Det ble gjort funn av en kullmile. Det går en tursti gjennom kullmilen i dag, og det ligger store mengder trekull i skjæringen til stien. Kullmilen har en diameter på ca 20 m, og ca 25 ¿ 30 cm høy. Den er svakt markert i terrenget, og vanskelig å avgrense i overflaten. Avgrensningen er foretatt ved hjelp av jordbor. Kullmilen er forstyrret av en moderne tursti som går tvers gjennom.
2023: Det er planlagt hogst i området. Kullmila er merket med bånd og kontrollert. Den er riktig kartfestet.
KJELVIK ST. NIKOLAS (?) (hovedkirke), gnr. *15 Kjelvik (Magerøya; Kjelvik sogn).
Eldste omtale av en kirke på (gnr. *15) Kjelvik er i 1556 (Kedilwike chappell, NG 170). I 1589 (Thr.R. 92) var Keeluijg trolig hovedkirke, med annekser på Opnan og Helnes. Den mulige dedikasjonen er basert på at kirken hadde en klokke støpt 1521 til St. Nicolaus' ære og smykket med hans bilde (Bugge 1932:39). Keeluigen omtales på slutten av 1500-tallet som et stort fiskevær (Storm 1895). Stedet hadde sin storhetstid fram til ca. 1930, da med rundt 50 hus og 250-300 innbyggere, det hele basert på vårfiske av loddetorsk og til en viss grad sommerfisket. I 1694 sto kirken ”strax owen for huusene”, inne på kirkegården. Denne ble samme år forbedret, bl.a. ble det grøftet rundt den slik at vannet fra en nærliggende bekk ikke skulle skade kirken.
Bygningen var da en tømmerbygning med takrytter, og i 1704 ble det bygget et våpenhus ved vestinngangen. Ved reparasjoner i 1709 nevnes koret spesielt, hvilket vel betyr at bygningen var en langkirke med smalere kor. På slutten av 1730-tallet ble kirken revet, eller den eksisterende bygning ble kraftig reparert. Uansett ble samme tuft benyttet. Nannestad beskrev ”nykirken” i 1750 kirken som ”en nedrig Træ-†-Bygning, med Bord-Tag, uden Taarn, som for de hæftige Storm-Vinde, hvilke for kort Tid fløtede den heele Bygning ½ Alen af sin Syl-Mur, ikke der kand være”, og ”Kirke-gaarden liden, men vel indhægnet nest under det forfærdelige Field”. Altså (delvis?) en tømmerbygning med korsformet grunnplan.
Kirken skal ha blitt ødelagt av engelskmenn under blokaden i 1810, og deretter ble det oppført en tømmerkirke med åttekantet grunnplan på stedet, hvilken blåste ned i 1882. Honningsvåg, noen mil i sørvest, overtok da som kirkested. Samtidig finnes det opplysninger om at 1730-kirken ble revet i 1831 og at et kapell ble bygd på stedet av materialer fra den gamle kirken på Kistrand, og at det var denne bygningen som blåste ned i 1882 (Wolff 1942:27f, NG 168, Trædal 2008:289ff m/ref.).
Bratrein registrerte området i 1968: ”Kirkegården ligger intakt med nettinggjerde oppfor bebyggelsen vest for elva, og er 32 x60 m, i SØ-NV-retning, men har et hjørne avskåret pga. elva. Det synes ikke rester av torv- eller steingjerde. Kirka sto etter tradisjonen inne på kirkegården, men der var nå meget overgrodd, og ingen tuftrester å se. Gravstøttene viste begravelser 1870-1949. Litt øst for midten står et nedfallent lite likhus – det eineste hus på stedet som overlevde krigen (…). Etter ei tegning fra 1791 låg kirka et stykke fra sjøen rett på vestsida av elva, omtrent der kirkegården nå ligger, og prestegården låg like vest for kirka” (Bratrein 22/7 1968).
