Jorda: Kulturlag med i større areal (lag 2 i P6?, P4, P3, P1, P19, P7 og P20): Trekolrik humus. Underliggande kulturlag i deler (lag 3 og/eller 4 i P3, P1 og P19).
Fornminne 1: Gravhaug, lengde (NØ-SV) 30 m, bredde 10 m, høyde 1,3 m. Den ligger midt på skillet mellom utmark og innmark. Godt markert. SV-delen er bevokst med gress og høye trær. NØ-delen av gress og lyng. Bygd av grus. Haugen er svært beskadiget. Den er delt på midten av et gjerde. Det har tidligere vært en jordkjeller som har ligget midt i haugen, og man kan ennå se spor etter den ved "innhogg" på midten. Skal (iflg. Nicolaissen) være omgitt av fotgrøft. Herfra muligens Ts. 1459-60. NØ for fornminne 1: Fornminne 2: Gravhaug, diameter 17 m, høyde 1,8 m. Nå fjernet. Lå i et grustak. Bygd av grus og stein. Omgitt av grøft. Selve graven var dekket av en steinhelle og hvitgrå leire. Herfra Ts. 1459-60 samt trekull og brente bein. Skal ha ligget SV for fornminne 1: Fornminne 3-4: Gravhauger, små og runde, nå fjernet. Det er umulig i dag å lokalisere gravene nøyaktig. I en av gravene er det funnet en jernøks som nå er gått tapt.
Bosetningsspor i form av gjendstandsfunn som peikar mot seinneolittisk/eldre steinalders tidfesting. Desse har hovudtyngd mot vest og er påvist frå ca 3,5m.o.h. og oppover. Desse har i vestre del ikkje skikkeleg kulturlagstilknytning.Mogleg kulturlagstilknytning bevart i kulturlag frå kote 5 og nedover/austover. Dette kulturlaget (kalla EKL2) er påvist i sjakta frå ca. 9m og til 29m, midt mellom kote 2 og 3 på kartet. Dette kulturlaget kan vere rest av eldre åkerlag samtidig med funna eller kan representere denne bruken samt yngre i blanding. Det er påvist udaterte forhistoriske strukturar i vestre halvdel av sjakt 1. Sikre er str 1-10 og str 1-22. Nokre er uvisse: str1-3,1-5 og 1-18 med mer. Desse kan vere av same alder som gjendstandsfunna. Hovudtyngda av strukturar i sjakta i vest er av nyare dato. Dei sikre strukturane kan vere yngre enn funna. Strukturane syner at det i område kan vere fleire. Hverken funn/strukturar eller kulturlag er avgrensa utover bytet på bnr 27 mot sør (veg før mark) eller mot vest (lita mark/tunet på bnr 12). Mot aust (vegen) er funna avslutta i god avstand av enden på hagen. Vernegrensa går til bytet. Mot nord er funna frå nordaust mot nordvest avgrensa av 1) veg (ikkje innmålt) opp mot huset, av 2)huset og 3) Smihaugen.
Haug, ca. 15m lang VNV-OSO, 7,5m brei. På austre ende mykje tilkøyrd dyrkingsstein. For å få fastlege om haugen var folkeverk eller berre ein naturleg hump med litt jord på, slik eigaren tenkte seg, tok vi eitt prøvestikk (1955) i vestre delen. Haugen var kunstig, øvst ca. 35cm matjord, så ei tunn flo av leir, ikkje heilt samanhengande, derunder ca. 35cm stein og jord. Like under leirfloa eit par liggjande heller, som ikkje kunne vera dekke for noko grav. Heilt nede på botnen var eit lite stykke kleber, tilforma av folk, flatt på den eine sida, med ein runda kant, avbrote elles. Under hellene i jordfylla to bitar brent leire. Prøveholet tiljamna att. Eigaren vil køyre bort steinrøysa som skjemmer haugen, men vil late haugen liggje.
