Rester av en kullgrop befinner seg på brinken i ei lita helling. Kullgropa er gjennomskåret av en skogsbilvei som går i NNØ-SSV-lig retning gjennom kullgropa. Kullgropa er synlig i jordprofilene i vegskjeringene på begge sider av veien, og det er en god del kull i veibanen. Veibredden mellom skjæringene er ca. 3,2 m. Mens profilen på V-sida av veien ser ut til å representere strukturens ytterkant, viser en tykkere profil på Ø-sida at mer av kullgropa er bevart på den siden av veien. I veien lengderetning måler den Ø-lige profilen av gropa 9,5 m. (Dette er et minstemåle for gropas opprinnelige diameter). Midt på ser profilen slik ut: Under et 7 cm tykt torv og humuslag følger et 18 cm tykt lag bestående av svartbrun, kullblandet silt. Deretter følger et ca. 5 cm tykt, svart lag med trekull iblandet silt. Så kommer steril jord i form av et utvaskningslag. På restene av ropa Ø for veien vokser det flere store trær, både gran, bjørk og en særdeles stor furu. Ellers er den dekket av bærlyng.
Samling, to gravrøyser. I NV, på forhøyning i terrenget: Fornminne 1: Rund gravrøys noe uklart markert og utydelig i terrenget pga meget tett løvkratt. Avrundet form. Bygget av kuppelstein. Noe ujevn overflate pga tuedannelser. I toppen, en grunn grop. Ellers markert etter graving/utkasting i NØ-del av toppen (grop med diameter 2-3 m). Gressdekke med til dels tett løvkratt. Mål: diameter 11 m, høyde 0,9 m. Ca 6 m SØ for fornminne 1: Fornminne 2: Lignende gravrøys, klarere markert og tydeligere i terrenget. Bygget av kuppelstein. I toppen en forsenkning (diameter 1 m, dybde 0,7 m), hvori sees stein. Da 1/3 på 205/1 fjernet ved nyrydding i 1975 (? 1974). Gresstorv. Mål: diameter 13 m, høyde 1,2 m. NØ-lige 2/3 av røys 1 ligger på 205/2, resten av den og nr 2 ligger på 205/1.
En noe uregelmessig, men tilnærmelsesvis rundt formet og grunn grop. Diameter 3,2 m, dybde 0,5 m. Ingen antydning til voll. En skogsbilvei går kant i kant med eller skjærer gjennom V-lige ytterkant av gropa. Gropa kan muligens ha blitt fylt med masse under veibyggingen. Det ble ikke funnet kull i gropa og tolkningen er usikker. Kanskje er det spor etter et gammelt rotvelt. Det ble imidlertid kun brukt graveskje og ikke jorbor under letingen av kull.
Gårdsbruket i Romsvika ligger ved Donevannet syd i Søgne, helt nede ved sjøen. Bygningsmassen ligger konsentrert om to lune viker; Romsvika og Lillevika, som er adskilt av en bergnabb. Hovedanlegget består av fem bygninger i liten skala rundt et lite tun, med sjøbod på bryggen nedenfor. Anlegget består av våningshus i 2 etasjer (1), verksted med hovedetasje, underetasje og loft (2), stabbur (3), Iåve med løe, fjøs og garasjer (4), bryggerhus med grue med bakerovn og laksebu (5) samt sjøbod (6). Våningshuset skal være oppført ca. 1770, men kan ha eldre kjerner. Stabbur, låve og bryggerhus er fra 1800-tallet, stabburet muligens eldre. Verksted og sjøbod er fra 1900-tallet. Uthusene har nødvendigvis gjennomgått utskiftinger av materialer, men er for øvrig godt bevart. I viken mot vest - Lillevika - ligger et mindre våningshus i 2 etasjer (7) med et lite uthus (8). Våningshuset i Lillevika er sannsynligvis også fra 1700-tallet, men kan ha eldre kjerner. Uthuset er fra 1900-tallet.
Eiendommen består hovedsakelig av småkupert terreng. Det er lite dyrkbar mark på eiendommen. Mellom fjellknattene finnes det noen små jorder og det finnes noe utmark som ble brukt til slåttemark. Det er ingen gårdsdrift i Romsvika i dag. Ned fra Donevannet renner det en bekk hvor det tidligere var kvern hvor folk i området fikk malt kornet. Det finnes lite skog til gården. Havet har dermed i hovedsak vært hovednæringsvei.
