Lengst mot V på den nå nesten utplanerte brinken: Fornminne 1: Oval haug av sandblandet jord orientert N-S. Avrundete tverrender, ganske rette langsider spissrygget, lave, bratte sider. Mål antatt: lengde 20 m, bredde 5-7 m, høyde 1,5 m? 30 m SØ-Ø for fornminne 1, også på brinken: Fornminne 2: Rund eller rundaktig haug av sandblandet matjord. Skal visstnok ha hatt mindre forsenkning i midten. Mål antatt: diametr 10-15 m. Begge haugene fjernet i samband med nydyrking for 25-35 år siden. Fra haug I, følgende funn: T 15833 a-e) Ufullstendig sigdblad av jern. En del benstykker av tinder til linhekle. Ubestemmelig jernstykker med fastrustede bein. Del av dyreribben. Del av ornert hvalbein. Opplysninger ved grunneieren.
Hatholmen fyrstasjon ligger på den lille øya Indre Hatholmen utenfor Mandal, og er et ledfyr i innseilingen til Mandal. Bygningene ligger samlet oppe på holmen med en 250 meter lang vei opp til fyret fra landingen. Fyrstasjonen ble planlagt og bygget i 1867, samtidig med Ryvingen fyrstasjon.
Hatholmen fyrstasjon er automatisert og avfolket i 1973. I 1985 ble lykten bygget om til elektrisk solcelle-drift.
Beskrivelse fra lokalitet:
Peersens hus er kjent som det eldste i Kleven. Det er hevdet å være oppført på slutten av 1600-tallet, men for dette fins det ikke skriftlig belegg. Brygga fremfor huset ble kalt Klevens torg, og i Persens hus var det skips- og landhandel sammenhengende i 150 år fra ca 1800. Inngangen til denne var fra hushjørnet mot "Trappegada". Døren er fjernet, men det avkuttede hushjørnet etter døra er der fremdeles, kledd med liggende panel. I 1989/90 ble huset restaurert i samråd med Riksantikvaren. En fant blant annet spor i pipen som viser at huset har sunket, og en fant detaljer som er daterte tilbake til begynnelsen av 1700-tallet. Det ble funnet 1700-talls panel på en vegg, blyglassvindu inni en av veggene og bukkehornhengsler på en av dørene.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bygningen er oppført i laftet tømmer. Fremre del er i hele husets bredde laftet med kraftig rundtømmer helt til mønet. Konstruksjonen bærer et godt dimensjonert åstak. Bakre del som var antatt å være i bindingsverk, viste seg under restaureringen i 1989/90, også å være laftet, men med tømmer og plank i relativt små dimensjoner. Taket er kraftig skjevrøstet slik at rommene i bakkant på grunnplanet har skrått tak. Ytterkledningen mot havna og på kortveggen mot "Trappegada" er liggende. På baksiden, og på andre kortveggen, er det stående tømmermannspanel. Den dobbel-fløyede inngangsdøren med rektangulært overlysvindu står asymmetrisk på hovedfasaden. Vinduene er enkle to-rams med seks ruter i hver. Ene hjørne av huset er avkuttet i første etasje. Her var det dør da det var butikk i bygningen.
