Tanum prestegård ligger nordvest for Tanum kirke, som nærmeste nabo til kirken. Som kirken har også prestegården tradisjoner tilbake til middelalderen.
Bygningene på prestegården er gruppert omkring et stort frikanttun med hovedbygningen i øst, nærmest kirken.
Hovedbygningen er en stor to-etasjes laftet tømmerbygning utvendig kledd med stående panel og høyt valmtak. Bygningen ble påbegynt i 1761, men sto av økonomiske årsaker først ferdig høsten 1767.
I tillegg til hovedbygningen er også forpakterboligen, stabburet, driftsbygningen og vognskjulet fredet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Bisjord ligger snaue 200 m. øst for Lågen med åpne jorder ned til elva og rundt seg. Til gårdstunet hører en låve og hageanlegg mot sør. Hovedbygningen har fått sin nåværende form på slutten av 1700-tallet og er en empirebygning i to etasjer.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Brekke gård ligger i et åkerlandskap omtrent 300m øst for Rekkevik og Østre Halsen i Larvik. Gården ligger på kanten av en liten åsrygg i et terreng som skråner opp fra sjøen og elva i øst: Anlegget har således en dominant virkning i landskapet, som understrekes av et terrasert hageanlegg bygget opp av fire store, halvsirkelformede natursteinsmurer omkring vestgavlen. Gården består foruten den fredete hovedbygningen, av et eldre vognskjul og ny driftsbygning på sydsiden av tunet. Videre finnes en uthusbygning av nyere dato nordøst for hovedbygningen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Langs kronen av ryggen, fra kanten mot S, i tett, meget svakt buet rekke mot N-NNØ: Fornminne 1-5: Gravfelt med 5 fornminner hvorav 2 rundhauger, 2 flate hauger og 1 usikker oval haug. Byggemateriale: sand og grusblandet jord, meget steinholdig. Tilsynelatende stein av nokså ujevn størrelse. Enkelte svære blokker synlig i kanten av et par av haugene. Stort sett dårlig synlig i terrenget. De to rundhaugene markerer henholdsvis N og S ende av feltet. Den N-ligste svakt toppet, jevn profil. Urørt. Den S-ligste klart markert med til dels tydelig fotgrøft, bratte sider, ganske flatt midtparti. Rundt krater i sentrum. De to flate rundhaugene minner om rundt, lavt flatt platå. Den ene med noe ujevne sider. Kan kanskje med like stor rett kalles steinlegning. Klart markerte kanter, begge tett smmen. S-ligste med antydning til rund forsenkning i sentrum med større, overgrodd steinblokk. Ovalformet haug N og S-ligste rundhaug. Ganske klart markert bortsett fra mot Ø. Svær steinblokk i kanten. Flat, noe uregelmessig ryggprofil. Rundkamp synlig nær sentrum. Orientert Ø-V. Overgrodd med blandingsskog, einer og annen småvegetasjon. Frodig lyng, mosetorvdekke. De fire N-ligste fornminner gir et noe uryddig inntrykk. Mål: Rundhaugene: diameter 5 - 9 m, høyde 1,1 - 1,4 m. Flate rundhauger eller seinlegninger: diameter 5 - 7 m, høyde 0,35 - 0,5 m. Oval haug: lengde 10 m, bredde 3,5 m, høyde 0,5 m.
Tjølling prestegård ligger rett overfor Tjølling kirke. Kirken er fra middelalderen og i likhet med denne har også prestegården tradisjoner til førreformatorisk tid.
Beskrivelse fra lokalitet:
Budal ligger på østsiden langs hovedveien/Vestveien på Tjøme. Den fredete hovedbygningen hører til et gårdstun med låve og sidebygning. Sidebygningen har antakelig samme alder som hovedhuset.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Hovedbygningen på Eidene ligger i et gårdstun som strekker seg inn i ei glove, ikke langt fra sjøen som ligger sørøst for gården.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt:
Færder fyrstasjon ligger på øya Store Færder utenfor Tjøme i Oslofjorden. Fyrstasjonen ble opprettet i 1697 og er landets nest eldste fyr. Færder fyrstasjon var et kystfyr som fram til 1801 var et åpent kullblussfyr. I perioden 1801 til 1852 hadde fyret et innebygd bluss. Fra 1852 og fram til fyret ble nedlagt og flyttet til Tristein (Lille Færder fyr) i 1857 hadde fyrstasjonen en oljedrevet lykt med linseapparat. Færder fyrstasjon består i dag av ruiner etter fyrtårn og 2 bolighus/uthus.
Anlegget har vært et familiebetjent fyr, med opptil flere familier bofast samtidig. Jordflekker er blitt dyrket opp, og det har vært husdyrhold med ku og hest, som blant annet ble brukt til å transportere kull fra stranden til fyret. Innenfor fredningsområdet er det foruten tufter og vei; steingjerder, rydningsrøyser, steintrapp, spor etter dyrking og spor etter landing i sør. Landingsforholdene er vanskelige på Store Færder. Øya har stor variasjon i landskapsformer og en rik flora.
Store Færder fyr er i dag en ruin som er preget av vær og vind.
Færder fyrstasjon ligger på øya Store Færder utenfor Tjøme i Oslofjorden. Fyrstasjonen ble opprettet i 1697 og er landets nest eldste fyr. Færder fyrstasjon var et kystfyr som fram til 1801 var et åpent kullblussfyr. I perioden 1801 til 1852 hadde fyret et innebygd bluss. Fra 1852 og fram til fyret ble nedlagt og flyttet til Tristein (Lille Færder fyr) i 1857 hadde fyrstasjonen en oljedrevet lykt med linseapparat. Færder fyrstasjon består i dag av ruiner etter fyrtårn og 2 bolighus/uthus.
Anlegget har vært et familiebetjent fyr, med opptil flere familier bofast samtidig. Jordflekker er blitt dyrket opp, og det har vært husdyrhold med ku og hest, som blant annet ble brukt til å transportere kull fra stranden til fyret. Innenfor fredningsområdet er det foruten tufter og vei; steingjerder, rydningsrøyser, steintrapp, spor etter dyrking og spor etter landing i sør. Landingsforholdene er vanskelige på Store Færder. Øya har stor variasjon i landskapsformer og en rik flora.
Store Færder fyr er i dag en ruin som er preget av vær og vind.
Færder fyrstasjon på Tristein er et av de store kystfyrene i Norge. Fyrstasjonen ble flyttet fra Store Færder til Lille Færder i 1857. Støpjernstårnet er støpt på Bærums Verk og lykten laget på Nes Jernverk. Bolighusene ble først oppført i 1868. Til sammen består stasjonen av 8 bygninger og 2 landinger. Innenfor fredningsområdet er det foruten bygninger, tufter, landinger og meteorologisk måleutstyr, også vei, hvitmalte tregjerder, rødmalte jernrørsgelendere, hage og tyske stillinger fra 2. verdenskrig. Færder fyr er idag en bemannet fyrstasjon der betjeningen også utfører meteorologiske observasjoner.
Færder fyrstasjon har stor miljøbetydning og er med sin markante beliggenhet og form i ytre Oslofjord et identitetsskapende element. Fyrstasjonen har med landets tredje eldste og nest høyeste støpjernstårn stor
alders- og fyrhistorisk verdi. Anlegget er også et eksempel på et familiebetjent fyr der opptil flere familier var bofaste samtidig.