Flesberg prestegård ligger vakkert til i lia like nord for Flesberg stavkirke. I likhet med kirken har også prestegården tradisjoner tilbake til middelalderen.
Bygningene på prestegården er gruppert omkring et åpent firkanttun med hovedbygning og driftsbygning som de dominerende elementer.
Løsfunn: Skiferpil, funnet under jordarbeid ca. 0,5-0,6 m dypt. Gjenstanden var ca. 8 cm lang og av brun-rød skifer. Funnet ble gjort ca. 1925 og tigen er mistet. Fra omlag samme lokalitet skal også være gjort andre funn av skifergjenstander, alt tapt. Muligens steinalderboplass. Stedet påvist og opplysningene gitt av Erling Olsen, 8325 Holandshamn.
Gjellerud nordre ligger på vestsiden av Numedalslågen, nær veien, og om lag 3 km sør for Flesberg sentrum. Tunet ligger på en mindre bakkekam, og er omgitt av engarealer i et småkupert landskap. I tillegg de fredete bygningene, består tunet av en nyere panelt våningshus fra ca 1960, modernisert og tilbygd ca 1978, og driftsbygning fra 1955, et toetasjes tømmerstabbur fra 1700-tallet som står like ved det tømrede loftet og et vedskjul/drengestue i panelt bindingsverk. En eldre garasje ligger sørvest i tunet. Like utenfor tunet ligger et forfallent sommerfjøs.
Beskrivelse fra lokalitet:
Holtan vestre ligger i Lyngdal i Flesberg, om lag 420 m o.h. og om lag 500 m sørvest for Haugesjø. Tunet ligger i en sørvendt helling, og har mange gamle og verneverdige bygninger. I tillegg til den fredete sommerstua, består dette av et våningshus og et stabbur fra 1836, størhus og vasshus fra 1700-tallet, smie og grisestall fra omkring 1830, og låve, vedskjul og vognskjul fra 1930. Et sommerfjøs skal ligge utenfor tunet. Tunet er omgitt av små jorder, med mye stor stein, og til dels gjengrodd med krattskog.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Høymyr søre ligger på vestsiden av Numedalslågen, 190 m o.h. og om lag 1 km sørvest for Flesberg sentrum. Tunet er langstrakt, med mange gamle og verneverdige bygninger, og omgitt av kornåkrer mot sør og øst. I tillegg til de to fredete stuebygningene, består tunet av en stor sammenbygd driftsbygning med tømmerlåve, steinfjøs fra 1914 og et vasshus i pusset naturstein, to toetasjes tømmerstabbur fra 1700-tallet, en nyere garasje/skjul og en eldre og ombygd tømmerstue som ble flyttet fra fra Grasbrekke i 1935. Nyestugo er også sammenbygd med en nyere bygning. Utenfor tunet er det et sommerfjøs i bindingsverk og en tømret smie.
Haugastøl jernbanestasjon og Sløtfjord vokterbolig - Bergensbanen
opphav
Riksantikvaren, Hovedkontor
informasjon
Bergensbanen danner avslutningen på den tredje store utbyggingsepoken i norsk jernbanehistorie. Samtidig representerer banen det største løftet innen jernbanebyggingen her i landet. Parsellen Voss-Taugevatn-Gulsvik ble ferdigstilt i 1908. Haugastøl ligger på strekningen Taugevatn-Gulsvik.
Jernbanens arkitekt i disse årene var Paul Armin Due (1835-1919), som var knyttet til jernbanen i nesten 20 år, og dominerte fullstendig den store utbyggingsperioden som Bergensbanen var en del av. Historisme og sveitserstil preger Dues første arbeider, men etterhvert som stilidealene skiftet tegnet han også trebygninger i dragestil, og etter århundreskiftet også i jugendstil. Byggestilen på Bergensbanen representerer nettopp en overgang mellom den mer nasjonalromantiske dragestilen og jugendstilen.
For høyfjellstasjonene Haugastøl, Finse og Myrdal tegnet Due en stasjonsbygning i 1,5 etasje, der han brukte lokal stein i første etasje og bindingsverk i halvetasjen over. Høyfjellstypen hadde ikke godsrom, men etter hvert som høyfjellet ble et populært turistmål, øket behovet for en ekstra bygning, og Haugastøl og Mjølfjell fikk et uthus.
Paul A. Due tegnet flere typer vokterboliger for høyfjellstrekningen, både i kombinasjonen sten/tre og rene trebygninger. De forskjellige vokterboligtypene avviker i enkelte detaljer, men sett under ett har Dues vokterboliger på Bergensbanen et ensartet preg. Alle har halvvalmet tak og skuter med privét og vedbu på gavlveggen.
På Haugastøl, hvor vokterboligen i stein står sammen med en stasjonsbygning av høyfjellstypen, kommer det enhetlige uttrykket ved bygningene på fjellstrekningen godt frem. Jugendstilen kommer til uttrykk både i den sluttede formen, panelkledning og detaljer i treverket, foruten i utformingen av vinduer og dører. Trekonstruksjonen med profilert listverk, buede konsoller og fremstikkende bjelkehoder danner en fin kontrast til det rustikke murverket under.
Bergensbanen er beskrevet som et jernbaneteknisk storverk, og Haugastøl er den mest autentiske av banens høyfjellstasjoner fra oppføringen i 1903. Stasjonsbygningen og vokterboligen danner sammen med uthusbygningen et helhetlig og bygningshistorisk verdifullt anlegg. Bygningene har gjennomgått visse endringer, men hovedtrekkene er intakte og de arkitektoniske kvalitetene i behold.
Haugastøl stasjon har høy kulturhistorisk betydning som et representativt eksempel på hvordan jernbanen bygde for å imøtekomme sine funksjonelle behov og for å gi status til sin virksomhet. Sammen med andre viktige eksempler på jernbanens bygningsmasse, fremstår Haugastøl stasjon som et representativt kulturminne i norsk jernbane- og samferdselshistorie. Den er med på å vise bredden, variasjonen og kvaliteten i norsk jernbanearkitektur.