Beskrivelse fra lokalitet:
Bygningen ligger på en skogstomt på Krokmoen ikke langt fra Folldal sentrum
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Angående fredning id.nr. 86218-1, se dokumentasjon:
---03.11.2006: Ligger nedråtna på eiendommen 79/31 Folldalstunet. Eiendommen er utskilt fra garden Kvernsletten/Bonesvoll.
Søre Holen ligger på Grimsbu i Folldal. Fra gammelt av lå bygningene på eiendommen i klyngetun med bygningsmassen på Nore Holen. Til sammen utgjorde de et bygningsmiljø med stor kulturhistorisk interesse. Stabburet, en låve, ei barfrøstue og en svalgangsbygning ble fredet i 1923. Svalgangsbygningen ble senere flyttet til Streitlien Uppigard, som nå er bygdetun for Folldal. Låven og barfrøstua er tapt.
Laftet tømmerkjerne i to etasjer, fundamentert med kalkmurte kjellervegger og tekt med bølgeplater i sink lagt på torvmasse. Bygningen fikk påbygd sveitserstilsformet inngangsparti på 1920-tallet.Vindusomrammingene har sveitserstildetaljer. Bygningen er idag ikke i bruk og er preget av dårlig vedlikehold.
Eiendommen ligger på oppsiden av hovedvegen fra Gudbrandsdalen, like ovenfor veiskillet som tar av mot bygdetunet Streitlien Uppigard. Tunet er et feriested som består tre gamle bygninger og to nyere uthus. De gamle bygningene flyttet til tomta mellom 1932-1980. Utganngspunktet for det hele er føderådssbygningen fra det fredede tunet på Beitrusten (AskeladdenID 121924), kalt både bestemorstua og bestefarstua. Senere kjøpte mor til nåværende eier et bur, som etter tradisjonen også skal stamme fra Beitrusten. For å skåne bestemorstua for hyppig bruk og for å få større plass, kjøpte nåværende eier så til en noe større stuebygning som ble innredet som hovedhytte.
STREITLIEN UPPIGARD, Folldal bygdetun, museum / loftstue
opphav
Innlandet fylkeskommune
informasjon
Beskrivelse fra lokalitet:
Bygdetunet Streitlien Uppigard ligger høyt og fritt med vid utsikt til Rondane. Den fredede bygningen er en av hjørnesteinene i bygdetunet, som også rommer flere andre interessant bygninger.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Loftstuen er flyttet fra Holen søndre 054/004 (flyttingen ble påbegynt i 1942 og sluttført 1945). Den består av en laftet tømmerkjerne i to etasjer med langsval i begge etasjene på tunsiden. I første etasje er grunnplanen akershusisk. Annen etasje har to rom. Innvendig delevegg er tømret. Bygningen er fundamentert på steinmurt ringmur. Taket er tekket med fasettskifer. Hovedkjernen skal være bygd i to trinn, første etasje ble tømret i 1755, mens annen etasje ble påbygd i 1773. På nordsiden er det bygget til en bakstue i sinklaft (ukjent byggeår). Vinduene er av rokokkotype med 2X4 og 2x3 ruter. Det er utvendige bygningsmerker etter tidligre mindre typer vinduer. Pipe over tak er oppført i tegl som er delvis hvitkalket.
Grinder ligger på den flate sandmoen mellom jernbanelinjen og Glomma på østsiden av dalføret. Gårdsveien som tar av fra RV 20 er i de senere år plantet til med bjerk. Bebyggelsen er ordnet som inntun og uttun. Tunområdet er mer enn alminnelig romslig. Mellom hovedbygningen og den nærmeste driftsbygningen mot nord er hele 139 meter, mot øst er avstanden 102 meter. Den eldste driftsbygningen er fra 1950-tallet. Gårdsanlegget domineres av den store fredede hovedbygningen fra 1769. Blant de fredede hovedbygningene i Hedmark merker den seg ut som den mest gjennomførte representanten for rokokkostilen i regionen. Dette kommer spesielt til uttrykk i det frodige inngangspartiet med søyler, belistning med rocailler og andre dekorative elementer som forgyllte skjell og plastisk utformede dørfyllinger. Over døren er årstallet 1769 og initialene OA, KP og MG. Initialene står for byggherren Ole Arntzen og de to konene hans, Karen Pedersdatter fra Vøyen (d. 1769) og prestedatteren Marte Gjerdrun. Øst for hovedbygningen står et særpreget bur bygget 1754 som også er fredet. Bebyggelsen i inntunet besto tidligere også av et ruvende stabbur på tre etasjer, en lang sidebygning med valmtak og en to-etasjes bygning med valmtak og sval. Sør for hovedbygningen er deler av et tidligere park- og hageanlegg i engelsk stil rekonstruert i forenklet form. Her er det også et lysthus på høy grunnmur med pagodetak og hagestue. På vestsiden av anlegget ligger en rekke små dammer som kan ha inngått som en del av hageanlegget.