Ytterøyane fyrstasjon ligger på en øy nordvest for Kinn i Flora kommune. Fyrstasjonen ble opprettet i 1881 og er et kystfyr. Fyrstasjonen har et høyt støpejernstårn som står på en betongsokkel. Maskinhus, fellesbolig og uthus ligger tett samlet ved fyret. Stasjonen omfatter også naust og landing. Ved veien ned til landing ligger en tuft etter en smie. Landingsforholdene er brukbare.
Fyrstasjonen er bemannet.
Innenfor fredningsområdet er det foruten bygningene kulturminner som grunnmur etter tidligere smie, betongtrapper med rødmalte stangjernsrekkverk, oppmurt gangsti med rødmalte stangjernsrekkverk og landing med kran.
Området er preget av beiting mellom fjellknausene, og har en rik flora og et rikt fugleliv. Ytterøyane fyrstasjon er et tett, velformet anlegg med betongbebyggelse samlet rundt det høye støpejernstårnet. Fyrstasjonens silhuett er synlig på lang avstand. Fyrvokterboligen er en spesielt harmonisk betongbygning. Stasjonen har miljøbetydning i sammenheng med øya Kinn.
Boligområdet Parken ligger ned mot sjøen i Høyanger, i forkant av tettstedsbebyggelsen, og like Øst for den gamle hovedporten til aluminiumsverket i Høyanger. Parken var et av de første boligområdenes om ble bygget ut etter at industrivirksomheten i Høyanger startet i 1915.Utbyggingen startet i 1916, men området sto først ferdig i siste halvdel av
1920-årene. Arkitekt Nicolai Beer tegnet både regulerings- og vegetasjonsplan i tillegg til husene. Området er avgrenset av Storgata, fjorden og Daleelva. De fem største
husene; direktør- og ingeniørboligene, ligger nede ved fjorden mens de tre andre kvartalene består av 14 mindre funksjonær og arbeiderboliger. Til tross for forskjeller i bebyggelsens utforming fremstår området som et enhetlig bygningsmiljø. Helt fra det ble bygget har området fungert som bolig for ledelse og ansatte ved fabrikken. I tillegg har det vært brukt som parkanlegg og friområde for alle innbyggerne i Høyanger. Området er bygget opp med stramme aksevirkninger, alleer og plassdannelser. Det mest markante trekket er Kloumanns alle, som er beplantet med klippede lindetrær. Alleen danner et skille mellom direktør- og ingeniørboligene ved fjorden og arbeider- og funksjonærboligene ovenfor, samtidig som vegetasjonen bidrar til å binde de to områdene sammen. Innenfor området er det i tillegg til lind brukt både kastanje og hagtorn, og ved plassene mellom husene finner man bed med roser, stauder og blomstrende busker.
Alværen ligger på nordsiden av Sognefjorden, ved en liten avskjermet bukt innenfor Alværholmen. Gårdstunet står drøye 100 meter sør for E39, og består av den langstrakte hovedbygningen, tre sammenbygde driftsbygninger (bod/remisse, bårstue og vedhus, trolig eldre enn hovedbygningen fra 1773) nordøst for denne, og ytterligere et uthus danner en tredje vegg rundt gårdsplassen. Et ildhus ligger sammenrast i fjæra; et lysthus ble midt på 1900-tallet flyttet til De heibergske samlinger (nå på Sogn Folkemuseum). Tidligere stod en kornbygning og et stabbur i en åpen vinkel ved hovedbygningens sørøstre hjørne. Gårdsplassen har rester av gammel hellelegning, og det gamle hageanlegget er relativt godt bevart. En moderne driftsbygning er oppført lenger øst for tunet, og noe avskjermet fra dette.
Lavik prestegard ligg ved ei vik ved Sognefjorden ca 150m nordøst for Lavik kyrkje frå 1865. Prestegarden ligg i ein stor hage, som rekk ned til elva og sjøen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Flahammer ligger på vestsiden av Lusterfjorden, omtrent halvveis mellom Nes og Dale. Hovedbygningen ligger ca. 30 meter fra sjøkanten, i en slak bakke som strekker seg opp mot skogkanten om lag 100 meter vest for huset. Bilveien går mellom huset og sjøen. En nyere driftsbygning ligger like bak hovedbygningen, som ellers er omgitt av dyrket mark.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Yris hotell ligger i det som nå er relativt tett, bymessig bebyggelse i sentrum av Nordfjordeid. Sett fra sjøen ligger hotellet med hovedfasaden som en fondvegg i enden av en stor, åpen plass. Bygningene på tunet ligger ordnet i en hesteskoform, omgitt av en hage med store trær.
Rugsundøya ligger innenfor den større øya Bremangelandet, på sørsiden av innløpet til Nordfjord. Selve handelsstedet ligger nær øyas østspiss, på en sørvendt plass i lé ved det nordre utløpet av det trange Rugsundet. De fredede bygningene ligger nokså samlet i sjøkanten, med unntak av "Bakeriet" som ligger et lite stykke opp i bakken mot øst.