Lundevall ligger på en åpen flate med elva Sagfossan i Ø og Dalanvegen (F 452) i S. Loftet og buret ligger ved siden av hverandre øst i tunet, som ellers består av et eldre våningshus, samt et våningshus og en driftsbygning fra 1900-tallet.
Fornminne: Gårdsgrunn, oval, orientert N-S. Ingen klar markering, men den tegner seg som en bratt stigning i terrenget fra V, fra N og Ø som en lav forhøyning. Fra S stiger den noe brattere enn fra Ø og N, men ikke så bratt som fra V. Ca. 20 m V for våningshuset på Mellemgården ligger en gammel, uklart market tuft (bare deler av V-vollen er tydelig, orientert N-S). Her hadde Karl Arntsen, Føre, funnet 3 sølvmynter, 2 to shillinger og 1 en shilling fra 1702-62. Funnet i 30 åra 20-30 cm ned i jorda. Johanna Pedersen Mellemgården hadde ved graving av blomsterbed funnet 3 fragment av klebestein, 1 stort rørformet og to mindre avslåtte stykker. Disse blir avfotografert og bildene sendt til museet av Pia Aamo. Videre fant hun et kvernhjul, godt bevart, pluss fragmenter av et annet. Jordsmonnet: iflg. Johanna Pedersen er det tykk, feit jord i området rundt huset hvor hun har plen, blomster og trær. I potetlandet SV for huset går et tydelig skille i jordsmonnet i det den V-lige delen av potetlandet har lysere jord enn reste som ligger rett S for huset. Ved graving av huskjeller var det mest skjellsand, hun husket ikke hvor dypt det svarte jordlaget gikk. Ved senere planting av trær og busker, mener hun at det i alle fall finnes 0,5 m svart jord. Fra Øvregården har vi ingen opplysning om jordsmonnet men der har stått bolighus i ny tid ca. 30 m N for våningshuset til Johanna Pedersen. Her er vegetasjonen kraftig med tjukt gress og høyjuler "vill" rabarbra og trær. Ca. 130 m S for gårdsgrunnen renner en bekk. Like Ø for stedet er en myr hvor det er foretatt store torvstikker. Det synes som om gårdsgrunnen har ligget på en N-S gående svak forhøyning (neppe strandterrasse) og at gjødsel og avfall har gjort stigningen bratt fra V, mens selve terrenget stiger slik at det i Ø fra grunnen er naturlig høyerer enn fra V.
Beskrivelse fra lokalitet:
Dette er objekt nr 204 i Statens vegvesens landsverneplan. Sundkilen svingbro ble påbegynt i novemer 1899 under ledelse av amtsingeniør Søren Grung og etter tegninger fra veidirektørens kontor, og stod ferdig i juli 1901. Broen består av fem spenn, der de to første spennende er en kontunierlig stålplatebærer med variabel høyde og utgjør samlet svingspenn. Det siste spennendet er en fritt opplagt stålplatebærer med konstant høyde. Broens totale lengde er 74, 3 meter. Landkarene og de to midtre pilarene er bygd av stein, mens de to andre pilarene er bygd av stål. Pilarene og søndre landkar er fundamentert på svevende peler, mens nordre landkar står direkte på løsmasser.
Brua er ei svingbru i stål med fem spenn. Totallengden er på 74,3 meter. Brudekket består av tre, og brua dreier 45 grader ved åpning. Den inngår i dag som del av Rv 41, men blir om kort tid erstattet av ny bru.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sundkilen svingbro ble påbegynt i novemer 1899 under ledelse av amtsingeniør Søren Grung og etter tegninger fra veidirektørens kontor, og stod ferdig i juli 1901. Broen består av fem spenn, der de to første spennende er en kontunierlig stålplatebærer med variabel høyde og utgjør samlet svingspenn. Det siste spennendet er en fritt opplagt stålplatebærer med konstant høyde. Broens totale lengde er 74, 3 meter. Landkarene og de to midtre pilarene er bygd av stein, mens de to andre pilarene er bygd av stål. Pilarene og søndre landkar er fundamentert på svevende peler, mens nordre landkar står direkte på løsmasser.
