Kullgrop beliggende i relativt bratt nordøstvendt terreng ned mot E6; 35 m VSV for Eidsvolltunnelens nordre ende og ca 340 m nordøst for låven på Ås nordgarn. Kullgropa ligger i forholdsvis tett barskog, med en undervegetasjon av gress og mose. Undergrunnen består av stein og sand. Gropas yttre form er tilnærmet sirkulær, ca 5 m i diameter, men med voll kun mot nord og øst. Selve nedgravningen er rektangulær og måler 1,5x2,0 m. Gropa har en dybde på ca 0,4 m. Det ble påvist et markert kullskikt i bunnen av gropa.
Område med to steingjerder, en tjæremile og fire rydningsrøyser beliggende i tilknytning til eng og i utmark på østsiden av ÅS nordre, ca 60 m øst for tunet på gården. Terrenget faller slakt mot øst og både steingjerdene, tjærmila og rydningsrøysene ligger nedover i denne skråningen. I utmarka består vegetasjonan hovedsakelig av relativt åpen blandingsskog.
2 groper beliggende på en flate registrert som kullgroper i 2005. Sjaktet gjennom i 2007 og det viste seg at gropene var moderne, trolig fra perioden hvor området var tysk lager
Nyere tids kullmile beliggende i utmark, ca 100 m øst for E6 og 170 m nord øst for nordenden av Eidsvolltunellen. Mila ligger på nord-sør orientert høydedrag i tett granskog. Mila har en diameter på ca 12 m. Mot nord ligger det 5 stk groper rundt mila; ca 0,6 m dype. Mot sør er det ingen synlige groper.
Kullgrop beliggende i tett skog, ca 75 m øst for E6, og ca 350 m nord for Langveggbrudet. Kullgropa ligger på et nord-sør orientert høydedrag mellom E6 og Trondheimsveien. Vegetasjonen på stedet består av tett granskog, undervegetasjonen av lyng og mose. Kullgropa fremstår som en tydelig markert rektangulær nedgravning; 2,4x1,6 m. Dybde 0,7 m. Rundt gropa ligger det en sirkulær voll. Denne har en diameter på ca 5,7 m, og er tydelig mot sør, øst og vest. Grunnen på stedet består av berg og blokkstein, med lite løsmasser. Med jordbor ble det påvist en tydelig kullinse i bunn av gropa. Kull fra gropa er C-14 datert til 1170-1270 e. Kr.
Langstrakt haug, forholdsvis klart markert, men virker høyere enn den egentlig er pga at den ligger på en naturlig forhøyning i terrenget. Tydelig steinblandet, til dels store rundkamp spredt over haugens S-lige del. Rydningsstein i haugens S- og V-kant.Haugens N-lige del er noe avflatet. Her vokser syrin- og spireabusker i en ring. Minner om et lysthus, kan være hustuft? Ellers bevokst med store bjørketrær og et stort grantre. L NNØ-SSV ca 15m, br ca 7m, h ca 1-1,5m. Haugen kan være noe usikker som fredet kulturminne.
Det vart grave 11 sjakter av varierande storleik innafor plangrensene. Sjaktene 9 og 10 strekk seg langs vegtraséen som er planlagt over innmarka på Tofte gnr. 196 bnr. 4 og 5. Vegtraséen er planlagt å komme inn att på eksisterande veg ved Bedehuset i nordaust. På Tofte gnr. 195 bnr. 2, vart sjakt 11 lagt. Sjaktene 1 - 8 ligg i den sørlege delen av planområdet. Alle sjaktene her ligg på Kvitavoll gnr. 198 bnr. 2, unnateke sjakt 7 som òg strekk seg inn på bruk 1. Samla sett er sjaktene på mellom 3 til 4,5 meter breie og lengda varierer frå 15,5 meter til 85 meter. Planarealet som ikkje fylgjer eksisterande vegtrasé utgjer ei lengd på ca 750 meter. Med ei breidd på 20 meter utgjer dette ca 15 dekar. Det opna arealet er på 1291,5 kvadratmeter, dvs. at vel 8,6 prosent av planarealet er opna og undersøkt. Innafor planområdet vart det avdekka busetnads- og aktivitetsspor frå yngre steinalder, bronsealder, eldre jernalder og tidleg mellomalder. Det er relativt tett med strukturar i sjaktene 1, 3, 4, 5 og 7, medan spora i sjakt 1 og 6 er få. Sjaktene 8, 9, 10 og 11 er funntomme. Grunntilhøva i området er gode, og då spesielt i sjaktene nord for grusvegen på Kvitavoll. Dei registrerte strukturane er derfor godt synlege i undergrunnen. Det er om lag fritt for stein på dei avdekka flatene. Det meste av stein som er påvist her er i tilknyting til strukturar. I den første registreringsperioden var det sterk sol, og dette gjorde arbeidet med å identifisera strukturar vanskeleg og talet på nedgravingar i sjakt 1, 2 og 3 er nok høgare enn det me har klart å finna. På Kvitevoll er det til saman avdekka 166 strukturar. Dette dreiar seg om veggriller, veggvoller, stolpehol, eldstader og kulturlag etter hus. I tillegg er det avdekt kokegroper, åkrar og ardspor, og ei moglege grav. Det vart funne fleire skår av asbestmagra keramikk og annan keramikk, samt flint- og rhyolittavslag i, og i tilknyting til strukturar. Det vart òg funne ein brynestein. Fleire av veggrillene, veggvollane og stolpehola viser tydeleg eit system som gjer at me kan identifisera spor etter fleire hus. Strukturane ligg i ein konsentrasjon, der det er råd å identifisera fire til fem hus. Fire av desse huskonstruksjonane er sikre. Nord for grusvegen, i sjakt 1, 2, 6 og 7, ligg to huskonstruksjonar om lag parallelt over for kvarandre. Her er òg i tillegg til veggriller og stolpehol funne spor etter steinpakningar som må tolkast som veggvollar. Orienteringa på desse to huskonstruksjonane er om lag aust ¿ vest. Sør for grusvegen er det i sjakt 3 og 4 påvist spor etter ein sikker huskonstruksjon som er orientert aust ¿ vest, medan det i sjakt 5 er funne spor som kan tyde på at det ligg endå eit hus her. Sistnemnde ser ut til å være orientert nord ¿ sør. I tilknyting til huskonstruksjonane vart det mellom anna funne keramikkskår, bryne/meisel og avslag i flint og rhyolitt.
Kullgrop og kullmile beliggende i åpen granskog rett sør for fotballbane, og ca 70 vest for E6. Området ligger på en flat sandmo kun 50 nordvest for R96500.
2021: i forbindelse med hogst ble kullmila kartfestingen endret og enkeltminnene gitt geometri.
Nyere tids kullmile beliggende i utmark, ca 150 m vest for E6 og 230 m nord for fotballbane. Mila ligger i åpen blandingsskog, er tydelig markert og omgitt av 7 stk, store groper med en dybde på ca 0,8 m. Mila har en diameter på ca 18 m.