I 1668 var Måsøy anneks til Kjelvik men ble i 1746 skilt ut som eget prestegjeld med anneksene Ingøy, Hjelmsøy og Stappen. Måsøy kirke var ved dette tidspunkt gammel, og i 1747 ble kirkebygningen på Ingøy flyttet til Måsøy (NG 150). På et seinere tidspunkt hadde Kjelvik annekser på Måsøy, Skarsvåg og Sværholt, samt kapellet på Kistrand. Sværholt ble i 1720 lagt under Kjøllefjord hovedkirke. I 1793 ble Kistrand hovedkirke og Kjelvik anneks. I 1861 ble Kjelvik overført som anneks til Måsøy hovedkirke, og i 1911 ble Kjelvik igjen eget prestegjeld. Etter stormen i 1882 ble kirkestedet flyttet til Honningsvåg der ny kirke ble innviet i 1885 (NG 168).
I Kistrand kirke fantes tidligere tre seinmiddelalderske figurer (derunder en av St. Olav; samtlige er nå i Oldsaksamlingen, Oslo). Muligens kan disse stamme fra Kjelvik, da noen slike figurer ca. 1750 ble observert av biskop Nannestad (derunder en St. Olavsfigur) i våpenhuset i denne kirken (Liepe 2001:80f).
(Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA ska 06/02235-81)
Eldre bekrivelse:
Kjelvik gamle kirkegård beskrives i 1750 som en liten, vel innhegnet kirkegård. Kirken skal etter tradisjonen ha stått inne på kirkegården (Holand 2005). Registrering 2005: Kirkegården ligger fint til og er omgitt av et gjerde av påler og kjetting. En eldre/opprinnelig kirkegårdsmur ses som inn mur/voll noe utenfor eksisterende gjerde. Flere gravstøtter er skadet/ødelagt og det finnes rester av enkelte trekors. En del graver er umerkede. Kirkegården er etnisk blandet.
2019: Lokalitet ID 85155 slettes på bakgrunn av av denne oppføringen hentet derfra:
Nordkapp kirke 1, 2 og 4 har vært registrert på ID 85155, som manglet stedsfesting før 2011. Informasjonen om Nordkapp kirke 1 og 2 flyttes til ID 95207. Nordkapp kirke 4 videreføres ikke (uklart om den er oppført og hvor - i hvert fall etter 1982). Nordkapp kirke 3 er den samme som Honningvåg kirke 2, jf. ID 84623. ID 85155 slettes.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble gjort funn av rest etter en tuft. Den framstår som en rektangulær grop i terrenget.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tuften framstår som en rektangulær nedgravning/grop 9 x 7 m stor orientert øst ¿ vest. I sør er den 1 m dyp mens i nord er dybden 0,3 m dyp. Det er ikke synlige spor etter voll eller grunnmur, men det er en sti/grøft som starter ved vestre kant som kan være en indikasjon på ett inngangsparti. Denne stien/grøften er ca 0.7 m bred og 0.20 ¿ 25 m dyp. Nordgående langs denne stien/grøften ligger det en lav voll.
2023: Det er planlagt hogst i området. Tufta er merket med bånd og kontrollert. Den var ikke riktig kartfestet, men er nå korrigert.
Honningsvåg gamle kirkegård: Nordvågholmen/kirkeholmen
opphav
Troms regionkontor, Sametinget
informasjon
Honningsvåg gamle kirkegård eller Kirkeholmen. Det skal være funnet flere godt bevarte skjeletter, til dels med rester av trekister. Schanche omtaler gravene som kulturelt usikre, men tas med på liste over kristne samiske gravfunn da holmlegging var samisk skikk (Holand 2005). Registrering 2005: Gravplassen ligger trolig øst på holmen. Det ble ikke påvist graver eller avgrensing av gravplassen (høy vegetasjon). Det meste av gravplassen må anses som fjernet, men det kan finnes graver som ikke er påvist ved tidligere undersøkelser (fysisk antropologisk utgravinger i 1922 og 1930).
