Først stod det et mursteinstårn som var bygd 1830-1832, maken til Jomfruland fyr, men som blei nedrevet 1910 og erstatta med et støpejernstårn. I 1910 blei det også bygd ny forvalterbolig i direkte forbindelse med den gamle lafta som var fra anleggstida, og blei innreda som bolig for reserveassistenten. Det budde to fyrvokterfamilier her samtidig. Nord for havna står det ei lita losvakthytte, bygd 1947 av et styrehus fra ei skøyte. Øst for havna var det en semafor med signalmast for å sende synlige signal med hjelp av signalflagg til skuter som seilte forbi. Skuter kunne også signalere tilbake, og meldinga gikk da videre fra Oksøy med telegraf til byen som videreformidla meldinga til skipsreder eller befrakter.
Kalkovn med hytte over + et lite uthus som er en gjenoppbygd kopi av det gamle uthuset som falt sammen av elde + setehus. Tidligere stod her flere uthus. Kalkovnen var i drift 1827 - 1915 og 1947.
Tungenes fyrstasjon ligger på Jæren ved innseilingen til Stavanger, og inngår i Jærstrendene landskapsvernområde, som er vernet etter lov om naturvern. Fyrstasjonen ligger i et jordbrukslandskap i sammenheng med sjøbruksmiljøet i Tungevågen, fornminner og krigsminner.
Tungenes fyrstasjon ble opprettet i 1828 og er et innseilings-/tidligere fiskefyr. Fyret ble flyttet dit det ligger i dag fra Tungevågen i 1862. Tungenes fyr er et av de få fyr i Norge som har kjørevei til døren.
Fyrstasjonen omfatter i tillegg til fyrbygningen maskinhus, boliger og uthus. Bygningene er plassert rundt et tun med gjerder mellom husene. Uthusbygningen er tilrettelagt for utstillinger.
I fredningsområdet er det foruten bygningene kulturminner som cisterne, hage, steingard, hvitmalt tregjerde, gangvei med hvitmalte betongkanter, adkomstvei og to markante betongstolper ved port.
Fyrstasjonen ble nedlagt i 1984. Lyset ble erstattet av en fyrlykt på et skjær foran fyret.
Tungenes fyrstasjon er et fint eksempel på et større trefyranlegg og har høy identitetsskapende verdi i forhold til byen og høy miljøskapende verdi i kulturlandskapet ved innseilingen til byen.
Grønningen fyrstasjon ligger på en liten holme kalt Grønningen, ytterst ute og på østsiden av Kristiansandsfjorden. Fyret er et innseilingsfyr. Grønningen er del av den ytre sørlandsskjærgården med småkupert terreng og nakne koller og svaberg. Bygningene på fyrstasjonen ligger tett samlet på den indre del av den blankskurte holmen, inngjerdet av murer. Havna er grunn, og utsatt i dårlig vær.
Grønningen fyrstasjon ble opprettet i 1878. Fyrstasjonen består idag av fyrmesterbolig med fyrtårn fra 1878, naust antageligvis fra 1878, uthus, fyrbetjentbolig med maskinrom fra 1919 og naust antageligvis fra 1956. I havnen er det molo, kai med kran tilflyttet fra Odderøya fyrstasjon og båtopptrekk til naustene. Ytterste delen av moloen er forsvunnet i storm.
Fyrstasjonen har hele tiden vært i utvikling og gjennomgått endringer både teknisk og bygningsmessig. Etter utvidelsen i 1919 har imidlertid bygningsmassen vært den samme med unntak av naustet fra 1956. Fyrmesterboligen er delvis modernisert innvendig på 50/60-tallet.
Grønningen fyrstasjon er automatisert og avfolket. Tåkeanlegget på Grønningen er fortsatt i drift.
Beskrivelse fra lokalitet:
Aagesens hus ble oppført omkring 1845. Det ligger på østre side av Skippergada, dvs. sundet mellom de to Randøyene. Husene ligger tett i tett på begge sider. Aagesens hus har fasaden vendt ut mot sundet. Skippergada var i seilskutetiden bosted for sjøfolk, fiskere og loser.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
I top.ark. fra kasett anføres: "På en terrasseflate, litt SV for den førstenevnte og som nu hører Skistad til, men tidligere tilhørte Storem har ligget 3 runde, nu utjevnete hauger ca 400 m NV for Skistadgårdene". Ingen spor etter haugene ved vårt bsøk. Ingen muntlig tradisjon om lokaliteten. Fjernet i samband med nydyrking for meget lang tid tilbake. Registreringstjenesten 1972.
Utstein kloster stiftet i annen halvdel av 1200-årene, antagelig av Magnus Lagabøter. Eiendommen opprinnelig kongsgård, spor avdekket av bygninger fra kongsgårdsperioden. Klosteret tilhørte kanikker i augustinerorden og var underlagt biskopen i Stavanger. Kirken viet St. Laurentius. Etter reformasjonen var gården i kontinuerlig bruk som herregård. Utstein kloster det best bevarte klosteranlegget i Norge. Hele kirken med S og Ø bygningsfløyer er bevart, om enn i noe ombygget skikkelse. Av korsgang og V-fløy finnes spor som viser at grunnplanen har vært den vanlige; 4 fløyer omkring en lukket gård med korsgang. Ferdig restaurert etter G. Fischers plan 1965, Det er oppført ny V-fløy og over S korsgang gjenreist tak med opprinnelig vinkel. V-vindue rekonstruert og skipet har fått tak. Alle interiører restaurert.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hvitmalt 1 1/2 etasjes bygning med flat kvist, ligger litt skrått i forhold til Kragsgate. Omkranset av hvitt stakitt. Fjellryggen Kirkeberget kommer bratt ned bak huset, på vestre kant ligger hagen som er omgjort til parkliknende friområde.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Laftet midtgangshus, opprinnelig en etg. med øde loft. Utvendig panelt med stående over- og underliggerpanel med høvlet kvartstaffprofil. Taket er nå saltak, tekket med røde tegl, opprinnelig valmet. Knestokkvinduer.