Storøya ligger i Tyrifjorden i Hole, på toppen av en sørvendt skråning ned mot Holsfjorden. Mot nord faller terrenget bratt ned mot Storøysundet. Det fredete anlegget består av en hovedbygning fra 1789, et eldre våningshus fra slutten av 1600-tallet, to stabbur fra 1700-tallet og et uthus (Langebygningen) med bryggerhus, bygd i flere omganger. I tillegg består tunet av en vinkelformet driftsbygning i sveitserstil og nyere uthus sørvest for denne. Litt utenfor tunet ligger en smie fra 1838. Totalt skal eiendommen omfatte 28 hus rundt om på øya. Tunet ligger på stedet hvor Hamarbispens ladegård lå i middelalderen. Tre hvelvkjellere, en hulvei og flere spor etter bebyggelsen under markoverflaten er bevart etter dette, mens to mulige gravhauger er ennå eldre. Et murt veifar fra 1700-tallet følger den bratte skrenten mot nord. I dag følger hovedveien de gamle jordene, hvor det er anlagt golfbane, til østsiden av øya hvor det siden 1981 har vært broforbindelse til land. Hagen er velstelt med dam og lindlysthus foran hovedbygningen, og et annet lysthus med syriner og kastanjer finnes på en liten høyde kalt Fangetårnet. En rekke ulike planter har vært dyrket i hagen, deriblant kirsebær.
Langebygningen brant ned i mai 2019.
Beskrivelse fra lokalitet:
Vik gjestgiveri ligger sentralt i Vik sentrum i Hole, like ved den gamle hovedveien. Omkring bygningen finnes det i dag skole, herredshus, campingplass, bensinstasjon, og et stort servicesenter med omsorgsboliger, bibliotek og barnehage. Av eldre bebyggelse er lite bevart, kun et uthus (hønsehus) fra 1953 med tømmermannspanel. I tillegg er det oppført et uthus fra 1983. Låven stod tidligere hvor servicebygningen står i dag. Tunet ble i 1981 flyttet til Vikstoppen, og lite dyrkbar jord gjenstår rundt hovedbygningen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Nedre Gausen ligger i Holmestrand sentrum, like øst for tettbebyggelsen langs Skolegaten. Hovedbygningen er et viktig eksempel på et stort herskapshus fra 1700-tallet. Huset er et to-etasjes panelt tømmerhus med bratt valmtak. Eksteriøret har mange fine detaljer i klassisistisk utforming. Fasadene på sidefløyen, som opprinnelig var et tilliggende uthus, har et enklere uttrykk. Bygningen er omgitt av en stor hage og har en symmetrisk utformet hovedfasade med adkomst via en allé vestfra.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bygningen er et stort to-etasjers panelt tømmerhus med bratt valmtak og sidefløy i én etasje. Hovedfløyen har fint utformede symmetriske fasader, inndelt av pilastre med høye fotstykker og flate, konturskårne kapitéler. Takgesimsen har profilerte konsoller, kraftige takrenner og nedløpsrør med fint formede tappstykker.
Holstgården er en bygård i Nils Kjærs gate 4 i Holmestrand sentrum. Bygningen ble oppført på midten av 1700-tallet. Portalen på nordsiden av huset er fredet. I eldre dokumenter, blant annet fredningsdokumentet fra 1923, er bygningen omtalt som "Holstegaarden", men dagens navn er altså Holstgården etter familien Holt som oppførte gården og eide den i ca 100 år.
Huset ble bygget i 1756 som bolig for Frederik Christensen Holst ("Lorden"). Tilbygget med ny ballsal i 1. etasje mot vest ble oppført i 1793 av kjøpmann og skipsreder Hans Holst. Den fredete portalen ble antagelig også bygget på denne tiden. Bygningen har hatt mange ulike funksjoner: Der ble bl.a. drevet gutteskole i 1870-årene og døveskole fra 1899-1932.
