1 gammetuft. Tufta er orientert V-Ø, 6,5 x 7.5 m. Mulig midtgang i midten, som kan indikere fellesgamme. Tydelig inngang i Ø. Opptil 2 m brede voller, 10-15 cm høye. I følge grunneier, Johan Vangen, skal det være flere gammetufter og ildsteder V for Lappjorda
Eiendommen Holmeegenes var i Kiellandfamiliens eie fra slutten av 1700-tallet. Holmeegenes ble fradelt konsul Jacob Kiellands eiendom i skiftet etter hans død i 1863. Axel Chr. Kielland overtok da eiendommen. Han dyrket mye ny jord og bygget det kostbare anlegget som nå er Eiganesveien 64 og betegnes som gårdsbygningen Holmeegenes. Den gamle hovedbygningen (nå Eiganesveien 56) ble beholdt. Rundt bygningene ble det anlagt en stor park. Omkring 1890 ble eiendommen delt opp og solgt ut av familien Kielland. Fra slutten av 1800-tallet ble eiendommen drevet som gartneri. Flere eiere var inne, men fra 1897 har Eiganesveien 64 med gartneriet vært i familien Pedersens eie.
Bygningen, som er oppført i utmurt bindingsverk, består av uthus og boligdel som er bygget sammen og danner en vinkel om tunet. Bygningen er avmerket på et kart fra 1868 i Stavanger byarkiv. Alt tyder derfor på at anlegget ble reist av Axel Chr. Kielland mellom 1863 og 68.
Huset har vært anlagt fritt og eksponert på toppen av en terrengrygg. Det har fortsatt et åpent nærområde vest for huset som strekker seg mot nord og syd. Øst for huset er anlegget i dag innebygget av yngre eneboliger på små tomter. Det åpne arealet vest for huset gjør at huset fortsatt har beholdt mye av sitt monumentale preg.
Holmeegenes høye bevaringsverdi knytter seg til anleggets eldre historie som del av Axel Chr. Kiellands gårdsanlegg, og den nyere historien med gartnerivirksomheten. Dette gjenspeiler to faser i Stavangers byutvikling. Gjennom 1800-tallet lå eiendommen landlig til og ble drevet som en løkkeeiendom. Tidlig på 1900-tallet ble dette et bymessig bebygget strøk, men det var fortsatt rom for en arealkrevende virksomhet som et gartneri. Nå er det blitt en sjeldenhet med et stort ubebygget areal knyttet opp til næringsvirksomhet i dette området. Funksjonen er blitt borte, men bygningen, drivhusmurene og et åpent areal rundt forteller fortsatt denne historien.
Bygningen har også høy arkitektonisk verdi som et eksempel på en byggeskikk som er sjelden i norsk sammenheng. Bruken av teglpanner som kledning er et særtrekk som en gang var mer utbredt i denne regionen enn andre steder i landet, men som nå er svært sjelden. Samlingen av bolig, bryggerhus og ulike uthusfunksjoner under ett tak er også sjelden. Anlegget har stor opplevelsesverdi på grunn av det harmoniske samspillet mellom hus og nære omgivelser.
Hustuft. Mosekledd steinmur. Godt markert i SØ-lige og SV-lige del. Kvadratisk, ca 5x5 m. Tydelig steinmur i SØ-lige og SV-lige del. Steinmuring også i NØ-lige del, men denne ligger under markoverflata. Steinene som danner steinsetningen er ca 40 cm i diameter. Inngang i SØ, ca 1 m bredt inngangspart. Trær i ytterkant av tufta. Kan være vanskelig å få øye på da den er bevokst med gress og bringebærkratt
Gården Hamsund er en relativt liten nordlandsgård. Den ligger vakkert til i landskapet like nedenfor Søråsen og har en storslagen utsikt. Gårdsanlegget er ordnet nord-sør som rekketun. Det består av tre bygninger: våningshus, eldhus/uthus og fjøsbygning. De gjenværende bygningene har et hovedpreg fra første halvdel av 1800-tallet, men er om- og påbygget flere ganger helt til for 30 år siden.