Sammenhengende kulturlag som er eksponert i 11 meters lengde i de østlige delene av sjakt A. Det er viktig å påpeke at det kun er påvist kulturell aktivitet i de områdene det har vært hjemmel for sjakting i. jeg er derfor nødt til å antyde at vi i realiteten sannsynligvis snakker om en boplass som dekker hele det sørøstre hjørnet av jordet til Geir Gjerde. Avgrensing: Mot øst er det kun fysisk mulig å bevege seg ytterligere 5-6 meter før man er over på naboens eiendom (Gnr(Bnr 6/10) og forøvrig asfalterte gårdsplass. Mot sør er det mulig å avdekke ytterligere 1,5 meter før man treffer skjæringskanten til grøften mot fylkesvegen. Dette fordrer imidlertid fjerning av stolpe/nettingjerde, og evt. påvisning av vann, avløp og kabeltrase da dette ikke er gjort for denne delen av parsellen. Mot vest er kulturlaget klart avgrenset i sjaktgulvet, og selv om dette kan ha større utbredelse nord for sjakten vil dette ikke få følger for den planlagte busslommen fordi denne likevel ikke vil nå så langt opp. Uansett, ettersom det ikke er hjemmel for å foreta en avgrensing av kulturlaget i retning nordover vil det på bakgrunn av de opplysninger som allerede er samlet inn bli foreslått et minimum av skjerming som vil sikre dette materialet for ettertiden.
Beskrivelse fra lokalitet:
To Kullkonsentrasjoner. F1: Oval. Mål: 3,70 x 2,60 m. Orientert: Ø/V. Undergrunnen består av brun og rødlig sand, og partier med lys gul leire. Oval mørk brunt og sort, kullholdig belte rundt tilsynelatende sterile masser i sentrum. Endel småstein i ytre del av strukturen, og to ca. 30 cm. store stein i vestenden av strukturen. Vestenden av strukturen lå høyere under pløyelaget enn østenden. Vestenden virker noe utvasket, mens østsiden er klart markert. Beliggende på nordhellende flate i tidligere dyrket mark. F2: Tilsynelatende rund i nordenden, men går inn i sjaktkanten (plangrensen) i øst. Lengde, orientert N/S: 4 m. Ligger grunt under matjorda, og består av kullholdige blandede siltige, og sandholdige masser. Brun sand i ytterkant, klart avgrenset mot den lysegule sandholdige leiren i undergrunnen. Inneholder en del nevestore stein. Kullet er stort sett fragmentert. Beliggende ca. 13 m. sørøst for R2, F1.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
F1: Oval. Mål: 3,70 x 2,60 m. Orientert: Ø/V. Undergrunnen består av brun og rødlig sand, og partier med lys gul leire. Oval mørk brunt og sort, kullholdig belte rundt tilsynelatende sterile masser i sentrum. Endel småstein i ytre del av strukturen, og to ca. 30 cm. store stein i vestenden av strukturen. Vestenden av strukturen lå høyere under pløyelaget enn østenden. Vestenden virker noe utvasket, mens østsiden er klart markert. Beliggende på nordhellende flate i tidligere dyrket mark.Tilsynelatende rund i nordenden, men går inn i sjaktkanten (plangrensen) i øst. Lengde, orientert N/S: 4 m. Ligger grunt under matjorda, og består av kullholdige blandede siltige, og sandholdige masser. Brun sand i ytterkant, klart avgrenset mot den lysegule sandholdige leiren i undergrunnen. Inneholder en del nevestore stein. Kullet er stort sett fragmentert. Beliggende ca. 13 m. sørøst for R2, F1. Kullprøver er tatt i overflaten.
Hellelag/steinsamling i dyrka mark vart funne omlag 1938-39 av bestefar til dagens grunneigar under pløying. Jorda rundt hellene var mørk (svart), sjølv om det er ganske mykje trekol i jorda her elles også. Ein ville ikkje røyve det og pløygde ikkje opp. Markane har kanskje vore pløygd to gangar sidan, omlag 1950 og no då ein kom over hellene att. Her finnst elles ikkje stein/helelr i grunnen. Bakka skal ha prøvd å finne hellene då han arbeidde i Gjerdsvika, men lukkast ikkje. Då eg var her stakk heller og store stein opp av den nypløygde jorda enkelte stader i eit område på 7 x 8m i diameter. Brukar meiner steinen kunne sjåast som ein ring rett etter pløying. Dette var ikkje så godt å sjå den dagen eg var der. Matjorda over er ca. 25cm djup. Undergrunnen er sand. Akkurat her er som eit søkk og her er litt blautare enn elles i området her..Ein kan sjå veitestein gå herifrå steinsamlinga og ned til sjøen.