Storstabburet er en stor tretasjes laftet tømmerbygning som er regnet for landets største stabbur. Huset ligger like vest for Lom sentrum og er nå en del av Lom bygdemuseum.
Bjerkebekk ligger i lia ovenfor Lillehammer sentrum like nedenfor Stampesletta. Eiendommen består av to eldre våningshus fra Gudbrandsdalen, en sidebygning og et uthus.
FRA SKE:
KULTURMILJØ:
Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem, ligger i et eldre villaområde i Lillehammer. Eiendommen består av to tømmerhus, Røssumstua og Dalseggstua, som er flyttet fra Gudbrandsdalen og bygd sammen til ett bolighus. I tillegg står det et kombinert uthus og gjestehus på eiendommen, samt et lite hønehus. Et større hageanlegg dominerer vestre del av eiendommen, mens det mot øst er lauvskog med det nye publikumsbygget fra 2007 i eiendomsgrensen i øst langs Sigrid Undsets veg. Publikumsbygget erstattet store deler av det høye plankegjerdet langs veien som Sigrid Undset fikk satt opp for å hindre innsyn fra nysgjerrig publikum og nybygget skjermer nå for de to store idrettshallene, Kristins hall og Håkons hall som ble oppført til OL i 1994. Mot syd, vest og nord omgis eiendommen av åpen villabebyggelse med store hager.
UTOMHUSELEMENTER:
1 Hageanlegget
2 Brønnen
EIENDOMSHISTORIKK:
1918: Byggemester Aasen selger eiendommen i daværende Fåberg, til maleren Gunnar Hjort.
1919: Sigrid Undset leier stedet av Hjort.
1921: Sigrid Undset kjøper eiendommen.
1949: Sigrid Undset dør og sønnen Hans B. Undset Svarstad overtar eiendommen.
1982: Eiendommen fredes etter kulturminnelovens § 15.
1998: Staten kjøper eiendommen av arvingene etter Svarstad.
2000: Vedtak om endring av fredning fra § 15 til § 19 for østre del av eiendommen (50/49).
2007: Bjerkebæk åpnes offisielt sammen med det nye publikumsbygget.
Bjerkebæk var Sigrid Undsets hjem fra 1919 til hun døde i 1949. Her hadde hun det meste av sin litterære produksjon. Først leide hun huset av maleren Gunnar Hjort. Han hadde kjøpt et hus rett utenfor bygrensa, i det som ble byggebeltet i nabokommunen Fåberg. Der hadde byggmester Aasen ført opp et hus i 1918, som han hadde flyttet ned til byen fra Gudbrandsdalen, fra garden Røssum i Kvam. Fra sommeren 1919 ble dette huset Sigrid Undsets bolig. Den 26. august fødte hun sitt barn nr. 3 her, sønnen Hans Benedict. Det var på denne tiden hun fullførte trilogien om Kristin Lavransdatter. I august 1921 kjøpte hun Bjerkebæk og bygget snart ut med hus og hage.
Etter kort tid bygget hun på en ny svalgang i to etasjer, og deretter bygget hun om det gamle uthuset til et uthus med gjesterom. Med ønske om å utvide huset, dro hun selv oppover Gudbrandsdalen i 1923 på huskjøp. På garden Nordre Dalsegg i Sør-Fron fant hun et tømmerhus fra 1700-tallet. Byggmester Lars Grønvold på Lillehammer gjenoppførte huset, og i november 1924 kunne Sigrid Undset flytte inn. Hun fikk dermed eget arbeidsrom i et tradisjonelt tømmerhus, med peisestue og bibliotek, og med soverom for seg og guttene i andre etasje. I Røssumstua hadde hun kjøkken, anretning og spisestue.
Sigrid Undset bodde på Bjerkebæk i vel 25 år, fra august 1919 til juni 1949, bortsett fra fem krigsår da hun måtte flykte landet og bosette seg i USA. Delvis var Bjerkebæk okkupert av tyskere under krigen og brukt av offiserer til fornøyelseskvarter. Med egne midler og sterk vilje fikk hun huset på fote igjen. Hun ville klare seg selv. Christianne Undset Svarstad, Sigrid Undsets svigerdatter, bodde på Bjerkebæk fra 1951 - 1996. Det ble svigerdatterens nieser som til slutt ble sittende med eiendommen og som valgte å selge stedet til Den norske stat. Sammen med regionale og lokale myndigheter kjøpte Staten ved Kulturdepartementet Bjerkebæk, en fredet eiendom på nærmere 10 mål, med karakteristiske hus og med inventar fra både Sigrid Undsets hjem og fra senere beboere.
FORMÅL:
Formålet med fredningen er å bevare publikumsbygningen ved Bjerkebæk, med høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi, innpasset og tilpasset Sigrid Undsets Bjerkebæk.
