I midten av feltet ligg ei tuft. Gravrøysene ligg spreidd ikring tufta. Det er 13 synlege gravrøyser der i dag. Bautaen står på det høgaste punktet NV for tufta. Feltet er idag delt Ø-V av ei le-planting og på sør sida av le-plantinga er feltet sterkt rasert av grøftings - og kanaliseringsarbeid. Feltet skal opprinnelig ha innehalde langt fleire røyser enn dette, men det er ikkje mogleg å påvise dei dei idag. Det skulle også vere to tufter der, men kun ei er synleg. NB! Johan Julnes var med som kjentmann første gongen eg var der.
Storrisstølen ble først oppdaget av Jonas Eikrem i 1938, deretter registrert av Nils Parelius i 1965/66. I 1984 ble området rasert etter at det ble startet et bureisingsprosjekt som innebar graving av store dreneringsgrøfter gjennom hele det fredete området. Grøftene ble liggende åpne, uten videre undersøkelser. Kulturminneområdet ble i 2012 registrert på nytt i sammenheng med BARK (skjøtsel). Det ble registrert 2 tufter (N-tufta og S-tufta), det ble gjenfunnet 10 gravrøyser og nyregistrert 2 gravrøyser. I tillegg er det 6 mulige/usikre røyser. I samband med skjøtsel, ble det rensket frem flere profiler i dreneringsgrøftene. I en av profilene nært tuftene, ble det rensket frem en kokegrop. Denne er C14-datert til Folkevandringstid, noe som stemmer overens med funn gjort i 2001 av spannformakeramikk. Området er preget av gjengroing, og hele området ble derfor ikke registrert i 2012. Det ligger helt sikkert flere automatisk fredete kulturminner utenfor området som er kartfestet her i Askeladden. Se rapport fra BARK 2012 for Møre og Romsdal fylkeskommune v. Torill Einara Nerbøvik (2013).
Gravfeltet ved Ingridsteinen ligg på den NV-ligaste halvøya på Gossen. Nord for den no nedlagte flyplassen som vart lagt av tyskarane og aust for vegen til Rishaug ligg ein grusrygg, orientert nesten N-S. Gravfeltet ligg på denne grusryggen ca 600 m N for den Ø-V gåande rullebanen til flyplassen og 300 m NØ for krysset kor vegene til grustaket og Storistølen tar av frå vegen til Rishaug. Nær S-enden av feltet og noko ned i austhellinga ligg ei stor steinblokk kalla Ingridsteinen. Gravfeltet, som omfattar minst 50 røyser, ligg på toppflata av ryggen og smalnar av mot S, og noko ned i austskråninga, på begge sider av ein kjerreveg som følger toppflatas austside. Frå feltet er det god utsikt over øya mot aust, sør og vest, medan utsynet mot havet i NV er hindra av høgare knauser. Beliggenheita i terrenget skiljer seg difor frå dei typiske kystrøysene, som det elles fint ei rekke av på Gossen.
Måla av røysene er kun omtrentlege då dei fleste røysene allereie i 1976 var sterkst overgrodd då måla vart teke. Likeins vert det gjort merksam på at det mellom røysene på feltet sannsynlegvis ligg fleire fortidsminner somm var synlege ved oppmålinga (R.Scheen 1976).
Planteskogen i området gjer det vanskeleg å finne att alle røysene (april 2016). Noko av skogen er rydda, og dei røysene som ligg nærast Ingridsteinen er synlege. Det er stor sannsynleggeit for at her finst meir enn det som er registrert til no.
Gjerdet rundt Rothaugen er satt opp heilt inntil stien/vegen som går til krigsminna. Fleire av gravrøysene er såleis inngjerda, og er utilgjengeleg. Gjerdet ser og ut til å gå over enkelte av røysene (105, 29 og 20). Røys 19 er den som er mest synleg, der den ligg klemt inne mellom stien og gjerdet.
For meir informasjon sjå beskrivelse av Utgravd gravfelt Ingridsteinen ID.nr. 220338.
Arkeologisk registrering 2021: Det ble under registrering oppdaget en samling stein (92142-39) som mest sannsynlig har vært en gravrøys. Denne er trolig noe ødelagt av sti/vei i vest og øst. Det kan også bekreftes at røys 105, 29 og 20 er skadet av gjerdet som har dype betong-fester i røysene. 105 er også svært skadet av stien og en kan se hjulspor og knust stein i røysa. Røys 92142-38 (0) ligger i en skråning ned til et tidligere grustak. Røysa har fått store skader av dette, men det ble gjenfunnet noen steiner i skråningen og på flata vest for stien. Innmålingen ser imidlertid ut til å stemme for slik den kan ha sett ut. Røys 57 ble ikke gjenfunnet og er trolig borte som følge av stien som er anlagt her.