Steinalderlokalitet funnet ved prøvestikking. Tilsammen ble det gravd 9 prøvestikk i området. Av disse var 6 prøvestikk positive. Lokaliteten avgrenses av berg i nord, i øst av en del stein og berg, i vest av negative prøvestikk og i sør av et vått myrparti.
60m V for Holegata: Rundhaug. Klart markert. Sterkt steinblandet. Grop i toppen som delvis er fylt med rundkamp. Mosegrodd og bevokst med bartrær. D 6m, h 0,5m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kistrandnes kirkegård ble vigslet i 1905 og er utvidet i 1956 og 1979. I 2004 fantes omkring 800 graver på kirkegården, bl.a. graven til noaiden Johan M. Kaaven (1834-1918) fra Indre Billefjord (Holand 2005). Registrering 2005: Kirkegården ligger fint til på en slette. Eldste del ligger mot øst og er preget av gjengroing. En god del av de eldre støttene er veltet/ikke vedlieholdt. Kirkegården er etnisk blandet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kistrandnes kirkegård ble vigslet i 1905 og er utvidet i 1956 og 1979. I 2004 fantes omkring 800 graver på kirkegården, bl.a. graven til noaiden Johan M. Kaaven (1834-1918) fra Indre Billefjord (Holand 2005). Registrering 2005: Kirkegården ligger fint til på en slette. Eldste del ligger mot øst og er preget av gjengroing. En god del av de eldre støttene er veltet/ikke vedlikeholdt. Kirkegården er etnisk blandet.
R1: Gammetuft, bogamme. 5 m i diameter. Tydelig tuft. Steinsatte voller, 20-40 cm høye, ca 70-90 cm brede. En del synlige steiner. Åpning i vollen i Ø. Árran under torva, ikke synlig, påvist med jordbor. Ligger på flat voll ved siden av bekk. Frodig med lyng, mose, bregner og bjørk. 10 m V for R1 ligger R2: Gammetuft, fjøsgamme. Ganske sirkulær, 4,5 x 5 m. Stein i vollene og i golvet. Kull jevnt over hele tufta, sannsynligvis brent ned. Bevokst med mose, lyng, vier og bregner. Litt gress og en einebusk. Vanskelig å bestemme hvor inngangen er, men høyst trolig i Ø eller V. 15 m SSØ for R1 ligger R3: Melkegrop, eller oppbevaringsgrop. 30-80 cm dyp. Indre mål: 1 m i diameter. Voll 1,2 m bred (bredest i NV). Gropa er ikke steinsatt. Innsig av vann i gropa. 6 m NNV for R2 ligger R4: Beingjemmer. To flate steinheller 2 x 2 m, med hulrom under. Under steinhellene ligger margspaltede bein. Her har man hatt en mer fast sesongbosetning. Dette var folk som ellers holdt til i Storvika, i Sørfjorden, og som tok med seg buskapen sin hit på sommeren, i tillegg til til å drive reindrift.
I fire (sjaktene A, B, C og D) av de totalt ni sjaktene som ble åpnet ble det påvist strukturer. Sjaktene ble lagt i en avstand av 10 meter fra hverandre. I alt ble det påvist 25 strukturer innenfor området i form av stolpehull, kokegroper og ildsteder. Enkelte av strukturene ble undersøkt. Et utvalg av de påviste strukturene er beskrevet under enkeltminne. Det ble registrert ytterligere 6 lokaliteter (4 av disse er steinalderlokaliteter) på Opstad vest under registreringen i 2004, se for øvrig id 95228, 95236, 95258, 95322, 95333 og 95365.
Lokaliteten består av to tufter i form av to tørrmurte grunnmurer, hvorav den ene er sammenrast. Det er store mengder bruddstein i skråningen vest for tuftene som er benyttet i konstruksjonen.