Holmsbu billedgalleri er et museum reist til minne om en gruppe norske malere som virket i Holmsbu i første halvdel av dette århundret. I denne perioden utviklet Holmsbu seg til en liten koloni for skandinaviske malere og intensjonene med galleriet har vært å skape et minne om den tiden, og samtidig stille ut bildene i det miljøet de var malt. Galleriet inneholder i første rekke malerier av Oluf Wold Tome (1867 - 1919), Thorvald Erichsen (1868 - 1939) og Henrik Sørensen (1882- 1962).
Bygningsarbeidene ble utført på frivillig basis og store deler av bygningsarbeidene ble utført med håndkraft. Arbeidet pågikk over en 10-års periode. Holmsbu billedgalleriet stod ferdig i 1973, og fikk Houens diplom for god arkitektur i 1982. Arkitekt var Bjart Mohr.
Galleriet ligger i en vestvendt skråning ned mot Drammensfjorden. Området er skogkledd med overvekt av grantrær rundt selve bygningen. En sti fører fra parkeringsplassen opp til galleriet som fremtrer som en lukket borg ved enden av stien. Bygningen fremstår med bratte og lukkede granittvegger som nærmest er vokst ut av fjellveggene rundt. Granitten er hugget ut av den kløfta bygningen ligger i. Bygningen er L-formet og består av 4 kuber som følger nivåforskjellene i terrenget. Takene er flate med lyskupler. Den eneste åpningen i adkomstfasaden er inngangsdøra.
Fra vestibylen i underetasjen ledes den besøkende opp en spiraltrapp til tre rektangulære saler. Salene ligger i en vinkel på tre forskjellige nivåer. Hjørnesalen har en åpen glassvegg ut mot en lukket kløft. I kløftens bunn dannes et naturlig vannspeil. Veggen er hvitpussede murplater og gulvene er belagt med sort skifer. Himlingene er i ubehandlet gran med lysåpninger i regulære felter.
For å sikre samspillet mellom Holmsbu billedgalleri og dens omgivelsene er det av vesentlig betydning at området rundt bygningen inkluderes i fredningen. Forholdet til omgivelsene har vært grunnleggende for utforming av så vel bygningens eksteriør som interiør, og eventuelle endringer i omgivelsene kan få stor innvirkning både på husets karakter og for den besøkendes opplevelse av stedet.
Filtvet fyrstasjon ligger i tettstedet Filtvet på Hurum og er et landfast ledfyr. Fyret har en strategisk beliggenhet ved innseilingen til Oslo. fyrstasjonen ble opprettet i 1840. Anlegget består av 4 hus som er bygget i ulike perioder. Fyrvokterbolig og uthus er gruppert rundt et lukket gårdsrom. Nåværende fyrvokterblig er fra 1877 med et tilbygg fra 1930-årene. Naust og brykke er fra 1880, og de øvrige uthusene er bygget noe senere. Filtvet fyrstasjon er til tross for endringene en god representant for de små trefyrene. Det gamle fyret har stor fyrhistorisk verdi med det tekniske utstyret med linse- og klippapparat bevart. Anlegget har videre verdi i sammenheng med den øvrige bebyggelsen på Filtvet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Holm ligger i Tronstadfjerdingen i Hurum, om lag 1 km øst for Hurum. Tunet har en flott beliggenhet, øverst i bakken som fører ned til Holmsbu og med Eikåsen i ryggen. Den fredete døra står i hovedbygningen, som er en av Hurums eldste bygninger med deler som kan gå tilbake til 1600-tallet. Bygningen er en toetasjes panelt tømmerbygning, med svalgangsplan og to sidefløyer. Østfløyen skal være den eldste. Alle fløyene har svalganger inn mot gårdsrommet, men det er bare på nordre sidefløy at denne ikke er bygget inn. Gårdstunet består for øvrig av nyere uthusbygninger mot nordøst. Mellom tunet og Storengene/Holmsbubakkene i sør er det bevarte innmarksarealer.