På lokaliteten vart det utført tre delundersøkjinger innanføre eit naturleg avgrensa område som i ettertid vart avgrensa til ein lokalitet, lok. 1. Denne lokaliteten har truleg eit funnførande område på mellom 150-200 m2. Undersøkjinga avdekka store kulturlag med mellom anna ein stor andel kol. I tillegg til dette blei det gjort funn av store mengder avslag av flint, kvarts, kvartsitt og rhyolitt, samt noko pimpstein. Det blei og funne ei Vespestadøks og ein amboltstein. Lokaliteten vert typologisk datert til tidlegneolitikum-mellomneolitikum.
Lokaliteten er flytta og slått saman med id 25544 med grunnlag i registrering i 2015.
Lok. 2 er ikkje utgravd, men eit prøvestikk synte eit kulturlag med trekol. Denne lokaliteten er mykje mindre enn lok. 1, men storleiken er usikker utover dette. Lokaliteten har truleg to faser, typologisk datert til tidsromma tidleg- og seinmesolitikum.
1974: 100m SV for lagården, ute i åkeren: to hauger, lave og urørte. D 8,5m. Gårdens eier 1974, Søren K. Lyby, mente at det dreide seg om naturformasjoner. En geolog skal ha sett på fenomenet. 300m V for husene: Utkastet røys, d 13m. Ikke lokalisert ved ØK-reg 1974. Stedsangivelse for denne røysa, sammenfaller trolig med ID 48978. 1992: Haugformasjonene befart, da grunneier ønsket å sprenge bort berget de er en del av. Haugene er av flere generasjoner på gården ansett som naturdannelser, da de inngår i et system av bergskjær i dagen. Haugene er dekket av et 15-25 cm tykt lag med grressbevokst åkermasse, trolig fra arbeid på jorda. Lengst i N: Rund haugformasjon, synlig berg i dagen i N- og V-enden. Et tynt kullag funnet rett under torven, trolig fra nyere tids bålbrenning. Lengst i S: Oval haugformasjon, orientert Ø-V. Dekket av 20 cm tykt åkermasse. Under ny kontrollbefaring ved fjerning av matjorda på haugene 13.11.1992, ble det konstantert at formasjonene er naturdannelser. Massen over bergskjærene består av åkerjord med mye iblandet åkerstein. Teglbiter og biter av dekktøy dypt i lagene.
Heile flaten er på vel 40 x 8 meter. Det funnførande området er på vel 8 x 30 meter. Avstanden mellom prøvestikk 2 og 3 er vel 15 meter med fleire negative stikk i mellom. Dette kan tyda på at lokalitet 3 er ein eigen lokalitet, eller eit mindre aktivitetsområde knytt til buplassen. Stratigrafi: Prøvestikka viser ei stor grad av varierande lagdeling. I dei funnførande prøvestikka har ein eit karakteristisk trekk med at det er ei tettpakka steinpakning like under torva. Torvlaget varierer frå 20 cm. i prøvestikk 1 til 15 cm. i prøvestikk 2 og 3. Steinlaget er synleg i prøvestikk 1 og 2 medan det funnførande område i erosjonsflata ikkje har spor av eit slikt lag. Heller ikkje i prøvestikk 3 er det spor etter steinpakninga. Funna er gjort i underkant av torvlaget, dvs. i steinpakninga og like under denne. Under steinpakninga er det grus med småstein og sand.
