Beskrivelse fra lokalitet:
Røykstua står i dag i Toregarden, like nord for riksvei 80 i Sunnylvsbygda. I tunet er det et nyere våningshus samt en driftsbygning. Landskapet omkring gårdstunet er hovedsaklig preget av dyrket mark.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Stabburet på Sunnylven prestegard vart flytt opp til prestegarden tidleg i 1860-åra. Sunnylven prestegjeld vart oppretta i 1861, og den noverande Sunnylven prestegard vart prestegard då. Stabburet hadde tidlegare stått nede i Hellesylt, og hadde vore tiendebu. Det er sikkert eit hus frå 1700-talet, kanskje frå 1600-talet. Skriftlege kjelder omtalar ei tiendebu på Hellesylt på 1600-talet, og det kan vere dette stabburet. Huset har i alle fall høg alder, og det er teken godt vare på. Det er eit tømra, panelt, raudmåla hus i ei høgd, med innbygt sval på framsida. Det står på seks trepilarar. - Dei andre husa på prestegarden er frå 1900-talet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tunet ligger på Ranes, midt i en liten husklynge som er omgitt av jordbruksarealer. Ranes kirke ligger like øst for husklyngen, og riksveien går på nordsiden. Ved innkjørselen til tunet er det i nyere tid bygget en kårbolig.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Funnsted for: Under bygging av villaen i 1953, ble det funnet en samling kull under der hvor døra mellom gangen og kjøkkenet nå er, midt under huset. I denne kullsamlingen ble det funnet et spinnehjul av gul sandstein, med parallelle sideflater, hvorav en flat, jevn side, og en side som ikke er slipt jevnt flat (T 19289). Mål: diameter 4,5 cm, tykkelse 1 cm. Hullets tverrmål 0,7 cm. funnet ble innlevert 20.9.1973. På samme eiendom, ca 20 m SV for villaen, under uthuset, ble det funnet skjelldunger, men ingen funn eller bein. Like V for uthuset ble det i sin tid anlagt kompost. Rett under torva, ca 0,5 m dypt, ble det funnet et trekull-lag som var ca 0,5 m tykt. Det lå i en grop i berget. Også under en stor stein for S-enden av uthuset ble det funnet kull. Steinen ble tippet tilbake, slik at alt fortsatt eksisterer. Bak uthuset ble det videre funnet et 18-20 cm tykt kullag på berget. Kullaget var omgitt av reiste stein rundt. Det målte 90-120 cm i tverrmål. Opplyst ved eieren.
Beskrivelse fra lokalitet:
Raulåna med tilhørende uthus ligger vakkert til ved vannkanten i det gamle bygningsmiljøet på Surnadalsøra. Mellom bygningen og fjorden går riksveien. Bygningen vender sin hovedfasade mot nord (mot fjorden). Den er omgitt av en forholdsvis liten hage som i øst og vest grenser mot nabobygninger, og i nord mot den asfalterte riksveien. På sørsiden av huset er det en bratt skråning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Rottås gård ligger vakkert til i hellinga ned mot Sunndalsfjorden, like sørvest for Hanemsvatnet i Tingvoll. I tunet ligger den gamle røykstua sammen med en nyere hovedbygning og et par driftsbygninger. Landskapet omkring tunet består hovedsaklig av kulturlandskap og skog.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Tingvoll prestegård ligger rett sør for steinkirken fra middelalderen. Også prestegården har tradisjoner tilbake til før-reformatorisk tid. Prestegården ligger plassert i nær tilknytning til både kirkerområdet og sjøen. Bygningen var i hovedsak preget av 1600-1700-talls arkitektur, men ble sterkt restaurert i 1926-27. Bygningens hovedform og planform ble beholdt, bortsett fra at det ble satt inn flere vinduer enn det var tidligere. Det var østfløyen som ble endret mest, da den ble tatt helt ned og bygd opp igjen i nye materialer. Sydfløyen fra 1730 ble lite endret. I hovedtrekk har bygningen beholdt sin opprinnelige skikkelse fra 16-1700-tallet. En rekke eldre bygningsdetaljer er bevart, slik som dører, vinduer og listeverk.
Beskrivelse fra lokalitet:
Venås gård ligger høyt oppe i lia, på nordsiden av riksvei 70, på Meisingset i Tingvoll. I tunet står den gamle røykstua sammen med en stor hovedbygning og en driftsbygning. Landskapet omkring tunet består av kulturlandskap og skog.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Grasøyane fyrstasjon ligger på en lav øy med frodig beitelandskap 10 km nord for Ulsteinvik. Fyrstasjonen ligger innenfor Runde naturreservat som er fredet etter lov om naturvern.
Fyrstasjonen ble opprettet i 1886 og er et innseilingsfyr. Anlegget har to fyrtårn; den opprinnelige fyrbygningen i tre med tårn i hjørnet og et høyt støpejernstårn. Tretårnet ble skadet i flyangrep i 1945, og ble erstattet av støpejernstårnet i 1950. Dette støpejernstårnet var det siste som ble bygget her i landet.
Fyrstasjonen har maskinhus, uthus, tuft etter assistentbolig ved veien og naust og landing. Fra landingen går det en lang brygge utover den langgrunne fjæra. Innenfor fredningsområdet er det foruten bygningene kulturminner som støpt gangvei med rødmalt stangjernsrekkverk, betongtrapper, tufter etter assistentbolig og fjøs, landing med brygge og store solpaneler som forsyner fyret med strøm.
Fyrstasjonen ble automatisert og avfolket i 1986.
Grasøyane fyrstasjon er i fyrhistorisk sammenheng interessant med sine to generasjoner fyrtårn. Fyrstasjonen har miljøskapende verdi med sin markante silhuettvirkning, og i sammenheng med landskapet omkring
Skalle ligger på et lite høydedrag innerst i Syltefjorden, med utsikt utover fjorden mot nord. Det var tidligere flere fredede bygninger på gården, men idag er det kun steinfjøset som er formet fredet.
Det freda steinfjøset ligger litt tilbaketrukket oppe i skogkanten like sørvest for gårdens nye hovedbygning, ei grindløe og ei eldre stovebygning (nå fjøs).