Beskrivelse fra lokalitet:
Hovedbygningen ligger like ved sjøen og inntil riksveien til Risør. Steinoppbygd gangvei med formede trær som allè til steinbrygga, få trær tilbake. Lindelysthus på vestsida, like ved huset. Hagen nylig istandsatt/forenklet. Stor lager/kontorbygning der uthuset sto. To-tre store drivhus helt inntil hageelementer i nordvest. Parkeringsplass. (2007)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Frøyna er ei mindre øy med fortsatt åpent kulturlandskap omkring bebyggelsen på nordsida. To nærliggende eldre tun. Dette vån. huset ligger nede ved vannet, omgitt av hage, trær, båtbuer, bryggerhus og uthus. Oppe i bakken ligger restene etter et steinbygd fjøs med tømra løe, delvis revet i 1980-åra. Vån. huset er et midtgangshus.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Lavt 2-etasjes bolighus som ligger i utkanten av det stort gårdstunet hvor der forøvrig eret stort 2-etasjes empire bolighus, uthus, stolpehus, vognskul, bryggerhus. Til gården hør flere generasjoner hageanlegg.
Bygningen er i utgangspunktet et Nedenes-hus, tømret og sannsynligvis med bindingsverkssvalgang, bygd på mot nord. Romhøyden i 2. etasje er høyere enn i 1. etg. Stue sør har gipsvegger under vinyltapet. Særlig fint listverk, fins tilbake få steder ellers i huset. Skipper og i sin tid kaperkaptein Alv Tengelsen (1790-1825) skal etter tradisjonen ha bygd om og på det eldre huset, muligens fra 1600-tallet, som sto på eiendommen. Hans stefar klokker og lærer Greger Hovorsen (1758-1821) var en mye benyttet murer. Det er derfor sannsynlig at han har murt grunnmurer og kjellere, som er særlig fint utført.
På brinken mot V, ca 15 m SV for NV-spissen av pynten: Fornminne: Rundhaug av sand og rødmold. Pent avrundete sider, flatt, ovalt midtparti orientert Ø-V. Lengde 9 m, bredde 7 m. Ganske klart markert mot åkeren i Ø. Tidligere skal antydning til fotgrøft ha vært synlig. Kantmarkering mot N og S fjernet. Går mot V i ett med skråningen. Dårlig synlig i terrenget. V-ligste 1/3 utrast, nå bratt skråning. Yterkantene mot N og S fjernet ved sandtaking, ras o.a. En mengde søkk og forsenkninger. Den største ca lengde 7 m, bredde ca 4 m, dybde ca 1 m. Overgrodd med lauvkratt og småskudd, stubber, kvist og annet skogavfall. Tykt gresstorvdekke, noe mose, en del bregnevegetasjon. Noe usikker - kan være naturlig sandforhøyning skapt ved utglidning, men troligst fornminne. Skal ifølge tradisjonen være gravhaug: Kallses lokalt "Skepparhaugen". Mål: lengde 20 m N-S, bredde 13 m Ø-V, høyde 2,25 m. Antatt tidligere mål: diameter 20 - 22 m, høyde 2,25 - 2,50 m. Opplyst ved gårdbruker Erling Haugen, Øysletta.
Jelsa prestegård har fungert som prestegård for Jelsa kirke siden 1600-tallet. Prestegårdstunet ligger ca. 600 meter nordøst for kirken. Anlegget har i stor grad beholdt sin utforming fra siste halvdel av 1800-tallet og er preget av en stor grad av autentisitet. Det er tre fredete bygninger gruppert i tunet. Anlegget representerer stedets århundrelange tradisjoner som geistlig tyngdepunkt i bygda.