Den første svingmekanismen som ble montert viste seg å være for tunf å håndtere, spesielt i sterk vind. Etter et par års drift ble denne erstattet av en helt ny svingmekanisme. Broen er opprinnelig dimensjonert for en nyttelast på 300 kg/m og hadde et tredekke med kjørebanebredde på 2,6 meter. I 1946 ble broen forsterket til lastklasse II/1930/6 tonn akseltrykk, og det ble lagt et bredere tredekke med føringsvatsand på 3,2 meter.
Cudrios sjøbod ble oppført like ett er midten av 1700-tallet og tilhørte opprinnelig det såkalte Lund-dynastiet. Først i 1776 kom sjøboden i Jacob Cudrios eie.
LANGESUND GAMLE RÅDHUS (CUDRIOGÅRDEN) / rådhus hovedbygning
opphav
Telemark fylkeskommune
informasjon
Beskrivelse fra lokalitet:
Kommunegården ligger på den østre siden av torget i Langesund. Hovedinngangen vender ut mot Cudrios gate og sundet i øst. I nordøst ligger Cudrios sjøbod og i nordvest Wrightegaarden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Laftet midtgangshus i 2 etasjer med helvalmet tak. Bygningen er kledd med delvis eldre, delvis nylig utskiftet profilert lektepanel og har brede, profilerte vannbord. Vinduene har kraftige lister med karnissprofil og er senket inn i veggen. Alle vinduene er nyere, to-fags, sidehengslede vinduer med 2x4 ruter i hvert fag og profilerte sprosser. Huset har innganger midt på fasadene i Ø og V. Begge ytterdørene er nyere, to-fløyet med glass (2x4 ruter) og trekantformet frontispis. Inngangen i V har en liten steintrapp med støpejernsgelender, mens hovedinngangen i Ø har en større to-fløyet trapp og gelender i stein og støpejern. Det er trapp med lem og nedgang til kjelleren i V samt inngang med labankdør i Ø. I grunnmuren i Ø er det også to nyere dører med inngang til offentlig WC. Ifølge branntakster fikk bygningen nytt panel, nye gesimser og delvis nye vinduer på 1830-tallet. Tilhørende uthusfløyer skal ha blitt ombygd til fengsel i 1864 da bygningen gikk over i kommunalt eie. I 1899 ble smårutete vinduer på Ø og S fasader skiftet ut med krysspostvinduer, mens vinduene på V og N fasader ble beholdt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Wrightegården ligger sentralt nordvest for torget i Langesund. Den er bygd inn i en nord - sørgående skråning, med den smale Tordenskjolds gate i øst og inngjerdet bakhage i vest. I nord ligger Kongshavn. I øst ligger Cudrios sjøbod og Langesund gamle rådhus.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Stabburet er på en etasje og har en lettbygget svalgang på tre sider rundt den tømra kjernen. En bursval framfor døra og to sidesvaler. Svalrøstet er tømra. Bygningstypen kalles "vengebur", forekommer særlig i Øst-Telemark, og er ikke kjent i middelalderen. Det er benyttet rundtømmer og novhodene må regnes som 4-kantete selv om mange novhodehjørner er sneiet av. Veggstokkene har rotmål på opp til 25 cm. 4-kantete novhoder er på moten i perioden 1750 - 1820. Over ytterdøra er det bl.a. skåret inn ANO 1791. Kun to vengebur er dendrokronologisk undersøkt. Det fredete buret på Gunnleiksbøen, gnr. 17, bnr. 1 i Tinn (99954-1), datert 1639-1640. Det andre står på Kjernås vestre, gnr. 139, bnr. 1 i Sigdal, Buskerud, og er datert 1744-1745. (Fortidsminneforeningens årbok 2006, s. 190)