Bergstøl: "På Barstad i Konsmo var det og ei grav. Den var mura rund med ei steinhelle oppå. Inni den var det tvo krukker med bein og kol i og så ein nevestor stein med nokon djupe skurer i". "Straks nedanfor ein gravhaug på Barstad i Konsmo er det ein haug som dei kallar Den nedste heuen. Der skulle dei kvar jolekveld slå ned ei skål øl". Storaker og Fuglestvedt: "Paa Gaarden Aabestads Udmark, Nordre Undal, hæver Borge-Kniben eller Borge-Aasen sig ret høit i Veiret, og den er steil paa de tre Sider. Ved Foden er et stort Hul i den, til hvis Ende ingen skal være kommen. Hei boede to Røser, som tog Stene i en nærliggende Bæk og kastede dem op paa Toppen af den steile Borgeaas, hvor de byggede en Borg. Denne sees endnu, har givet Aasen Navn og er opført af Stene saa store, at der i nogle er et Hestelæs. Derpaa blev Røserne uenige om hvem den skulde tilfalde, og en Morgen gik den ene derop, greb en Bue og skjød Benet af den anden, som kom gaaende. Denne hinkede da paa den ene Fod en Fjerding Vei til Barstad, hvor Øvrigheden boede; men da han kom saa nær, at han saa Husene paa gaarden, døde han. Han blev begraven paa samme Sted, og Haugen kaldes endnu Røsehaugen; hans afskudte Ben blev derimod hauglagt paa Aabestad. Men ved Røsehaugens østre Ende slog Barstadfolket hver Jul en Skaal Øl ud og lagde eller nedgrov sammesteds en kjernebete for at blive fri for Ulykke paa Folk og Fæ og for at faa rig Grøde det kommende Aar. Senere vokste endel Osp paa Haugen; dem turde Barstadfolket ikke røre for ei at paadrage sig en Ulykke. Engang vaagede en Mand sig op for at afhugge Toppen, og han havde en Øks i Haanden; men den faldt fra ham, og Eggen traf Knæet. Manden fik siden krum Fod."
Fornminne: Gårdshaug, 50 m N-S, 40 m Ø-V, høyde 1,5 m som ligger på en nautrlig bakketopp, og er godt synlig i terrenget. Den er i V-kanten avskåret av gårdsvei, og i S følger den den naturlige haugens avgrensning. I Ø er den noe vanskelig å avgrense. Haugen består under våningshuset av minst 2 m kulturjord - dette ble slått fast ved kjellerutgraving i 1940. Foruten nevnte funn ble det også funnet en økset tommernoving på 2 meters dyp i haugen. I haugens V-kant fantes store rislag som eieren mente skrev seg fra vedlagre. I S, nedenfor haugen, er ei lita bukt med gode havnemuligheter.
"På Eigjeland i Konsmo var det ei gamal eik som skulle ha skogedrikka når dei hadde bryggja til jol. Dei dyrka eika med skogedrikka. 'Veten ska eu ha noge,' sa dei. Denne eika stend på garden ennå."
På gården finnes 2 store gravhauger. Den ene kalles visstnok Dronninghaugen. Tidligere fantes det mange gravhauger på gården, men de ble tatt som fyllmasse da Daleveien ble anlagt i 1870-årene. Et par hauger ble likevel undersøkt, og der ble det funnet bl. a. et leirkar og bruddstykker av fem andre, dessuten en knakkestein i kvarts, to beltesteiner i kvarts, en glattestein i kvarts, en pilspiss, en bøyleformet og en korsformet spenne, stykker av to kniver, rester av en pinsett i bronse, en kvartsbryne og en eggformet kvarts med slagmerker. I en av haugene ble det funnet en stor stein (helle? Bauta?) som nå skal ligge i låvebroen på bnr. 9 og 10.
Kulturlagsrester og kolflekker, eldstad. Samla sett representerer kulturlag/aldstader/andre nedskjeringar på Fetet rester av busetjingsaktivitet fråførromersk jernalder. Kulturlagsrestene tyder på førhistorisk åkerbruk.
På østsiden av elva på Konsmo, under heia, har det vært flere gravhauger tidligere. I en utgravd haug ble det funnet brudd av minst tre leirkar, en nålespiral og en knapp av en korsformet bronsespenne og en ildslagningsstein av kvartsitt (trolig Ab. 1882, s. 205).
"Bøndan på Hedde og Øydneskleiv låg i ueinigheit om byte, og det blei flytta så tidt. Men så var det ein sterke kar, som heitte Håskol. Han var ifrå Hedde. Han tok ein stein som var så stor at ingen kunne flytta han, og den ligg i bytet den dag i dag og heiter Håskolssteinen. Han ligg noko langt inne på Vestheiå."