Laksefiske med garn i sjøen har vært en viktig inntektskilde, men også andre former for fiske, med nøter og hummerteiner. Fra 17OO-tallet ble det drevet en utstrakt losvirksomhet, og Romsvika hadde egen losstasjon gjennom hele seilskutetiden. Det hendte også at seilskuter ble tatt inn til Romsvika, og Romsvika fungerte da som gjestgiveri. I verkstedet på gården ble det drevet vindusproduksjon. Verkstedet ligger delvis over bekken fra Dronevann. Bekken ga kraft til produksjonen overført med remdrift. I verkstedet er maskinverktøy og removerføringer bevart, i tillegg til verktøy, maler og delvis bearbeidede vindusdeler.
1971: På toppen her ligger sørgelige rester av en gravrøys. Mål: SV-NØ 30x25m. Den ligger mot brinken mot vest og er ikke lite utkastet, så høyde er ikke målbar. I nordre del kan det se ut til at man en eller annen gang har plassert et hus, men til hvilket formål er vanskelig å gjette, da ingen "veier" vites å ha gått her. Praktfull utsikt hvis noe blir hugget til mot både Østre og Vestre Slidre og nordover til Vang og Jotunheimen. 2002: Mulig bygdeborg: Struktur bestående av en noe ujevn formet ramme av stein. Rammen er dannet av stein som for en stor del er lagt hulter til bulter, nesten som i en rydningsrøys. Strukturen er opptil 22 m lang i NØ-SV-lig retning og ca. 18 m bred. Med tanke på at murene trolig har vært høyere og at en del av steinene er utrast materiale er formen tilnærmelsesvis rektangulær. Denne formen er tydligst på flaten innenfor steinmurene, selv om kantene er ujevne også her og det ligger stein spredt utover flaten. Flaten er opptil 10 m bred i NØ-SØ-lig retning og 12 m lang. Tykkelsen på muren varierer mellom å være 1,5 på det smaleste og ca. 7 m bred. Det bredeste partiet, som danner den SV-lige delen, ligger i overgangen til hellende terreng, og steinmassen ligger nedover i skråningen. Høyden er her ca. 2 m. For øverig er murene relativt lave - ca. 0,3 m høye, men i V er den opptil 0,8 m høy. Hjørnet i S er markert med en røyslignenede struktur med en diameter på 3 m. Se vedlagte skisse. Wenke Slomann har tolket strukturen som en utkast gravrøys (innberetning 1971) ART, UTSTREKNING: Ca. 22x18 m
R1: Gjenstandsfunn. Skafthulløks av stein. Steinøksa er 17,2 cm, 7,2 cm bred og opptil 5,7 cm tykk. Skafthulleter 3 cm i diameter og 5 cm dypt (gjennom øksa). Hullet går ikke loddrett ned gjennom øksa, men litt på skrå. Innsiden av skafthullet er glattpolert. Ellers er øksa kun prikkhugget. Det er enkelte skader ved nakken og på en av sidene. På eggen er det litt lakk eller lim. X1: Funnsted. Skafthulløksa ble funnet for mange år siden, (kanskje for en 80 år siden), av Gunnar Kjeldeskogen da han pløyde jorda. Øksa ble gitt til faren til Torstein Røyne, og nå oppbevares den hjemme hos Torstein Røyne som bor i sentrum av Slidre. Han har telefonnummer 61 34 38 65.
Funnsted. I 1930 fant Boye T. Hamre en øks av jern (C27336) under åkerrydding på den tidligere husmannsplassen Jenssonjordet. Husmannplassen lå i lia overfor gården. Øksa er dater til vikingtid. ART, UTSTREKNING: Funnstedet befinner seg innenfor et område som er ca. 180 m langt i NV-SØ-lig retning og 100 m bredt.
1938:Muligens to gravhauger vest for gården nede på jordet. Den nordligste viser seg bare som en forhøyning i åkeren. Den er ikke 1m høy. Den andre ligger ca 75m lengre syd og er nesten overdekket med rydningsstein. 2002: Gravhaug med en diameter rundt 14 m. Høyden er oppimot 4 m. I N og NV er det lagt opp vikelige store steinmasser inntil haugen. Det vokser flere løvtrær på gravhaugen. Under registreringen var haugen også dekket med høyt gress, geiterams og brennesle. I NØ går det traktorhjulspor tett innpå haugen.
Funnsted. I første halvdel av 1930-tallet fant Andris Kvaale en øks av jern (C 26094) da han arbeidet på et nybrott oppe på "en vårsæter øverst i bygden". Den omtalte setra må være heimstølen tilhørende gården.