Kirkegård (i bruk). Måsøy nåværende kirkegård. Den eldste delen av kirkegården utgjør mesteparten av området N for kirka og N for en Ø-V-gående voll. Her ses mange forsenkninger etter graver uten gravmarkering (kors eller lignende). Tre bevarte trekors fra tidlig 1900. Midt i den eldste delen er det et felt med nye graver. Dette området ser ut til å svare til der den tidligere kirka sto (brent 1945). Etnisk tilhørighet:samisk. Tradisjon:Første begravelse 1877. Datering:1870?. Skisse:se Svestads feltdagbok.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. - Kirkegård (nedlagt). Havøysund gamle kirkegård. Det finnes ingen synlige markeringer etter kirkegården, og det meste må antas å være fjernet/ødelagt. Det kan imidlertid være bevarte graver under nåværende veger og i hagene til bolighusene. I forbindelse med etableringa av båtslipen på Kirkeøra blei jorda brukt som fyllmasse bl.a. Ved bygging av skolen. Etnisk tilhørighet:samisk. Tradisjon:informant Bård Mortensen, Havøysund. Datering:1800.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kirkegård (nedlagt). Havøysund gamle kirkegård. Det finnes ingen synlige markeringer etter kirkegården, og det meste må antas å være fjernet/ødelagt. Det kan imidlertid være bevarte graver under nåværende veger og i hagene til bolighusene. I forbindelse med etableringa av båtslipen på Kirkeøra blei jorda brukt som fyllmasse bl.a. Ved bygging av skolen. Etnisk tilhørighet:samisk. Datering:1800.
HJELMSØYA (HJELMSØYKJEILA), gnr. 154e (= 11) Kirkenes under (154. 155) Kjeilen (Hjelmsøya; Måsøy sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 11) Kirkenes er i 1589, og Hjelmsøy var da eget prestegjeld (Hielmeszøe, Thr.R. 92). Hielms öen omtales på slutten av 1500-tallet som et stort fiskevær (Storm 1895). I 1630 ble Hjelmsøya anneks til Ingen kirke. I 1694 ble kirken beskrevet som en meget gammel og forfallen tømmerbygning, få år etter også med tårn (takrytter?). Kirken er ikke nevnt i regnskapene etter 1710, og den kan i dette tidsrommet være revet og erstattet med et nybygg. Ved resolusjon i 1746 ble kirken bestemt nedlagt. Året etter ble den revet, materialene ble ført til Hasvik og kirken gjenoppført her (Trædal 2008:308f m/ref). Området ble befart i 1966: ”Kirken skal ha stått ved Kjeila, og være nedtatt i 1746. Etter Nicolaissen 1889 vistes da tufta (9x6 ½ m) i Kjeila uten kirkegård, som lå på Kirkeneset (murene vistes delvis). Etter et usikkert forlydende i Havøysund skulle kirka ligge ved hytta i Tarevik (…) Kjeila (Hjelmsøykjeila) ytterst på Hjelmsøy, heilt åpent mot nord. Hamna er å beskrive som ei lita revne i fjellet, og er vanskelig å oppdage utenfra. Der er gode støer, men det bryter i innløpet i havsjø, og alle båter må trekkes opp på land (…) Kjeila var et kjent rorvær i småbåttida, og hadde fiskebruk til i 1920-åra. Det var 3-4 oppsittere like til siste krig (…) ’Kirkegården’ ligger på Kirkeneset, ca. 10-15 m fra flomålet på østsida [av kjeila]. Den har nokså tydelig mur rundt, ca. 28x20 m, med bergvegger som ’mur’ mot sør. Mest markert er muren mot øst, der den er 1,20 m høg mot bakken, og skråner jevnt nedover til heilt flatt nivå i det nordvestre hjørne. Denne muren har stein og jord, og er opptil 2 m brei, med et lite tilbygg i det sørøstre hjørne – ellers er de to andre mur-sidene mindre markert, smalere og lågere. Mot vest er antagelig litt jord fra grøfta kasta opp på muren, men også der er stein under. En opparbeidet vei går tvers gjennom området. Inne i muren er rester av ei oppbygd tuft, ca. 20-30 cm høg, nå 6 m brei, som kan ha vært opptil 16 m lang i østvestlig retning. Dette kan ha vært den gamle kirketufta, og det kan også tenkes at innhegninga bare gjelder kirka, ikke som antatt en kirkegård, for der er lite som virker som gammel kirkegård (nedsunkne graver). Området er og litt vått, men det kan og tenkes at det har vært tatt torv her, og at gravene derved er utsletta og at ’tufta’ er rester av denne torvtakinga. Mitt personlige inntrykk dekker antakelsen om at dette er kirketuft og kirkeinnhegning, og dette støttes av namnet (Kirkeneset)” (Bratrein 10/7 1966). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).
