Grav m/varde. Graven ligger på oddens høyeste punkt, med en ca 70 cm høy tørrmurt steinvarde i SØ-hjørnet. Ca 180 ØV - 60 NS. TIDLIGERE REGISTERING 1985: D20-004 Norskehamna, Bjørnøya Rossnes 20.08.85 Bilde S/H: GR 85/12, 21-24 Grav m/varde. På nesset som skiller russehamna fra Norskehamna vis à vis den sørligste av Steinkjærholmene ca. 30 m.o.h. x30 m innenfor strandbrink. Rygg av klippe som styrter loddrett i havet. Grasvekst på S-sida av gravhaugen. Grava ligger på høyeste punkt på neset, men er ca. 70 m høy tørrmurt steinvarde i SØ- hjørnet. Ca. 180 ØV - 60 NS.
Tuft. Syllstein/tørrmurt grunnmur Ø-V 400, N-S 400. 5m Ø for tufta ligger en steinmur Ø-v 300, N-S 300. 4m NØ for denne er det murt opp et par større stein som en slags lèvegg eller skjul.
Grav. Steinsetting/fotkjede rundt kistekanten, mindre fordypning langs midtpartiet. Orientering Ø-V. Ingen spor etter kors. Grava er vanskelig å oppdage.
Herwighamna, Bjørnøya (Hammerfesthytta og Tobiesenhuset)
opphav
Sysselmesteren på Svalbard
informasjon
Bygninger. I bunnen av Herwighamna ligger to bygninger -Hammerfesthytta fra 1822 og Tobiesens hus fra 1865. Tobiesenhuset oppført i kamlaft i 1,5 etg. med saltak orientert S-N; mønehøyde rundt 5m, bredde Ø-V 5,95m. Størsteparten av bygningen er revet, det står igjen 2,5 av nordre del. Høyde på veggliv 3,2m. Sekundært åstak. Tømmermanspanel på østfasade og deler av nordfasade. Nordfasaden mangler paneling der det har vært et mellombygg mellom Tobiesebuset og Hammerfesthuset. Tørrmurt syllstein/laftestein. Hammerfesthuset oppført i krysslaft i en etsje med åpen himling og skråtak, orientert N-S omkrets Ø-V 415 x N-S 605. Mønehøyde 3,35m. Vegghøyde 2,25m. Inngangsdør midt på N-fasade, høyde 1,4m. Antagelig mange sekundære bygningsdetaljer, bl.a sterkkfosker på veggene, samt lengde og tverrstiver i takkonsruksjonen, dør og vindu iS-fasade m.m. En del inskripsjoner på ytterveggene. S-fasade: Mack 1860, V-fasade IOSM 1866, samt nummerering av stokkene med romertall I-VIII. En damplokomobil står plassert ved veien langs havnen, vis à vis (N) for Hammerfesthuset. Tidligere registrering: Trulsen, P.K. Reymert 05.07.77 Foto S/H: A2126 nr. 4 til 11 Slide: 77/33 nr 12-17 Fangsthytte, Hammerfesthytta. Flat grusslette, litt gress og mosebevokst svakt hellende mot N og V. Hytta er rektangulær, 6,20 m 1., 4,30 m br., og ligger i lengderetning NØ-SV. Langveggenes høyde ca. 1,80 m (fra bakken), høyde til møner ca. 3,50m. Takflatene er 6,20m X 2,50m. Hytta er bygget i laftet tømmer, langveggene har 12 stokker, S og N-veggen 11 i full lengdeog 6 i røstet. Stokkene er av varierende i dimensjon, ca. 16 cm bred og 15-22 cm høy. Laftene er rettvinklet, 3 stokkenes overkant er konveks, underkant konkav, mose er brukt til tettestry. Hytta har et firkantet vindu ca. 20 X 20 cm i hvert røst, og en dør i S-veggen. Hytta er rødmalt med tjærepapp på taket. Bjørnøya
Reisverk med pulttak, 2,0 m x 2,5 m, vindu og ytterdør mot sjøen i N.
Oppført i 1927-28 av Edvin Bjørnsvik, ansatt i SNSK. Skal ha tilhørt Hilmar Nøis. Brant 1978.
(Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)
Gruve - gallenagruve (blyglansgruve). Anlegg bestående av 1 gruvegang (stall) og 3 påbygg (daginnslag). Skinnegang ut av stallen. I berget er det forekomster av blyglans (PBS) og barytt i kalkspat. Skinnegang i en lengde av 40 m utfor stallen - 24' (61 cm's) sporbredde med 1 sporveksel. Gruve- åpning ca. 185 cm høy og bred. PS. Også registrert i 1997 av Olsen og Kvalø. Se Rossnes rapport fra reg. 1997.
Jernbanen blir beskrevet med utgangspunkt i stasjonen for tømming av kull ved det sørlige kraftverket i Coles Bay og NØ over til Grumant. Det er snakk om en bane med 90 cm. Sporvidde, skinnens høyde er ca. 10,8 cm. Svillene er produsert i dimmensjonert tømmer med gjennomsnitlig dim. 18X12 cm., gjennomsnitlig avstand mellom svillene ligger i området 50-80 cm. Absolutt hele traseens lengde på ca. 8 km. har vært innebygget i tunell spikret av profilerte bord på reisverk og sperrer av tømmer. Per i dag står kun fire partier igjen av denne tunellen, vesentlig rundt Rusanovodden. Restene etter overbygningen gir seg ellers utslag i forkullede rester av stolpene som stikker opp av grusen langs traseen. Første del av traseen mellom det sørlige kraftverket og bebyggelsen i selve Coles Bay er nermest utslettet, men det er mulig å se betongfundamentet i den steinete ura ovenfor bebyggelsen. Rett sør for det nordlige kraftverket går det av en pens. Denne betjener et sidespor inn til bygningen for lossing av kull til utskipningskaia (bygning nr.2 og 3.) 350 meter nord for den samme kraftstasjonen har det også ligget en pens, men bare traseen er synlig nå. Hensikten var sidespor frem til kraftstasjonen for å forsyne denne med kull. Den første broen i systemet ligger over elven rett sør for Rusanovhuset. Den er meget kraftig bygget i tømmer med en senteravstand i svillen på 50 cm. Fra posisjon: N78 08 213 Ø 14 59 046 (dvs. rett sør for Rusanovodden) ligger skinnegangen, deler av denne, sviller og deler av overbygningen mer eller mindre kontinuerlig frem til tunellinslaget i fjellet før Grumant. Ca. 700 meter nord for Rusanovhuset ligger den andre monumentale broen. Den strekker seg over en dyp kløft / elv, men is og snø har forårsaket at store mengder stein, grus og slam har samlet seg på broen. Dette er også posisjonen for start på de delene av overbygningen som fremdeles står. De fire strekkene med tunell avsluttes i posisjon: N78 09 364 Ø15 01 158, og her ligger det to store vogner / kibber veltet. Frem til tunellinslaget i fjellet bærer restene av banen preg av å ha vært brent. Traseen går over to dype kløfter / elver, men her mangler brokonstruksjonene totalt. 100 meter før innslaget er det ryddet og planert et område hvor rester etter flere penser er synlig her er det mulig å telle tre paralelle spor (møtespor?). Posisjon for tunellinnslag i fjellet til Grumant: N78 09 950 Ø 15 04 029. På andre siden av fjellet finner vi sporet igjen oppe i elven ved Grumant (N78 10 429 Ø15 06 624). Her går det tvers over elven i to spor hvorav det ene går rett inn i en ny tunell på endre siden, mens det andre svinger ned mot bebyggelsen i Grumant. Biter av den siste delen av traseen er mulig å følge et lite stykke i skråningen mot Grumant, men forsvinner uten indikasjon på fortsettelse like før bebyggelsen.
Jaktskjul, gåsejakt. Avkappet småbåtskrog (jolle el. pram), 2 m langt,70 cm bredt, 30 cm høyt, nr. 3 spart på bunnplanke. Lagt direkte på bakken. I N-enden sekkestrie opphengt som skjul,med åpning øverst. Torvvoll lagt opp som skjul mot vatnet. Restene etter en treramme har muligens støttet opp et skytehull i vollen. Båten ligger nå paralellt med vannkanten, men har muligens oppr. stått perpendikulært. Vollen går fra bakre ende av båten og ut til spissen av neset:ca. 18 m. Et løst speil har ant. vært brukt for å dekke skjulet, ligger 2 m fra båten.