Sjakt 114 ligger orientert i retning øst-vest, i en skråning i enga, ca 14 meter og 12 meter sør for potetåkeren. Torvlaget er jevnt over på 10 til 12 cm og deretter følger et dyrkingslag på 9 cm som inneholder både kull og en god del flint og bærer preg av å være omrotet. Etter dyrkingslaget fulgte et lag på 5 cm som var av mellombrun farge og sand- og grusholdig som kan være rester etter et gammelt dyrkingslag/gammel åker. Undergrunnen er sandholdig med grus og en del stein, spettet i brunt og beige. Fra 16 meter var grunnen svært hard. En del av steinene i sjakten så ut til å være varmepåvirket. Sjakten ble avsluttet fordi vi beveget oss inn i det området der kultulagskontekst fra steinalder (lok 16) ble påvist i prøvestikk (RB 30), og ble datert ti 3120+-85 BP (T-15512). I alt ble det gjort 92 løsfunn av flint fra dyrkingslaget i sjakten, bl.a. en distalende av et bor, fire bipolare kjerner og to flekker. Til sammen seks funn av flint undergrunnen ble gjort, deriblant en ensidig kjerne, makroavslag og en flintknoll. Sjakt 116 er lokalisert til enga og er orientert tilnærma i retning nordvest-sørsøt, like sør for potetåkeren, på ei utflating i det hellende terrenget. Jevnt over er torvdekket på 5cm. Dyrkingslaget varierer, i sørvest er det på 6-7cm og om lag midt i sjakta er det på 18-20 cm. Jordlaget er altså betraktelig tynnere i den sørvestlige delen, og der er det også en særlig konsentrasjon av flintfunn i undergrunnen, og funn av en mulig kulturlagsrest i et sandholdig parti. Om lag midt i sjakta er det også ei sandlomme, der mellom anna struktur 1 ble påvist. Jevnt over var det ganske mye mellomstor stein i massene. Noen steder kunne en spore sandlag med litt kull i, like under torvdekker. Dette kan være rester etter det opprinnelige undergrunnslaget før området ble oppdyrka. Løsfunn: I denne sjakta ble det plukka store mengder av flint. Løsfunn fra dyrkingslaget: 1 avslag av bergkrystall og i alt 112 flintfunn. I hovedsak vanlige avslag eller biter av ulik kvalitet, det mest spesielle funnet var et kjernefragment. Funn fra undergrunnen: I alt 85 stykker, deriblant en stor flintknoll, ei kjerne og et flekkefragment. En kan spore en særlig konsentrasjon av flintfunn i den sørlige sjakta. Struktur 1: 81x50 cm ovalsirkulær struktur, i visse parti med konsentrasjon av kull. Varmepåvirka steiner i massen. Trolig et ildsted som er blitt utdratt av plogen. På det dypeste i underkant av 5cm. Struktur 2: Udefinerbar struktur. Mulig rest/utdraging av ildsted eller kokegrop. Massen er feit, kullholdig og kompakt og inneholder en del knyttnevestor og varmepåvirka stein. Om lag 7cm på det dypeste. Struktur 3: 15x13 cm sikker liten stolpe, klart tegna mot undergrunnsmassen. Litt småstein og litt kull i massen. Ble snitta i felt etter at noen cm av strukturen var blitt rensa vekk. Dybden var da på det meste 12cm. Sjakt 127: Lengde 55 meter, bredde 1,5 til 3 meter. Sjakta ligger orientert tilnærmet øst-vest, om lag 8 meter øst for sjakt 126. Jamfør tegning for variasjon i bredde og lokalisering av grøfter (i alt 5 stykker). etter et parti med grusholdig jord og stein ble det ved itt over 4 meter fra vestlig ende funnet et mikro- og et markoavslag av flint. I samme område ble det oppdaget små parti med kullholdige flekker, svært tynne i dybde og uten bestmt form.
På en bergrygg utover på Steinneset ble det registrert ei lita gravrøys med tverrmål på omlag 4 meter. Den ligger i utmark i et område preget av bergknauser og lyngmark.
Frå Per Fett: fk. 1/2. Bautastein står 28 m NNV for fk. 1/1. 1 m høg, 80 cm brei og 60 cm tjukk. NB: står på ein svak, men klar forhøyning i terrenget. Kan vere ein gravhaug.
16.01.2026: Lokalitetens polygon hadde fått et lite avvik mot vest. er nå justert til korrekt posisjon. - Thomas Paul Ingrassia
Kullgropfelt bestående av 21 kullgroper med varierende størrelse og en jernframstillingsplass. Kullgropfeltet ligger i området syd for Melset og Øvrestølen.