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Jaren mellom ligger i et jordbrukslandskap, ca 100 m o.h., og ca 2 km sør for Holmsbu i Hurum. Tunet ligger i toppen av Jarenbakkene, på hver side av gårdsveien som fortsetter videre til Jaren søndre. I tillegg til den fredete hovedbygningen ligger det en nyere driftsbygning, et uthus og et bryggerhus fra ca 1920 på tunet i dag. Sistnevnte er en enetasjes bygning i bindingsverk, kledd med lektepanel, og med flere eldre vinduer som kan være originalvinduer fra hovedbygningen. Denne danner en vinkel mot hovedbygningen, og avgrenser tunet mot sør. Lengst mot nord står et et uthus i en etasje på granittmur, kledd med låvepanel. Store trær omkranser bygningene og danner en allé. Nyere porter mot gårdsplassen. Tidligere lå det også en sidebygning og en stall på tunet, henholdvis øst og vest for hovedbygningen. Sidebygningen tvers ovenfor hovedbygningens gårdsfasade inneholdt både drengestue, vognskjul og bryggerhus med bakerovn. Drengestua (Jarenstua) er flyttet til Holmsbu billedgalleri, mens stallen og resten av sidebygningen er revet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Den søndre delen av hovedbygningen er dendrokronologisk datert til 1613-1614. På veggen mot øst er det her påvist dekormaling av middelalderlig karakter. Begge etasjene har trolig hatt inngang via en forstue lengst sør. Sørfløyen har tidligere hatt forlengelser både mot sør og øst. Østfløyen hadde mønet under dagens takskjegg, og har kun vært forbundet med dagens bygning gjennom svalgangen. Konstruksjonsspor tyder på at disse har vært samtidig, og dekormalingen som har vært inne i denne østfløyen er i barokk stil fra midten av 1600-tallet. I det søndre rommet har det vært arkitekturmotiver med nisjer og vasemotiv, mens det er malt blader og frukter i det nordre. Den eldste sørfløyen var i 1708 kommet i dårlig stand, og ble erstattet av nytt tilbygg med kjøkken og rullebod med kjeller under. Senere ble også den gamle østfløyen revet, mens bygningen i stedet ble forlenget mot nord. Denne delen hadde en slags midtgangsplan, men i 1916 ble bygningen ombygd og avkortet i begge ender. Både sørfløyen (kjøkken og rullebod) og den nordre delen av nordfløyen (bryggerhus og drengestue) ble da revet. Et inngangsparti mot nord ble bygd i 1959. Toetasjes panelt tømmerbygning som måler ca 21 x 9 m, stort sett reist på en grunnmur av rød drammensgranitt. Ca 1/3 av grunnmuren langs den nordligste delen av østveggen utbedret med betong. Nytt beiset lektepanel, med barokklekter, utskiftet i flere omganger. Enkelte laftekasser i nordre del. I søndre del er det synlig tømmer i svalgangen mot vest, og i 1. etasje mot sør. Rundtømmer, med ovallaft og korte og avsmalnende laftehoder. Mot nord er det et nytt inngangsparti i én etasje fra 1959, med panelt bindingsverk og pulttak. En eldre åpning mot sør er kubbet igjen. En eldre enfyllingsdør fra svalgangen og inn til kammerset, med barokk listverk. Utkraget og innkledt svalgang over, med en del utskifting i bærebjelkene. I 2. etasje strekker svalgangen seg langs sør- og østveggen i søndre del av bygningen, og går så inn mellom de to bygningskroppene. Her er tømmeret delvis malt med rød limfarge. Dette gjelder også en skillevegg i svalen. Både mot sør og vest har svalgangen hatt store åpninger, hvor det senere er satt inn nye vinduer eller netting. To blyglassvinduer med 4 x 5 ruter inn til svalgangen fra vest. To eldre rokokkovinduer inn til storstua fra svalgangen, med sveitserstils dråpehengsler og eldre gerikter. Med unntak av noen vinduer på østveggen er de øvrige vinduene nye, med 2 x 3 eller 2 x 4 ruter og nye bladhengsler. Ingen sidegerikter. Spor etter eldre vindusløsninger i tømmeret. En plate er satt inn utenfor døra inn til storstua. Nyere gulv i svalgangen, men med en noe alderdommelig trapp med utskårne bord. Ifølge plantegningen fra 1918 har denne tidligere stått på kortveggen. Saltak, lagt på åser og tekket med rød teglstein, med et lite sprang mellom de to delene. En pusset pipe i nordre del.