Beskrivelse fra lokalitet:
Unnersbu er et lite en-etasjes våningshus oppført rundt år 1800 med lektekledning og halvvalmet tak. Bygningen ligger på en slette i utkanten av et industriområde inntil Elveveien øst for Larvik sentrum. Tunet består i dag av det fredete bolighuset og et nyere uthus. Husets opprinnelige laftede 4-roms planløsning er intakt. Midt på langveggen mot øst er det et bislag med inngangs-parti. Huset har to to-rams vinduer på hver langside og i den ene gavlveggen. Gavlen mot syd har bare vindu i loftsetasjen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Stillesholmen ligger på en liten høyderygg midt i den ellers flate Lierdalen, nær Lierelva. Ryggen er markert ved store trær i et ellers trefattig jordbrukslandskap. Adkomsten til anlegget er fra vest og går på den smale ryggen som til å begynne med kun har plass til veien. På begge sider av veien er det store trær. Nærmere våningshuset vider ryggen seg noe ut; her er det også store trær langs kanten.
Stillesholmen er nevnt i et skøte fra 1756. Eiendommen ble da skilt ut fra hovedbruket nordre Stokke, som ligger på den andre siden av Lierelva. Krambods- og trelasthandler Stille Christensen (1658-1762) på Bragernes, som var eier, overdro det utskilte arealet til sønnen Peder Stillesen. Sønnen døde allerede i 1760, og bruket gikk tilbake til faren. I 1762 overtok sønnen Christen Stillesen (1729-1795) bruket. Etter ham gikk Stillesholmen i arv til etterkommende slekt. I 1914 overtok søstersønnen Christen Stillesen Mellbye, siden overtok hans datter Karin Mellbye Gjesdahl. I dag er hennes sønn Christen Mellbye Gjesdahl eier.
Ifølge skjøtet fra 1756 ble det da oppført hus på eiendommen. Det tyder på at den helt fra begynnelsen har vært benyttet som lystgård, dvs. at eieren og hans familie som bodde fast i Bragernes, har bodd her om sommeren. Samtidig har det vært drevet jordbruk her. I 1899 ble en del av gården fradelt. Dette er Stokkeholmen, som ligger rett øst for gjenværende del av Stillesholmen.
Våningshuset er høyst sannsynlig fra 1756 da eiendommen ble utskilt. Den er et toetasjes tømmerbygning med svalgang langs hele den ene langveggen og har en typisk 1700-tall planløsning. Hovedbygningen har bevart svært mye av sitt 1700-talls preg, både i eksteriør og interiør. Hagen rundt danner med sine mange og store trær en ramme rundt hovedbygningen og er et markant trekk i det ellers åpne landskap.
Stillesholmen ble bygd som lystgård. De første lystgårdene i Drammensdistriktet ble anlagt helt på begynnelsen av 1700-tallet, men fortgang i etableringen av slike ble det først mellom 1755 og 1775. I denne perioden var det gunstige økonomiske tider for handelen i Drammen, og de neste 100 år ble det bygd nærmere 50 lystgårder i Drammens omegn. Av 1700-tallets lystgårder er Stillesholmen en av svært få hvor hovedbygningen fortsatt står i tilnærmet uendret stand. Et maleri fra 1820 viser at anlegget i dag står omtrent som det gjorde for 180 år siden.
Beskrivelse fra lokalitet:
Garnås ligger om lag midt mellom Nesbyen og Gol i Hallingdal. Tunet ligger om lag 565 m o.h., med god utsikt over dalføret i øst. Det er helhetlig og godt bevart, og ligger i et vakkert kulturlandskap med fulldyrket eng. Flere eldre bygninger og fornminner som fangstanlegg, kullgroper, jernvinneanlegg og fossile dyrkingsspor finnes i nærområdet. Det er også registrert flere gravrøyser nær bebyggelsen. I tillegg til det fredete loftet, består tunet av en stue fra 1803, en hallingstue fra 1913, en stall fra 1891, fjøs og låve fra 1906, samt vedskjul og grisehus. Jorda blir drevet, men tunet er ikke fast bosatt og benyttes bare som feriested.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Jernbanestasjonen i Nesbyen åpnet for trafikk i 1908. Året etter var forbindelsen til Hønefoss og Roa ferdig, og Bergensbanen var dermed fullført etter intensjonene fra stortingsvedtaket av 1894. Fullføringen av Bergensbanen representerer det største løftet i den norske jernbanens utbyggingshistorie, og banen ble i samtiden sett på som en nasjonal stolthet.
Jernbanens arkitekt i disse årene var Paul Armin Due (1835-1919), som var knyttet til jernbanen i nesten 20 år, og dominerte fullstendig den store utbyggingsperioden som Bergensbanen var en del av. Historisme og sveitserstil preger Dues første arbeider, men etterhvert som stilidealene skiftet tegnet han også trebygninger i dragestil, og etter århundreskiftet også i jugendstil. For mellomstasjonene på strekningen Voss-Hønefoss tegnet Paul Due fire nye stasjonsbygningstyper av ulik størrelse. Due benyttet den største typen for mellomstasjoner på Nesbyen, Ål, Nesttun og Roa. Den ble brukt på steder der forholdsvis stor trafikk var forventet, og går under navnet "Moi-typen" hvor den først ble oppført (Moi stasjon på Egersund- Flekkefjordbanen). Til denne stasjonstypen hørte et separat godshus, privét med vedhus og et ilgodshus med lamperom. Disse husene ble satt opp på Nesbyen ca 1904 og 1913.
