen. Det regnes som Norges eldste psykiatriske sykehus, med tilbud om behandling siden 1736. Mot Ekebergveien ligger de fredede bygningene Gråsteinsbygningen og Gamlebyen kirke (registrert som egen lokalitet, id 84227). De øvrige bygningene ligger lenger sør med Hospitalshagen i sørøst. Bygningene for Oslo Hospital er oppført i perioden 1736 til 1940, hovedsakelig i pusset mur i 2-3 etasjer. I uteområdet er det flere store trær, murer og et lysthus. Nord for hospitalet ligger Gamlebyen gravlund, tidligere hospitalkirkegård fra 1624, som senere er utvidet.
Lokaliteten omfatter bygninger og uteområder. Uteområdet er er båndlagt etter lov om kulturminner, og omfatter kulturlag og ruiner fra middelalderen som er automatisk fredede kulturminner. Anlegget er inkludert i Byantikvarens fredningsstrategi.
Anleggets historie
Anlegget har historie tilbake til 1290 da fransiskanermunker stiftet kloster her som base for sitt arbeid med syke og svake. Ved reformasjonen overtok Kongen munkenes eiendom, og Oslo Hospital ble grunnlagt i 1538. På begynnelsen av 1600-tallet eide hospitalet omkring 270 gårder eller gårdparter og avlsgårder, som ga varer tilbake til hospitalet. Det hadde inntekter fra utleie av kverner, tomter og sager samt fra almisser og bøter. Hospitalet var en betydelig arbeidsgiver i Oslo. I 1735 solgte hospitalet sitt jordegods og levde deretter av kapitalinntekter. Gråsteinsbygningen sto ferdig i 1739, med sykesal i første etasje og bolig for hospitalspresten i andre etasje. Hospitalet hadde egen kirke og flere andre bygninger, som opprinnelig lå i landlige omgivelser i utkanten av byen. I 1766 var det 97 pasienter ved hospitalet, herav flest kvinner.
I 1776 ga Kongen ordre om å opprette et dollhus, og denne landets første anstalt for sinnssyke tok imot pasienter fra 1778. Det kom imidlertid nedgangstider, og i 1794 brant kirka, det gamle hospitalhuset og forstanderboligen ned. Kun Gråsteinsbygningen og dollhuset ble spart. Kirkas vestre del ble gjenoppbygget i 1796 (dagens Gamlebyen kirke) og Gråsteinsbygningen istandsatt. Institusjonen ble etter hvert mer åpen.
I 1825-26 ble det bygget til en ny fløy i øst, mellom kirken og dollhuset, etter at kronprins Oscar hadde besøkt dollhuset og ble forferdet over tilstanden der. Bygningen er oppført i utmurt bindingsverk. I 1843 ble det innredet forstanderbolig i 2. etasje, og omtrent samtidig ble veggene forblendet og pusset.
"Vinkelbygningen" mellom Dollhuset og nyfløyen ble oppført i 1865, tegnet av arkitekt Hans Hansen Kaas. "Hiorth"-fløyen ble oppført langs Oslo gate i 1885, som "Vaaningshus for eldre damer". Sydfløyen ble oppført sør for Vinkelbygningen i 1910, tegnet av arkitekt Kristian Biong, i sin samtid ansett som en av landets fremste arkitekter. I 1938 ble det gamle dollhuset erstattet av et nybygg tegnet av arkitekt Wilhelm K. Essendrop.
På området står også et "uthus", angivelig et drivhus opprinnelig, som synes å være oppført i 1920-30-årene.
I tillegg til uteområdet i øst, har Oslo hospital tre andre mer eller mindre klart definerte uteområder: Langs Oslo gate sør for Hiort-fløyen, gårdsrommet mellom kirken/Gråsteinsbygningen og Essendrop-fløyen som trolig tilsvarer den gamle klostergården, og et område lengst sør, langs Konows gate, fra gammelt av kalt "Prestens hage". Disse områdene har vært vesentlige for driften av hospitalet på ulike måter opp gjennom historien – dels som nyttehager, dels som "luftegårder" for pasientene.
Formål og begrunnelse:
Oslo hospital består altså av en serie med formålsbygde institusjonsbygninger med stor tidsdybde, preget av 1700-, 1800- og 1900-tallet, tegnet av viktige (institusjons)arkitekter: Kaas, Hjorth, Biong og Essendrop. Til sykehusanlegget hører både bygningsmassen og utomhusområder som i ulike perioder tjente som rekreasjonsområder for pasientene. Klostertiden i middelalderen, som det er bevarte deler av i kirken, utgjør en betydelig styrkende faktor for kulturminneverdiene, og har høyst trolig påvirket plasseringen av bygningene i dagen anlegg. Anlegget som helhet har høy regional og nasjonal bevaringsverdi.
Svaneapoteket i Oslo ble bygget i 1895-96 etter tegninger av Ove Ekman. Apoteket hadde et særdeles rikt og vakkert utformet butikkinteriør, med blant annet glasstak laget av dekorasjonsmaler Wilhelm von Krogh.
Apotekutsalget er et av de best bevarte av noen ganske få intakte butikkinteriører fra slutten av 1800-tallet.
Treschowgården er en 1700-talls bygård preget av barokken, med symmetrisk hovedfasade og bratt valmtak. Den lå opprinnelig ved sjøkanten og skal ha hatt hageanlegg på 1700-tallet. Sjøfronten er senere fylt ut, og kvartalet for øvrig er bebygget med 1800-talls murgårder, som dels er tilbygget og modernisert som kontorbygg på 1900-tallet. Den gamle bygården har fått et lavt mellombygg mot øst, påbygget til to etasjer i 1928, men ellers er dens tre fasader og takformen frittliggende. De to karnappene mot gata skyter langt ut i fortauet. Mot nord er et gårdsrom med lav garasje og opprinnelig to store kastanjetrær ved adkomsten fra Fred Olsens gate - det ene treet er nylig tapt. Mot gata er gårdsrommet skjermet med en høy plankevegg, der det står en dørportal med utskjæringer og tidligere adresse "Toldbodgaten No 1A". Portalen er trolig en nyskaping fra 1900-tallet.
Lengst Ø, på den noenlunde flate, småkuperte kronen av bergdraget, ved smal, Ø-V-gående glove i bergt, som synes å ha vært utnyttet som ridevei (gammelt tråkk) og som fører ned mot sjøkanten - på en liten forhøyning: Fornminne: Rundrøys av middels rundkamp iblandet en del jord, uklart markert, lite tydelig i terrnget. Trolig urørt. Overgrodd av frodig gress, mose og lyng som dekker steinmassene. Mot Ø en del rundkamp i dagen. Et par høye furuer vokser på røysen. Omgitt av småskog. Diameter 5 m, høyde 0,5 m. Røysen kan være usikker som fornminne.