Beskrivelse fra Bygg:
Byggestilen og beliggenheten tilser at Peersens hus er den eldste bygnignen i Kleven. Det antas at huset ble oppført på slutten av 1600-tallet. Det toetsajes huset er bygd i en blanding av laftet tømmer og bindingsverk, og kledd med liggende panel. Som de fleste eldre hus i Kleven, har Peersen hus "mandalsk stueform" - et midtgangshus med ei stue på hver side. Langs baksiden er det tilført mindre rom, kammers og kjøkken, med lavere gesimshøyde slik at huset har skjevt røstet tak. I en periode var det butikk i bygningen. Inngangsdøra var på hjørnet mot "Trappegada", men denne er fjernet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Arkitektkonkurransen for Haugesund Rådhus ble utlyst etter at skipsreder Knut Knutsen OAS i 1921 skjenket 1 million kroner til kommunen for oppførelse av et rådhus. Konkurransen ble vunnet av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Byggingen startet i 1924, men på grunn av en lengre stans i arbeidet, stod rådhuset og reguleringen av området først ferdig i 1932. To år etter ble bygningen tildelt Houens fonds premie for god arkitektur. Haugesund Rådhus er oppført i nyklassistisk stil i to etasjer på en høy sokkel. Planen er L-formet med en hovedfløy mot syd og en mindre mot fløy mot nord i en stump vinkel med hovedfløyen. Haugesund rådhus ligger sentralt i bybildet i kraftig skrånende terreng. Hovedfasaden mot vest vender mot rådhusplassen som består av festplass med en karakteristisk talestol i granitt, en lineær plass for torghanden -"piazzettaen", og et friere formgitt parkanlegg rundt plassen. Rådhusplassen er en naturlig del av anlegget og understreker bygningens arkitektur.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Haugesund Rådhus er oppført i nyklassistisk stil i to etasjer på en høy sokkel. Planen er L-formet med en hovedfløy mot syd og en mindre mot fløy mot nord i en stump vinkel med hovedfløyen. I møtet mellom de to fløyene er hovedfløyens nordre del fremhevet som et selvstendig volum med ekstra etasje med kuppelformet tak. Fløyene har lavt saltak. Bygningens bærende konstruksjon er tegl og betong. Eksteriører karakteriseres av en monumental og bastionaktig sokkel med rustikk granittforblending som gir bygningen solid forankring i bakken. Over sokkeletasjen hever fløyenes fasader seg med regulær vindusoppdeling og en kraftig horisontal, avsluttende takgesims. Fasadene er pusset og malt rosa, mens gesimsen og vinduene er malt hvite. Takene har kobbertekking. Hjørnevolumet er makert med monumentale koblete kolosaalsøyler understøttet av en fremskutt sokkel. Inngangspartiet flankeres av to ørneksulpturer utført av kunstneren Dyre Vaa i 1933. Nordfløyens vridning i forhold til hovedfløyen skaper et virkningsfullt arkitektonisk perspektiv sett fra rådhusplassen. Perspektivet forsterkes av en trapperampe som følger nordfløyens fasade mot nordvest og en trapp som fører opp til inngangen i nordfløyen. Østfasaden mot rådhusgaten er et roligere uttrykk som er tilpasset trehusbebyggelsen.
Haugvaldstadminne ligger i dag i et boligstrøk med homogen villabebyggelse fra like før og rett etter siste krig. Bygningen er omkranset av en hage med gressplen mot sør og vest. Bygningen grenser til Myrvangvegen mot vest, og på andre siden av denne ligger en lekeplass. Lekeplassen, veien og hagen ble i 1985 fredet etter kml § 19 for å bevare virkningen av den fredede bygningen i omgivelsene.
Fra slutten av 1700 tallet - og ut gjennom 1800-tallet så man i hele Europa en tendens til at de mest velstående deler av befolkningen etablerte landsteder i utkanten av de opprinnelige bygrensene. I denne perioden utfoldet Arendals borgerskap et rikt og sosialt liv, inspirert av utenlandske forbilder. Dette innebar blant annet en privatisering av kirkelige handlinger som dåp, vigsel og begravelse, ut i fra ønsket om å skille seg ut fra den øvrige befolkningen. Som følge av dette ble det opprettet private gravsteder lokalisert til familiens lyststeder. Disse anleggene ble nøye lagt inn i den parkmessige opparbeidingen av eiendommen. På romantiske spaserveier ut fra lystgården kunne man passere graverstedet og minnes de døde.
Ved kongelig resolusjon den 11. juni 1802 fikk eieren på Tangen gård, Ole Abraham Falck-Ebbell, tillatelse til å opprette et privat gravsted på Tangen gård. Gravstedet rommer i alt tre familiegraver og var i bruk til flere begravelser. Siste begravelse skjedde trolig i 1898. Gravstedet ligger i et skogholt litt opp fra sjøen, men med utsikt over sjøen. Gravstedet er etablert innenfor en stor murinnheng av naturstein. Innenfor denne er det en mindre innhegning med støpejernsgjerde.