Uthusene er typehus som finnes på en rekke stasjoner. Privébygningen kalles innen jernbanebygningstypologien for "Flikkeid-typen", fordi den først ble oppført ved Flikkeid ved Egersund (Flekkefjordbanen). Godshuset er en type utviklet under sveitserstilperioden, og forble nesten enerådene lenge etter sveitserstilen var forlatt. Ilgodshuset er en ny bygningstype som første gang ble introdusert på Gjøvikbanen. Stasjonsbygningen og Privébygningen på Nesbyen har samme formspråk, og begge er typiske for Paul Dues arbeider i den såkalte jugendstilen rundt århundreskiftet. Det som kjennetegner disse trebygningene i forhold til sveitser- og dragestil, er en sluttet form uten sprang eller forskyvninger i fasaden, og at takene som regel er utformet i en sammenhengende flate. Et sentralt og gjennomgående tema var en slak bue som man finner over vinduer, i trapper, fasadeliv og som balkongutforming.
Jernbanen endret kommunikasjonsbetingelsene på en måte som ble avgjørende for næringsutviklingen fra andre halvdel av forrige århundre. Nye knutepunkter oppsto som følge av jernbaneutbyggingen. Jernbanens bygninger ble tegnet av tidens fremste arkitekter, og ble utformet i tråd med de mest moderne stilidealer og byggeteknikker. Bygningene fikk stor betydning for utbredelsen av den nye arkitekturen, og påvirket utviklingen av den lokale byggeskikken utover landet.
Lengst mot NV, i kanten av åkeren: Fornminne 1: Rundhaug av sand og grusblandet jord, enkelte stein synlig. Klart markert med antydning til fotgrøft særlig mot V og Ø. Bratte sider, tidligere toppet profil. Dårlig synlig i terrenget. Større nøkkelutgraving i midtpartiet med åpning mot S. Midtgropen, diameter 2,5 m, dybde 0,5 m. Renne, lengde 3 m, bredde 0,5 m, dybde 0,4 m. Meget overgrodd av buskas og kratt, en del løvtrær, gress, noe lyngtorvdekke. Mål: diameter 9 m, høyde 1,4 m. 20 m SØ for fornminne 1, i kanten av platået mot SØ: Fornminne 2: Rundhaug av grus og sandblandet jord, noe steinholdig. Klart markert med tydelig fotgrøft, lengde 0,5 m, dybde 0,10 - 0,2 m. Nokså bortgjemt i terenget, vesentlig pga den tette vegetasjonen. Ganske bratte sider, flat topp. Tidligere trolig toppet profil. Temmelig omrotet midtparti. Krater, diameter 5 m, dybde 0,5 m. I bunnen en del større stein. Overvokstmed mose, lyng, lauvtrær og mindre bartrær. Mål: diameter 11 m, høyde 1,20 1,3 m. Spor av gammel veifar nær haugene. Traseen fjernet ved nydyrking.
THOENSTUA (TON), Hallingdal museum / Stue (Thoenstua)
opphav
Buskerud fylkeskommune
informasjon
Beskrivelse fra lokalitet:
Thoenstua står i utkanten av museumsområdet på Hallingdal folkemuseum i Nes. Her står den blant annet sammen med stolpehuset fra samme gård. Like ved er det ført opp en skigard av gammel type. Det vokser for øvrig en del trær i området.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Hesselberg er en av flere storgårder omkring Norderhov kirke og prestegård. Gården har et firkanttun, med flere gamle og verneverdige bygninger, og omgitt av et åkerlandskap som som er typisk for Ringerike. I tillegg til den fredete hovedbygningen, består dette av en svalgangsbygning fra omkring 1700, senere ombygd på 1800-tallet og i 1919, et stabbur fra 1700-tallet, en potetkjeller fa 1844, en driftbsygning i sveitserstil fra 1870-tallet og et sagbruk og andre mindre uthus fra omkring 1900. I 1932-1934 ble det også bygd et nytt våningshus, garasje og kombinert grisehus, vogn- og vedskjul i nordøstre del av tunet. Hagen med terrasser, trapper, dammer, samt vakre trær, busker og blomster, er også med å danne en harmonisk helhet og en fin ramme rundt de gamle bygningene. Særlig verdt å nevne er kastanjealléen opp til tunet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Åpent gårdstun med ombygd våningshus, eldre låvebygning og 2 eldre uthus. Loft i 2 etasjer. Svalgang i begge etasjer mot øst, svalgang i 2 etasje på begge langvegger, ingen svalganmg mot vest. Deler av lafteverket i begge etasjer har findalslaft og er derfor fra før 1350. Endel nyere laft i begge etasjer. Loftet tår på grime med stabber