Kirkegård (nedlagt). Kirkegården var svært overgrodd under registreringa. Ingen synlige spor etter graver. Vanskelig å danne seg et blide av kirkegården. Muren/vollen rundt kirkegården er noe utydelig og uklart markert i NØ-hjørnet. Etnisk tilhørighet:samisk. Datering:mellomalder. Foto:NIKU/Svestad 04/02:5. Skisse:se Svestads feltdagbok. .
Tre gravhauger haug 1, 2 og 3 regnet fra N mot S. Mellom haug 1 og 2 er det en del nedgravninger som kan være relatert til gravfeltet, jf. gravfelt på Fjone i Nissedal kommune.
Jernutvinningsanlegget består av tre kullgroper og en slagghaug. Sørøst for og inntil vollen på den midterste av kullgropene ble det påvist slagg - det er en svak antydning til haug. Det vokser en del einer på anlegget.
Jernutvinningsanlegget består av tre kullgroper og slagg. En grop ligger kant i sørkanten av traktorvegen, de adre gropene ligger nord for vegen. Det er slagg i dagen i traktorvegen, mellom grop nr 2 og nr 3.
Kullgrop R1 som ligger på flat topp av liten rygg, 30 m N for skogsbilvei. Snauhogstflate med enkelte bergnabber i området. Kullgropa er rund og tydelig markert i terrenget. Lav voll mot N og mot skråning i V. Noe nedrast i Ø. Stein i bunnen. Det ble påvist kull i gropa. Ytre diam.: 6,3 m, indre diam.: 4,9 m. Nedgravning diam.: 3,1 m, dybde: 0,8 m.
Jernvinneanlegg R2 med to kullgroper og slagg. Grop A ligger 10 m N for skogsbilvei og 7 m Ø for eiendomsgrense mellom 15/1,17 og 15/2. Grop B ligger 15 m N for veg og 12 m ØSØ for grop A. Terrenget heller svakt mot N. Snauhogd parti med en del steinblokker i grunnen, og noe vått N for R2. Grop A er tydelig markert i terrenget, men vollen er kun markert i N. Gropa er bolleformet med flat bunn. Noe ødelagt i S av hogstmaskin, og noe nedrast i V. Det ble påvist kull i gropa. Indre diam.: 5,5 m og dybde 0,8 m. Grop B er meget ødelagt av skogsmaskin. Kraftig voll i Ø og N, men i N er det flere dype spor etter maskinkjøring gjennom vollen. Gropa ser ut til å ha vært bolleformet. Det ble påvist kull i gropa. Indre diam.: 6 m, dybde: 0,7 m. Ved befaringen ble det påvist slagg. Kjøring med skogsmaskin har fjernet torv og jord i området, samt laget dype spor fra grop Bs SV-lige side og videre NV-over mot grop As SV-lige side. Slagg er dermed synlig i dagen med konsentrasjon fra 2 m V for grop B og 4 m videre mot NV. Leirbiter kan være spor av ovnsforing. Leire var ikke synlig i alle kjøresporene. Stikking ga lite funn utenom kjøresporet som er 30 cm bredt.
Kullgrop R3 ligger på en liten rygg med enkelte bergnabber, 25 m V for skogsbilveg. Kullgropa er meget ødelagt av maskinkjøring rett over. Gropa ser ut til å ha vært rund med noe markert voll. Skråning utenfor gropa mot Ø. Det ble påvist kull i gropa. Indre diam.: 4 m, dybde: 0,6 m.