BEGRUNNELSE:
Bjerkebæk har arkitektoniske, kulturhistoriske og personalhistoriske verdier knyttet til Sigrid Undsets eiendom og hjem, liv og virke. Publikumsbygningen som ble oppført i 2007, har en arkitektonisk utforming som er tilpasset Undsets eiendom. Bygningen har en stram utforming i mur og danner en vegg ut mot vegen, mens den åpnes opp med store glassflater og i en organisk form ut mot de gamle bygningene på eiendommen. Bygningen er tegnet av arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk.
De øvrige bygningene etter Sigrid Undset på Bjerkebæk ble fredet i 1928. Hagen på eiendommen ble fredet i 1982/2000.
Sinklaftet flerroms tømmerkjerne, 1 1/2 etasjer med kjeller. Halvvalmet tak med 5 kobbhus i takflatene. Taket er tekket med enkelkrummet teglstein. Opprinnelig sto tømmerbygningen upanelt, ble seinere rappet utvendig og til slutt kledd med supanel og malt med en dyprød farge. I dag er bygningen hvitmalt. Bygningen er en typisk representant for en embetsmannsbolig fra 1800-tallet.
Husets nåværende form og størrelse er fra 1852, men deler av huset kan dateres til før 1690. Bygningen er laftet i to etasjer og kledd utvendig med stående staffpanel. Sokkel av tre med murimitasjon rundt hele huset. Veggflaten er brutt av et gesimslignende bånd som sammenfaller med etasjeskillet. Taket er tekket med sementstein fra 1970-tallet. I bygningen finnes håndmalte tapeter i to stuer og i et mellomliggende kabinett. Lignende tapeter finnes ellers i Gudbrandsdalen bare på Lesjaverk gard og i prestegarden fra Vågå på Maihaugen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Roverud ligger sør for Lillehammer sentrum i lia rett opp for tidligere E6 i Søre Ål. Ved siden av hovedbygningen er det i tunet flere gamle bygninger: Kårbygning, loft, stabbur og størhus. Sør for tunet ligger det også en gammel kvern.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Fornminne 1: Nausttuft. Om lag 12 x 12 m ytre bredde, Indre lengde ØNØ-VSV 9 m. Kraftige veggvoller opptil 2 meters bredde og 1 meters høgde, men veggvoll finnes ikke i gavlenden bak. Vollene er rogn-, lyng-og litt gressbevokst, mens det gror gress og bregner i botn av tufta. En del stein synlig i veggvollen mot NNV. Ved tufteåpninga har noe av vollen i SSØ rast inn. Tufta er godt synlig og klart markert i terrenget. 3 m i NNV retning finnes: Fornminne 2: Ei mulig, men svært usikker, parallell nausttuft. 3 meter SØ for SSØ-lige veggvoll finnes: Fornminne 3: Ei mulig gressbevokst gravrøys med tverrmål på 1,2 meter. Steinene i røysa er ikke helt overgrodd. Dette er også et svært usikkert fornminne. Nausttuftene er lagt in ved hjelp av LIDAR etter registrering. Kun naustuft 2 i sør er klar og tydelig i terreng og på LIDAR: De to øvrige enkeltminnene må betraktes som svært usikre, jf beskrivelse,
Skjellerud ligger innenfor tettbebyggelsen i Lillehammer, men det meste av det gamle tunet eksisterer fortsatt, med hovedbygning, kårbygning, stabbur, fjøs og låve.
Bygningen er laftet i to etasjer med akershusisk plan. Hele sørsida er bygd inn med en langsval i bindingsverk. På nordsida er det bygd inntil ei bakstue i full bredde med pulttak, forlengelse av hovedhusets saltak. Taket er tekket med rød sementstein på 1960-tallet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Megarden er en middelaldergård og ligger i hellinga nedenfor RV 255 gjennom Skåbu, på kanten ned mot gjelet der elva Vinstra renner. I tillegg til den fredete stuebygningen er det flere verneverdige bygninger i tunet, blant annet to eldre stabbur, veslestugu og Murastugu. Det sørligste stabburet kalles Gammel-Hans stabburet, og i følge tradisjon skal den nedre delen av dette være fra 1500-tallet. Murastugu er et hus med tykke murer med bakerovn. Det har vært brukt som eldhus og bryggerhus.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Stabburet på Nordre Risdal er en toetasjes tømmerbygning fundamentert på trestabber bundet sammen med en treramme. Det er benyttet tømmer med beskjedne dimensjoner. Stabburet har en tradisjonell planløsning med ett rom i hver etasje og innvendig trapp, men har en sjelden laftet takkonstruksjon med pyramideform. Taket er tekket med torv. Det er etablert en sval i første etasje ved at dørveggen er trukket inn i forhold til langveggene og andre etasje. Andre etasje er også lagt ut vel ½ stokkbredde i de andre tre fasadene. Stabburet har en fint utformet labankdør med opprinnelig 1700-talls smidd lås. Døren er utvendig kledd med dypt profilerte bord lagt i diamant-mønster. I andre etasje har stabburet glugger med skyvelem av tre i veggene.