Lengst i SV, i friarealets SV-hjørne: 1. Rundhaug, temmelig uklart markert, men tydelig i terrenget. Virker urørt. SV-kanten påkjørt en mengde gress. Ospekjerr på Ø-, S-, V-siden, ellers gress. D ca 12m, h ca 1,2m. Ca 15m NØ for 1: 2. Rundhaug, helt som 1. Et par rundkamp synlig. Toppen ujevn. Urørt? Bevokst med 2 grantrær, 1 einer og et par klynger med løvkjerr og gress. D ca 15m, h ca 1m. Ca 20m NØ for 2: 3. Rundhaug, helt som 1 og 2. Enkelte rundkamp synlig. Overflaten er litt ujevn, men virker likevel urørt. Bevokst med gress og litt løvkjerr. D ca 19m, h ca 1,5m.
ØFK 2018: Kontrollmålt med cpos av Ole Kjos 28.09., digitalisert inne av Csisar 2.okt. Generelt er haugene kanskje litt større enn i beskrivelsen. I løpet av årene har det skjedd enkelte skader, og feltet bærer preg av å ligge nær boligfelt.
Skien Feriekoloniforening ble stiftet som en privat forening 21.september 1900. Eiendommen Dilsdalen ble kjøpt fra godseier Herman Løvenskiold i 1932, og i løpet av 1933 ble feriehjemmet satt opp av byggmester Marum. Innvielsen fant sted 21. juni 1934. I dag eies feriekolonien av Stiftelsen Dilsdalen Feriekoloni.
Dilsdalen ligger på østsiden av Nordsjø, mellom Skottfoss og Valebø. Feriekolonien er på 46 mål og ligger idyllisk til med egen strandlinje. I 1948 ble det lagt strøm fram til kolonien, og i 1970 ble det etablert veiforbindelse helt frem. Tidligere ble varer og besøkende fraktet med båt fra Skien. Selve feriehjemmet er tegnet av arkitekt Wilhelm Swensen, oppført i funkisstil i 1933-34 og er en typisk representant for funksjonalismens karakteristiske formspråk. Dilsdalen feriekoloni er tydelig inspirert av murbygningene, som kjennetegnes av kubiske sammenstillinger av volumer og flater, enkle, rene former og store vindusflater i sammenhengende vindusbånd. Takflatene kjennetegnes av slake pulttak.
Dilsdalen er et helhetlig og godt vedlikeholdt anlegg fra 1930-tallet, og er en representant for samfunnsutviklingen tidlig på 1900-tallet, da det bl.a. ble lagt økt vekt på ferie og fritid. Dette var et gode som hele befolkningen skulle kunne ta del i, ikke bare de med god økonomi. Byggingen av feriekolonien viser også at de ble lagt større vekt på barns oppvekstsvilkår.
Beskrivelse fra lokalitet:
(Gravhaug ) Naturformasjon
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rundhaug, 7m i diameter, 0,5m høy. Antydning til fotgrøft. Noe uklar avgrensning mot bergryggen den ligger mot i nord. Tre grantrær i østre del. Fire løse steiner midt på haugen. Ingen plyndringsgrop.
Beskrivelse fra lokalitet:
(Gravhaug) Naturformasjon
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rundhaug, 6m i diameter, 0,5m høy. Ingen fotgrøft. Ingen plyndringsgrop. Klart definert. Omkranset av unggraner. Jernskrap i søndre del av haugen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet, delvis skadet av veibygging, en del av lokaliteten fortsatt intakt (flintfunn av Geir Brekka)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn av en del flint i avgrenset område.
I følge informantopplysninger var den samiske bosetningen i området lokalisert til Gammelstubakken, og der er derfor ikke usannsynlig at kulturminnene kan settes i sammenheng med den eldre samiske bosetningen, som opphørte på 1800-tallet. Kulturminnene kan derfor være automatisk fredete samiske kulturminner. R1: Heller. Dannet av noen større steinblokker, hvor den ene danner tak. Inngang i S. Trekull og glasskår under helleren. Like V for helleren finnes en rydningsrøys. Noen meter S for R1 ligger R2: Jordkjeller. Murt opp av flate steinheller, ikke brukt sement eller annet bindemiddel. Inngang i S, 1 x 0,5 m. Rektangulært innvendig rom, ca 2 x 3 m. Skråtak, bygd opp av steinheller og holdt opp av en jernstang. Jord/tregolv. Overvokst av mose og gress, skiller seg ikke ut i terrenget. R3: Steinsetting. Avlang, 10 m lang og 0,5 m bred. Består av stein som er lagt oppå hverandre. Mosegrodd. Kan være del av steingjerde eller rydningsstein som er lagt opp på denne måten.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinfundament. Rektangulær, ca 2,5 m lang, 2 m bred og ca 40 cm høy. Funksjonen til kulturminnet er noe usikker, men på grunn av formen er det tolket som et steinfundament til mulig utmarksløe. Må antaglig sees i sammenheng med den fastboende gårdsbosetningen i området. Men både etnisk tilknytning og alder er vanskelig å anslå, de er sannsynligvis fra nyere tid. Ligger Ø for Liamyra som, ifølge informantopplysninger, skal ha hatt fast samisk bosetning på 1700-tallet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinfundament, rektangulær, ca 2,5 m lang, 2m bred og ca 40 cm høy. Mulig utmarksløe.
Gårdsanlegg som består av fire gravrøyser, én gravhaug, nitten rydningsrøyser, seks røyser, fire groper, to kokegroper, tre mulige stolpehull og to hulveier. Ryddete flater mellom røysene antas å være fossil åkermark og bosetningsområder. Avgrensning mot NV og SØ er kun basert på observasjoner i terrenget: her er terrenget ryddet og gir inntrykk av å være fossil åkermark. Ved kontrollregistreringen ble det oppdaget to nye rydningsrøyser (nr. 43 og 44), nr. 21 ble ikke gjenfunnet. Enkeltminner som har vært vanskelige å avgrense er innlagt med punktgeometri.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinfundament. Kvadratisk, ca 2 x 2 m og 0,4-1 m høyt. Tolket som steinfundament til utmarksløe. Må antagelig sees i sammenheng med den fastboende gårdsbosetningen i området, men både etnisk tilknytning og alder er vanskelig å anslå, de er sannsynligvis fra nyere tid. Ligger Ø for Liamyra som, ifølge informantopplysninger, skal ha hatt fast samisk bosetning på 1700-tallet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinfundament, kvadratisk ca 2 x 2 m, 0,4-1 m høyt. Antagelig steinfundament for utmarksløe.