Nedenfor hovedbygningen ligger en hage med blomster, busker og trær. Hageanlegget er omgitt av et hvitmalt stakittgjerde. Mellom gården og vegen gjennom Hamsund ligger dyrket mark. Marka er for det meste flat og lettdrevet. Utmarka ligger bakenfor, i til dels sterkt kupert terreng. I bakkant av tunet ligger den gamle bygdevegen. Den har standard som kjerreveg og utgjør en viktig del av kulturlandskapet.
Gården ble trolig ryddet allerede i jernalderen. Eldre bosettingsspor er borte, men gårdens størrelse og beliggenheten ved en viktig ferdselsveg, båtdraget mellom Lilandspollen og Hamsundpollen, sannsynliggjør at dette er en gård med lang bosettingshistorie. Gården har vært drevet som en tradisjonell nordnorsk fiskerbondegård, med husdyrhold og begrenset korndyrking i kombinasjon med fiskeri.
Gården ble drevet på denne måten fram til Knut Hamsuns morbror kjøpte den i 1862. Han bodde på prestegården i Presteid og drev ikke gården selv, men leide den bort til Knut Hamsuns foreldre. Familien satt som leilendinger under Knuts onkel i mange år før de kjøpte gården og ble selveiere. Allerede som niåring ble Knut sendt til denne onkelen og måtte arbeide som oppgjør for gjeld familien hadde til ham. Han lengtet tilbake til Hamsund. ”Mitt hjem var fattig, men uendelig kjært”, skrev han senere. Knut het opprinnelig Pedersen etter sin far Peder, men valgte som ung mann å ta Hamsun som slektsnavn.
Knut Hamsuns barndomshjem ble i 1959 besluttet åpnet som museum til minne om forfatteren. Eier og driver av museet var Hamsuns slektning Jenny Johnsen, som drev gården frem til hun døde i 1993. Etter tidligere avtale med henne overtok Hamarøy Bygdetun Hamsuns barndomshjem i 1994. De har drevet museet frem til i dag.
Flaten er ca 8 meter lang i nord-sør retning og ca fem meter i øst-vest retning. Den ligger inntil en bratt bergknaus i øst. Inntil knausen ligger det en store stein. Mot nord , nordvest og vest heller terrenget svakt, men er noe kupert. Jordsmonnet på lokaliteten består av et lag torv, så gul, grov sand med mye grus og småstein. Deretter ligger et lag mer kompakt lag med gulgrå, siltig sand rett på grunnfjellet. Utenfor den lille 5 x 8 meter flaten hvor de positive prøvestikkene ble gravd, var det stort sett kun 15 ¿ 20 cm ned til grunnfjell, og før torv og humusholdig masse med mye stein og grus. Innenfor det nå fredete området var to av ni prøvestikk positive. I hvert av de to positive prøvestikkene ble det funnet et flintavslag.
Beskrivelse fra lokalitet:
1 gammetuft, markert som en 0.7 m tykk torvhaug, med oval form. 6.2 m Ø-V og 4 m N-S.. Tufta er omgitt av en opptil 0.9 m bred og 0.3 m dyp dreneringsgrøft. Dreneringsgrøfta er i V halvdel, langst oppe i bakkant av tufta. Gammetufta er svært overgrodd med gress, men har trolig inngang midt på langveggen mot S.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gammetufta er markert som en 0.7 m tykk torvhaug, med oval form. 6.2 m Ø-V og 4 m N-S.. Tufta er omgitt av en opptil 0.9 m bred og 0.3 m dyp dreneringsgrøft. Dreneringsgrøfta er i V halvdel, langst oppe i bakkant av tufta. Gammetufta er svært overgrodd med grass, men har trolig inngang midt på langveggen mot S.