Feistein fyrstasjon ligger på en holme ved Jærkysten. Fyrstasjonen ble opprettet i 1859. Anlegget har hele tiden vært i utvikling og gjennomgått bygningsmessige og tekniske endringer. I 1895 ble fyrstasjonen ombygd fra ledfyr til kystfyr. I 1912/15 ble stasjonen fullstendig modernisert. Den gamle fyrvokterboligen med tretårn på taket ble erstattet av et støpejernstårn. Støpejernstårnet ble satt opp på Feistein etter at det i 1914 sto utstilt på Norges Jubilæumsutstilling i Oslo med komplett fyrapparat. Ved siden av fyret ligger maskinhus og oljetanker. Bolig, uthus, samt tufter etter tidligere boliger og naust ligger litt unna fyret. Landing og naust er plassert enda et stykke lenger sør. Stasjonen har dårlige landingsforhold.
Fyrlykten har en fransk lynblinklinse fra 1914 som fortsatt er i drift. Deler av diafonen og et eldre klippapparat er bevart på stasjonen.
Fyrstasjonen ble automatisert 1988 og avfolket i 1990.
Fyrstasjonen inngår i Jærstrendene landskapsvernområde, og er vernet etter lov om naturvern.
Feistein fyrstasjon har fyrhistorisk verdi gjennom utviklingen fra ledfyr til kystfyr. Feistein fyrstasjon er også et representativt eksempel på en familiestasjon. Kulturminner som tufter etter flere bolighus og uthus, hvor det tidligere bl.a. har vært hønsehus, gir et bilde av livet på fyrstasjonen utover selve fyrdriften.
Huset ligger på nedre Lund i et typisk villaområde . Det er flere bygninger av Thilo Schoder i samme område - både villaer, tomannsboliger og rekkehus . Huset er orientert ut mot gatekrysset Arenteldts vei-- Gimleveien , og Arenfeldts vei 2 fungerer som fondmotiv for deler av Gimleveien. Arenfeldts vei 2 kan ha vært forbilde for et typetegnet hus som det finnes flere av i Agderfylkene. Tomta er relativt flat, og huset ligger plassert tilnærmet midt på tomta med hage rundt på alle sider. Inngangen er lagt mot nord, så en må gå rundt bygningen for å komme inn. Det er ikke plass til flere bygninger på eiendommen , og garasjen er lagt i husets sokkeletasje med innkjøring fra vest. Arenfeldts vei 2 ble byggeanmeldt i november 1940 og sto ferdig i 1942. Byggherre var byggmester Tonning Birkeland.
Thilo Schoder ble født i Weimar i 1888. 11906 ble han tatt opp som den belgiske mesterarkitekten van der Veldes privatelev . Fra 1911 fungerte Schoder som van der Veldes assistent . Schoder hadde også et opphold hos Wiener -arkitekten Joseph Hoffmann fra 1912 til 1914. Thilo Schoder startet sitt eget arkitektkontor under 1. verdenskrig . På slutten av 1920-tallet hadde han Thuringens største arkitektkontor med 15 ansatte. Schoder kom til Norge i 1932 på grunn av sin norskfødte hustru Bergliot Schoder Dahl. Etter et opphold hos Edvard Munch på Ekely bosatte familien seg i Farsund. Til tross for sin berømmelse hadde Thilo Schoder problemer med å bli godtatt i det norske arkitektmiljøet , og arbeidstillatelse fikk han først i 1936. Fra 1936 og frem til sin død i 1979 bodde og arbeidet Schoder i Kristiansand . I alt hadde Thilo Schoder flere boligprosjekter i Kristiansand, Farsund, Mandal og Oslo.
Tordenskjoldsgt. 64 ble oppført som militært ekserserhus i 1808 etter tegninger av general Benoni d' Aubert. Bygningen er en fint proporsjonert empirebygning i en etasje med valmet tak. Den inneholder en stor gymnastikksal samt tre mindre rom og trapp opp til loftet i den ene enden. Under 2. verdenskrig ble loftet utbygget med store takarker på hver langside. Disse ble fjernet i 1996 og takkonstruksjonen tilbakeført til opprinnelig utforming. Eiendommen ble fredet iht. kulturminneloven i 1984. Bygningen har stor betydning som et av de eldste bevarte militære ekserserhus i landet.