Overvåkning med arkeolog til stede 2023: Ut fra stikking med jordbor ser det ut til at det kan være bosetningsspor i søndre del av Ingridsteinen id 92142, bestående av 30cm svartgrå sandholdig silt med kull, under et lag med 10-20cm torv. Det er ikke utenkelig at rundt dette området kan man finne bosetningsspor under torva.
Det er idag ikkje mogleg å påvise noko av røysene. Eg har sjølv vore der to gonger og leita etter gravrøysene, men har ikkje funne noko. Eg har også vore i kontakt med kjentfolk i området, men desse har ikkje visst kvar gravene har ligge.
Lok R4. Følgende beskrivelse er gitt av Nils Parelius: "øst ofr Futvika og begyggelsen der er en myrstrekning som heller svakt nedover mot sjøen. Øverst gåt terrenget over i et tørrere område, Futvikremmen, mellom to bergrygger. Gårdsvegen til Futvik går nær den sørlige ryggen. Langs toppen og noe nedover i skråningen ligger omkring 10 lave, runde hauger, helt overvokst med lyng og mose, alle noenlunde like store, ca 4-5 m i tverrmål. Stein er ikke synlig i andre nn den øverste. Her er en sti lagt over haugen slik at kuppelstein ligger synlig i dagen. Dette er åpenbart en gravrøys, slik at en etter det må regne med at en her står ovenfor et felt på omkring 10 røyser, som ligger noelunde i rekker tvers over terrenget mellom vegen og bergryggen i nord. Røysene virker urørt. Tydelige innsøkk er ikke å se." Til dette må det nevnes at vi under våre registreringer i området ikku kunne påvise en eneste sikker røys i området. Området er svært overgrodd av einer og lyng, (Ormen Lange registreringane).
Fra registrering 2019:
Ettersom lokaliteten ikke tidligere har kommet i konflikt med planer for utbygging eller liknende, har det ikke vært nødvendig å foreta ytterligere avklaringer, og den har blitt liggende slik den er. Men da denne lokaliteten, slik den nå er kartfestet, kommer i konflikt med det foreliggende planområdet er det nødvendig å avklare situasjonen.
Vi undersøkte arealet som omfattes av lokaliteten nøye. Først ble det foretatt en visuell befaring av område, med hyppig bruk av jordborr. Da denne ikke gav helt definitive svar, ble det besluttet å grave prøvestikk innenfor lokalitetsavgrensningen, i tuer som, med mye godvilje, kunne tenktes å være de overgrodde røysene Parelius viser til.
Vi har påvist at det ikke er gravrøyser innenfor lokalitetens nåværende geometri.
Det ble lett etter alternativ lokalisering av røysene, både i felt og på flyfoto, LIDAR, mm. Det har ikke lyktes oss å påvise et sannsynlig alternativ. Vi har vi valgt å la lokaliteten bli stående slik den er, men å endre vernestatusen fra automatisk fredet til ikke fredet. Denne endringen understreker at lokaliteten ikke kommer i konflikt med det foreliggende planområdet.
Samtidig er det viktig å påpeke at den lokaliteten som ble beskrevet av Parelius ligger eller lå her, i området rundt Futvika, ett eller annet sted, bortgjemt og overvokst. Dersom det i fremtiden blir snakk om ytterligere utbygning i området, bør det tas hensyn til dette, og en ny leting etter det forsvunne gravfeltet foretas.
Rektangulær, lengde orientert Ø-V. Ligger op VNV-ØSØ-gående rygg, i vest-vendt helling. Bjørkekratt i gropa, noe einer i ytterkant. Kull påvist med jordbor. 1,1 x 1,9 m, dybde: 0,4 m.
Rektangulær kullgrop. Lengde orientert øst-vest. Nedgravning tydeligst i sør og vest, noe utflytende ellers. Noe erosjon nord for gropa, myrlendt. Kull påvist med jordbor. To bjørker vokser like inntil gropa i vest. Ellers bjørk og einer. Lengde 2,0, bredde 1,4 m, dybde: 0,5 m.
Sammenfaller trolig med R71 fra registreringene til Kdp Tyinkrysset 2004.
Rektangulær kullgrop. Lengde orientert VNV-ØSØ. Bjørkekratt vokser i og rundt gropa. Stor stein synlig i nordenden av gropa. Lengde 1,5 m, bredde 0,7 m, dybde 0,5 m.